Flinke elever må bli flinkere – Til hva?

Ifølge PISA-undersøkelsen har Norge mange flinke elever, men vi har et for stort antall som presterer lavt. Variasjonen er også svært stor – mellom skoler og innad på skoler. Vi skiller oss ut i forhold til andre land ved at vi ikke evner å heve dem med lave faglige resultater (pdf) (se side 192). Her ligger vår hovedutfordring.

Samtidig kan vi bli flinkere med de flinke. For et år siden ble jeg invitert av et politisk parti til å snakke om hva som fremmer elevers faglige læring. Forskning er relativ entydig. De lærere som bygger gode relasjoner til sine elever, håndterer sin klasse ryddig og forutsigbart samt tilrettelegger i forhold til elevens forutsetninger bidrar til økt læringsutbytte. Tillit, anerkjennelse og positivt fokus er nøkkelbegreper.

Flere av tilhørerne oppfattet at jeg primært snakket om de svake elevene, noe de ga uttrykk for. Jeg mener vi skal være krystallklare på at flinke elever definitivt fortjener, har krav på og utbytte av å bli vist tillit, samt lagt til rette for på best mulig måte. Nettopp fordi forskning viser at dette også er de grunnleggende drivkreftene for deres læring.

Det ser ikke ut til at nivådifferensiering befrukter disse elevenes læring i særlig grad. Samfunnet, nasjonalt og globalt, fordrer at ulik kompetanse pulserer blant mennesker med ulik bakgrunn og varierende ferdigheter.
Avskjærer vi flinke elever fra sosial og faglig interaksjon med andre elever så øver vi dem ikke i å la andre mennesker dra nytte av den ressurs de representerer.

En slik avstumpet læringsarena fortjener de ikke.

Et mer åpent spørsmål er om flinke elever foreligger eller om de skapes. Forskjeller mellom skoler og lærere indikerer at vi ikke kan utelukke det siste som en mulighet.

Flinke elever må bli flinkere – Til hva?