Kapittel 9a i opplæringsloven foreslås endret

011112_mb_356Hvor lang tid tar det før endringer i lovverket nedfeller seg i profesjonell praksis, eller hos folk flest for den saks skyld? Det er et spørsmål som kan være aktuelt nå når Djupedalutvalget har avlevert en innholdsrik utredning: Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. (NOU 2015:2) Det forslås   lovendring av Kapittel 9a i Opplæringsloven.

Bruheims dikt summerer godt opp hele utredningens innsats med å gi bakgrunnsstoff, foreslå tiltak for å bekjempe mobbing, trakassering og krenkelser i skolen, og begrunne med kunnskap om hvordan bygge gode læringsmiljø for alle elevene:

.»..Det er så mangt i livet du ventar deg og vil. Men meir enn det å vera, er det å høyre til».

Utredningen kan brukes som et oppslagsverk. Her er det fyldig med aktuelle og ferske referanser som kan studeres dypere for fagmiljøene innen skole og utdanning. Det handler om å gjøre skolen til et bedre sted å være for alle elever. Alle skal høre til!

Kapittel 9a i Opplæringsloven er diskutert og tolket gjennom årene. Paragrafen kalles ofte Elevenes arbeidsmiljølov. Når den nå foreslås endret er det fordi det uttrykkes fra mange hold en sterk bekymring for elevenes rettssikerhet. Elevenes rettigheter blir ikke i stor nok grad oppfylt idag, står det svart på hvitt. Håndhevingen av Opplæringsloven skal styrkes.  Barneombudet kan få en myndighet til å vedta sanksjoner der det viser seg at klager fra elever og elevers foresatte ikke er hørt. Det foreslås at en uavhengig Skolemiljøklagenemd skal opprettes – og den skal behandle slike vedtak fra Barneombudet. Alt dette for å gjøre tiden kortere for de elevene det gjelder, og for å gjøre saksbehandlingen smidigere. Del 4 i utredningen presenterer forslagene. Endring av Kapittel 9 a er ett av disse.

Det var diskusjon i Stortinget da Opplæringsloven fikk denne paragrafen. (Innst.O.nr. 7 (2002-2003).  §9a – 1 gir alle elever en individuell rett til et godt psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Vi vet at et trygt psykososialt miljø er en forutsetning for læring samtidig som det også er et mål i seg selv. Utvalget foreslår å løfte fram elevenes plass  i en hel skolekontekst tydeligere enn i dag. Det har vært brukt svært mange forskjellige beskrivelser av hvordan læringsmiljøet/skolemiljøet for alle elever skal/må/bør utvikles til å bli et trygt/ godt psykososialt miljø,  en individuell rett,  –  nå foreslås det at det må lages en formulering som kan gjelde, og som kan brukes i alle sammenhenger. Fordi når det brukes så mange forskjellige ord og begreper blir det uklart hva målet er. De foreslår blant annet at ordet læringsmiljø i loven blir til skolemiljø.

Det er nødvendig med bedre rettsvern for elevene gjennom et tydeligere regelverk med effektive klage- og tilsynsordninger. Og utvalget peker på at en av grunnene til at loven ikke er god nok på dette punktet er at skoleiere, skoler, foreldre og elever ikke har kjennskap i tilstrekkelig grad, eller kanskje heller ikke forståelsen av det som står i kapittel 9a. Elever og foreldre må få informasjon om sine rettigheter – utvalget ønsker at 9a endres slik at den får større gjennomsklagskraft og kan  brukes mer direkte i praksis.

Da Åsa Gruda Skard og Magne Raundalen snakket til det norske folk gjennom den ene TV-kanalen vi hadde «i gamle dager» som 1970-tallet er,  om  barndommens betydning for utviklingen av et voksent menneske, om at vold mot barn var ulovlig, og straffbart fra 1972,  innebar det en kraftig og virksom folkeopplysning som skapte god debatt og dermed kjennskap og forståelse til lovens ordlyd. Å forsvare fysisk straff overfor barn idag gjør ingen. Men hva med kunnskapen vi har om at så altfor mange barn hver dag gruer seg til en vanskelig skoledag?  Hvordan nå fram til alle med budskapet i §9a i Opplæringsloven?

