Lærere, snakk om det som er annerledes!

I Rom for læring nr 2 er det en artikkel som heter «Hvorfor er det viktig å innformere?». Den handler om at det er viktig å snakke om det som er annerledes i en klasse.

Psykologene Stine Meløy og Kristin Billaud Feragen forteller i artikkelen at forklaringer skaper større forståelse og normaliserer situasjonen. Barn merker lett at noe er annerledes, hvis de vet hva problemet er, bli det lettere å akseptere.

I vår klasse finner vi slike situasjoner. Det er flere elever som har støtteundervisning og assistent, men vi vet ikke hvorfor. Det er også elever som kommer med små lapper, men alt er hemmelig.

Vi har en venninne som har sterk grad av dysleksi. Vi vet at hun er dyslektiker fordi hun er venninnen vår, men det har aldri blitt nevnt i klassen. Eleven har tilgang til å bruke PC, men hun bruker den ikke fordi da føler hun seg dum som er den eneste i klassen.

Informasjon gir trygghet, og kan hjelpe elevene med vanskeligheter, slik at de silpper å bruke mye energi på å skjule det de sliter med. Da konsentrerer de seg mer om undervisningen. Når vi vet mer om hverandre, er det lettere og bli ordentlig kjent, og vi vil mest sannsynlig få bedre og mer respekt for hverandre.

Elevene med utfordringer vil bli mer inkludert i klassen hvis medelevene er informert.

8. klassingene Rikke Jensen Moth og Sunniva Vold har meninger om hva som er viktig for å skape godt læringsmiljø i klassen

Skrevet av Rikke Jensen Moth (13 år) og Sunniva Vold (13 år) fra 8.klasse på Mellomhagen ungdomskole, Larvik

Jobbdag på Lillegården Kompetansesenter, Porsgrunn

Lærere, snakk om det som er annerledes!

Gode og dårlige skoler

Jeg snakket nylig med en lærer som fortalte om hvordan han og kollegaen underviste 40 førsteklassinger i samme klasserom. I løpet av februar var alle elevene i gang med å lese. De brukte blant annet en del stasjonsundervisning hvor elevene arbeidet i grupper.

I en ny forskningsrapport, som avdekker forskjellene på god og dålig skole, slakter skoleforsker og pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark, de nye undervisningsformene i åpne skoler.

Læreren i første klasse er enig med Nordahl og en sterk motstander av baseskoler, men han opplever at to erfarne, samkjørte lærere som kjenner elevene godt, kan undervise store grupper og bruke moderne undervisningsformer. Men, det er et poeng å være to. Når den ene læreren snakker, er den andre i klasserommet og løser stille opp i problemer før de får utvikle seg.

– Vi planlegger dagene slik at vi kan trives, forteller læreren. Det betyr at både vi og elevene må ha ro til å arbeide. Førsteklassingene har fra dag en lært at i klasserommet arbeider man. Reglene er tydelige og klare, det samme er belønningssystemet for god oppførsel.

Lærerens opplevelser i denne førsteklassen bygger opp under Nordahls funn. Forskeren sier at «Det er en klar sammenheng mellom hvordan skolehverdagen organiseres og gjennomføres, og elevenes atferdsproblemer og skoleprestasjoner», (Dagsavsien)

– Det morsomme med førsteklassinger er at de er lette å forme, sier læreren. De tror det skal være slik på skolen. Det er verre når de kommer i 5. klasse.

Læreren er viktig. Forskning viser at det ikke er klassestørrelsen det kommer an på om elever lærer eller ikke, men lærerens relasjon til elevene. Men, det hjelper å legge forholdene til rette slik at de fleste lærere kan gjøre en god jobb, ikke bare de dyktigste og mest erfarne. Det viser Thomas Nordals rapport og suksesshistorier fra skolen.

Gode og dårlige skoler

420 deltakere på nordisk LP-konferanse

«Forskningsbasert viten – vi gjør det som virker». Det var den ambisiøse tittelen på den første nordiske konferansen om læringsmiljø og pedagogisk analyse, 30. og 31. oktober på Hamar.

420 danske og norske, lærere, skoleledere, skoleeiere og PP-rådgivere møttes for å utveksle erfaringer etter to år med LP-modellen, og i tillegg få ny faglig oppdatering.