Kirsti Tveitereid

Publisert i I nyhetsbildet, Inkluderende opplæring, Læring, Læringsmiljø, Mobbing | Legg igjen en kommentar

Teori og praksis på ungdomstrinnet

011112_mb_1320«Jeg setter pris på en fagbok som er rett på sak!»

Jeg har snakket med en lærer på ungdomstrinnet om hva det er som får han til å like en god fagbok i pedagogikk. Anders har vært i ungdomstrinnet siden slutten av 90-tallet, og har vært gjennom mange endringer, mange skoleutviklingsprosjekt, mengder av kurs og annen form for faglig oppdatering med teorier om læring og undervisning. Og han gjentar:

«Jeg vil rett på sak. Og jeg setter pris på at det jeg leser er praktisk. Jeg hopper over om det blir for mye begrunnelser i starten. Ser på konklusjoner og går tilbake derfra. Hvordan begrunner vi dette kan jeg lese etterpå. Jeg er litt utålmodig av type. Jeg legger boka vekk om den ikke er praktisk. Grunnpedagogikken har jeg jo»

«Jeg stoler på at noen vet mer enn meg. Jeg spør dem når jeg har behov for det. Da er jeg motivert for å lære mer. Det er akkurat når du står oppe i en situasjon eller en tilstand at du er mottakelig for råd»

Kan teori gi bedre mestring?

Læringsmiljøsenteret arbeides det nå i samarbeid med flere fagmiljø med et stort forskningsprosjekt hvor en sentral målsetting er å finne ut hvordan lærere omsetter forskningsbasert kunnskap til praktisk handling i klasserommet. CIESL heter det, med undertittelen Klasseleiing – Teori til praksis, oppstart i 2014. Prosjektet har nettsider som holder deltakerne og alle andre interesserte oppdaterte på det som skjer av aktiviteter. Ambisjonene om å nå ut til praksisfeltet er store, og derfor er nettopp det å publisere i form av bøker og i tidsskrift som skoleledere og lærere abonnerer på og får i postkassen, vesentlig. Resultat skal også publiseres i internasjonale vitenskapelige tidsskrift slik forskning alltid spres og deles i fagmiljøene.

Gap mellom teori og praksis?

Men hvordan er det med forholdet mellom teori og praksis? Ida Katrine Riksaasen Hatlevik leverte sin doktoravhandling ved Høgskolen i Oslo og Agder rett før jul, den het: Meningsfulle sammenhenger. En studie av sammenhenger mellom læring på ulike arenaer og utvikling av ulike aspekter ved profesjonell kompetanse hos studenter i sykepleier-, lærer- og sosialarbeiderutdanningene.

Hatlevik klargjør:

  • Profesjonell kompetanse innebærer mer enn tilegning av akademisk kompetanse
  • Profesjonell kompetanse innebærer også praktiske ferdigheter og dømmekraft
  • Relevansen for praksisfeltet bør alltid stå sentralt i en profesjonsutdanning

I hvilken grad er teoretisk kunnskap viktig er en av Hatleviks 4 problemstillinger. I avhandlingen framheves det at når studenter opplever at det er meningsfulle sammenhenger mellom på den ene siden innholdet i forelesninger og litteratur, og på den andre siden tidligere erfaringer og framtidig nytte, så virker det motiverende. Da får de lyst til å lære mer, og til å omsette kunnskapen i praksis. Det er en sammenheng mellom teorien og det erfarte. Det må vel kunne overføres til den lærende lærer i praksis? Til min ungdomstrinnlærer Anders?

Et siste spørsmål til han fra meg om å lese faglitteratur innen pedagogikk var slik:  Mener du at pedagogikkboka eller fagartikkelen er for krevende i arbeidshverdagen?

«Tja, hvis du ikke elsker å faglig oppdatere deg hele livet gjennom lesing da. Det klarer jeg ikke. Det å være lærer i er like stressende som å være frontlinjesoldat i hæren sies det. Vet ikke helt hvordan det er å være frontlinjesoldat, men det er faktisk slik at 6 timer med klassen kan sende deg helt ned i kjelleren. Det er slitsomt. Ville ikke tatt opp en bok da. Ja, jeg mener det krever mye og det tar tid. Ikke minst. Og det er ikke satt av noe tid til slikt innenfor vår arbeidsplan. Jeg klarer ikke å være et slikt supermenneske.»

«Jeg får jo bladet Utdanning i posten. Men jeg går sjelden videre fra en artikkel der til den boka de skriver om. Jeg må ikke dypt inn i Hattie hvis jeg føler at det funker med å lese den korte omtalen i Utdanning. «

Så da er det vel slik at når en lærer mener at teorien, det en leser av fagstoff og kunnskapen er relevant – så har det ikke å gjøre med at relevans i seg selv er en egenskap ved teorien og forskningen – men at relevans er noe som skapes ved at kunnskap brukes – slik Hatlevik sier i intervjuet på forskning. no ?

Det er fortsatt mye å undersøke om forholdet mellom teori og praksis!

kirsti.tveitereid@uis.no

Publisert i Forskning om skolen, Klasseledelse, Lærere, Lærerutdanning, Ungdomsskolen | Legg igjen en kommentar

Likestilling i barnehage og skole – er det viktig tema i dag?

CRW_8145Har vi ikke likestilling? Et spørsmål alle vet svaret på: Likestilling har vi i større grad enn de fleste andre land i verden, men likestillingen kan bringes videre på svært mange områder, vi er ikke i mål. Det er et tema som aldri blir uaktuelt. Kunnskapsdepartementet har nettopp arrangert et innspillsmøte der temaet var Likestilling, oppvekst og utdanning, der  særlige aktuelle tema ble drøftet:

  • Kjønnsbalansen i barnehage og skole
  • Mestringsforventning til gutter og jenter, hvordan står det til med den?
  • Hvordan forskes det på kjønn og likestilling? Kjønn i seg selv forklarer lite
  • Hvordan foregår rådgivning og karriereveiledning?
  • Behov for nye kampanjer som GNIST og GLØD for rekruttering til skole og barnehage
  • Internasjonale studier på feltet

Relevant litteratur og forskning på området har vi nettopp fått både for barnehagen og for skolen, det kan være vel verdt å gjøre seg kjent med aktuelle og kanskje nye problemstillinger på området:

BARNEHAGE OG LIKESTILLING

KnøttetOpheim, V., E. Waagene, K.V. Salvanes, C. Gjerustad og S. Holen (2015). Hvem skal trøste Knøttet – hvem kan endre mønsteret?  Statusundersøkelse – Likestilling i barnehagen. Oslo, NIFU (Rapport 30/2014)

Rapporten finner at det ikke arbeides verken spesielt praktisk eller konkret med å skape et likestillingsfremmende miljø i barnehagene. Temaet tas for gitt kan det virke som. NIFU har spurt styrere i barnehger over hele landet, og intervjuet mange – både styrere, ansatte, og studenter. Alle ønsker seg flere menn i barnehagen, men det er ingen automatikk i at en høyere andel menn i barnehagen gir et større fokus på likestilling mellom kjønn  – verken i et barneperspektiv eller et voksenperspektiv.