Deltakerne fikk et tettpakket program med forelesninger fra skolepolitikere, dekaner og professorer.
Det mest spennende var parallellsesjonene hvor praktikere og forskere la fram resultater fra forskning og erfaring med LP-arbeid. Særlig interessant var det å kunne sammenligne implementering av LP-modellen i norske og danske skoler.

Temaene som ble presentert i parallellsesjoner:

  1. Skoleledelse og utviklingsarbeid i skolen
  2. Veiledning til skoler og lærergrupper som arbeider med LP-modellen
  3. Pedagogisk analyse
  4. Arbeid i lærergrupper
  5. Klasseledelse
  6. Relasjoner i skolen
  7. Kompetanseheving hos skolens profesjonelle
  8. Classroom management

Komplett program med sammendrag av alle presentasjonene finnes i programboken (pdf).

420 deltakere på nordisk LP-konferanse

Hva fører til læring?

Det er tre lærerkompetanser som er spesielt betydningsfulle for elevenes læring. Dette viser en systematisk kunnskapsoversikt som Kunnskapsdepartementet har fått laget, over hvilke kompetanser hos lærere som fører til læring hos barn og unge.

Sosial kompetanse
(relasjonskompetanse): Elevaktivering, elevmotivering og evnen til å ta hensyn
til ulike elevforutsetninger bidrar til økt læringsutbytte

Ledelseskompetanse: Tydelig ledelse av undervisningsarbeidet og evnen til å gi elevene ansvaret for å opprettholde og utforme regler

Didaktikkompetanse: Høyt faglig nivå kombinert med evnen til å formidle faget

Kunnskapsoversikten er utarbeidet av Danske Clearinghouse for Uddannelsesforskning. Rapporten anbefaler Kunnskapsdepartementet å gi de tre overstående kompetansene en sentral rolle i den norske lærerutdanningen.

For å utarbeide kunnskapsoversikten har forskerne gjennomgått mer enn 6000 pedagogiske og utdanningsvitenskaplige studier. Ved hjelp av en systematisk utvelgningsmetode har man kommet frem til 70 studier som er vurdert egnet til å si noe om hvilke kompetanser hos lærere som er spesielt viktig for elevenes læring.

Hva fører til læring?

Kan ikke forsvare å ta ungdom ut av ordinær skole

”Vi kunne ikke lenger forsvare å ta ungdom ut av ordinær skole, la dem ha det fint i et alternativt skoleopplegg i ungdomsskolen, for så å se dem droppe ut av videregående. Det viser seg at de som sliter seg igjennom ordinær ungdomsskole har større sjanse for å klare seg videre i livet, enn de som får deler av skolegangen i alternative tiltak”, sier lederne for Læring og Oppvekst i Larvik kommune.

Media framstiller gjerne alternative skoletiltak om svært positive. Journalisten intervjuer elever og lærere som forteller hvor bra de har det. Det er få elever på hver lærer og de gjør hyggelige ting sammen. Det er ingen tvil om at disse elevene har det bra. Det journalistene ikke skriver om, er hvordan det går med elevene når de skal tilbake til videre opplæring.

Kan ikke forsvare å ta ungdom ut av ordinær skole

Smågruppebaserte opplæringstiltak

En ny rapport som tar for seg kartleggingsundersøkelsen av smågruppebaserte opplæringstiltak i og utenfor norske ungdomsskoler, blir lansert om få dager. Kartleggingen, som Lillegården kompetansesenter gjennomførte i desember 2005 på oppdrag av Utdanningsdirektoratet, avdekket interessante forhold i vår «inkluderende» skole. Seniorrådgiverne Hanne Jahnsen, Svein Nergaard og Sandra Val Flaatten har i etterkant av kartleggingen skrevet rapporten: I randsonen Forekomst og organisering av smågruppetiltak for elever på ungdomstrinnet som viser problematferd og lav skolemotivasjon. Rådgiverne har lang erfaring fra arbeid med alternative skoler noe som gjør rapporten interessant å lese. Så snart Ut. dir. slipper rapporten legges det ut mer stoff på Lillegårdens nettsted.

Smågruppebaserte opplæringstiltak