SKOLE OG LIKESTILLING

Kjonnsforskjeller-i-skoleprestasjoner-R5-14-w278Backe-Hansen,E., K. B: Walhovd og L.Huang(2014). Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. En kunnskapsoppsummering. Oslo, NOVA (Rapport 5/2014)

Her presenteres forskning fra 2008 til idag om årsaker til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Hensikten har vært å beskrive viktige resultater fra nyere forskning og   kort diskutere mulige tiltak. Mye tyder på at det viktigste man kan gjøre for å redusere kjønnsforskjeller i skolen , er å utvikle en inkluderende skolekultur kombinert med tydelig klasseledelse, hvor både gutter og jenter får utnyttet sitt potensiale for å lære. Jentene ser fortsatt ut til å gjøre det relativt bedre enn gutter med økt alder. Studier av norske skolebarn peker i samme retning. Når det gjelder feminisering av skolen, eller betydningen for gutters prestasjoner av en overvekt av kvinnelige lærere, har forskerne på NOVA ikke fått bekreftet en antakelse om at flere kvinner i utdanningssystemet er til ulempe for guttene. Tvert i mot kan jentenes bedre karakterer blant annet forklares ved at jenter som gruppe er bedre på selvregulering og bedre sosialt tilpasset enn gutter som gruppe.

NY LIKESTILLINGSMELDING –  2015

Det arbeides med en ny Likestillingsmelding fra Regjeringen. Det er  Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som er utgiver, men de fleste departement deltar og  Målet med  Likestillingsmeldingen 2015 er å

«…styrke likestillingen og skape et bedre diskrimineringsvern for alle. Et samfunn der vi ikke diskriminerer, er en forutsetning for likestilling og like muligheter»

 

kirsti.tveitereid@uis.no

 

 

Publisert i Barnehager, Bokomtaler, Forskning om skolen, Inkluderende opplæring, Læringsmiljø | Legg igjen en kommentar

Mobbing – ikke aktuelt i barnehagen?

 

Mobbing i barnehagen

Helgesen, M.B. (red.)(2014). Mobbing i barnehagen; Et sosialt fenomen. Oslo, Universitetsforlaget

Forklarer du erting i barnehagen med at barn som blir ekskludert ofte er litt «annerledes»? Er barnehagebarn for små til å mobbe? Kan små barn bevisst fryse ut andre små barn? Det kan virke som om forskningen om dette lever et liv litt unna de mange meningene om fenomenet når det gjelder barnehagen.  Forskning slår fast at små barn kan ekskludere andre fra aktiviteter og lek, og at de også forstår at disse handlingene kan såre andre. Slike funn har vi vondt for å godta, det må være derfor debatten til stadighet dukker opp.

I nr 4/2014 av tidsskriftet Barnehagefolk skriver  Mai Brit Helgesen fra Universitetet i Tromsø blant annet om den danske mobbeforskeren Dorte Marie Søndergaard som forstår mobbing som sosiale prosesser, og som vil ha fokus på gruppen barna er med i. Mai Brit Helgesen har også vært redaktør for en bok jeg vil tipse om, en bok som vil kna litt på definisjonene av mobbing:

«Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen» (Erling Roland)

Boken står ikke i motsetning til forskningen og definisjonen, men vektlegger å se på hvordan grupper fungerer, hvordan gruppekulturer blir til og hva som skjer i gruppeprosesser framfor å fokusere på enkeltbarns karaktertrekk og mangler. Når mobbing i barnehagen skjer blir det viktig å  involvere  flere enn den som mobber og den som blir mobbet, det vesentlige er å se på hele gruppa disse er en del av. Da kan mye skje mener forfatterne av boken. Redaktøren har selv skrevet flere av kapitlene i boken, og med seg har hun Ingrid Lund, Ditte Dalum Christofferesen, Kit Stender Petersen og Marit Økland Kristensen. Les innholdsfortegnelsen og bli nysgjerrig!

De mange artiklene har et felles mål, de vil nå  fram til de som arbeider i barnehagen og til foreldre som ønsker å lese om fenomenet og gi beskjeden:  Ved å flytte fokus fra det enkelte barnet som bærer av et problem og istedenfor rette blikket mot de sammenhengene barnet befinner seg i kan vi bedre både forstå og handle.

Les om Dorte Marie Søndergaard ved Aarhus Universitet 

Har du lyst til å lese mer fra artikkel eller bok, ta kontakt med  Kirsti.tveitereid@uis.no

Publisert i Barnehager, Bokomtaler, Mobbing | Legg igjen en kommentar

2014 på Læringsmiljøbloggen

I disse årsrapport-tider gir  Wordpress statistikk på hvor mange som leser Læringsmiljøbloggen og hva leserne våre liker best å lese om. Den suverene vinner når det gjelder tema handler om relasjonen lærer – elev. Så det skal vi skrive mye mer om i 2015!

Here’s an excerpt:

The concert hall at the Sydney Opera House holds 2,700 people. This blog was viewed about 33,000 times in 2014. If it were a concert at Sydney Opera House, it would take about 12 sold-out performances for that many people to see it.

Click here to see the complete report.

Publisert i Læringsmiljø | Legg igjen en kommentar

Den nye fastheten overfor barn og unge

Per Bjørn Foros og Arne Vetlesen, pedagogen og filosofen, hadde i går, 22.desember 2014 en kronikk i Aftenposten som gir oss noe å tenke på. De bringer opp temaet om hvordan den nye barneoppdragelsen ser ut til å være, og forklarer den inn i en sammenheng basert på velstandsutviklingen. En epistel  å lese ved juletider. For juletider er nå tross alt tiden for de store tankene om fellesskapet og verdiene, så da er det rom for denne artikkelen som samtaletema foreslår jeg!

Som reaksjon på autoriteter og autoritær oppdragelse kom noen etterhvert til å omgjøre opprøret som hadde startet med 68-generasjonen til at autoritetsmotstanden skulle handle om individets totale frihet, og troen på at penger kunne være middelet til å nå dette målet. Alt ble i grunnen snudd litt på hodet på slutten av det forrige århundret. I et oppdragelse- og dannelsesperspektiv betydde det blant annet en aversjon mot alle former for autoritet mener Vetlesen og Foros. Følgen blir at ingen har autoritet til å tillegge noe verdi eller postulere rett og galt overfor andre. Den enkeltes selvdannelse blir normen. Frihet handler i stor grad om å leve etter sine egenvalgte prinsipper eller «å være seg selv» som det heter i reality-tv. For skolen har dette ført til at kodene for autoritet og kunnskap har blitt uklare mener de. Men det betyr ikke at vi nå som en reaksjon på dette opprøret faller tilbake med et rop på lydighet uten annet formål enn lydighet overfor lærere og andre voksne uansett.

Angsten for oppdragelseFor noen år siden kom de to kronikkforfatterne med en bok som tar opp dette temaet i all sin bredde: Angsten for oppdragelse; Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse.

En ny fasthet

Har alle sannheter og moralske verdier blitt relative? Er fornuft det samme som nytte i dag? I kronikken i Aftenposten ser forfatterne en ny fasthet og en ny framtid for dannelse. De håper på at det skal bli aksept for å feile, at ikke den nye fastheten betyr lydighet overfor autoritære voksne. Å være en autoritet som voksen er noe ganske annet. En ny fasthet må bety at barn og unge skal kjenne seg trygge, at det skal bli en større aksept for å feile som individer, erfaringer som ikke bare er de mest vellykkede må få lov til å bli møtt med støtte og aksept. Fastheten må ha et formål!

«Vi ønsker å utvide fornuften og innlemme følelser og etikk igjen. Grekerne var inne på noe da de forsøkte å forene det sanne, det skjønne og det gode. Lengselen etter helhet har skapt mange blindspor, men det å samle fornuften må være et mål»

sier Per Bjørn Foros i et interessant intervju på nettstedet Salongen. Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettsted for filosofi og idéhistorie. Der skrives det om bøker, forskning og aktuelle debatter innen fagfeltet, som dannelse. Målet er å skape landets viktigste møteplass for filosofer, idéhistorikere og alle som er interesserte i disse fagene. Skolens folk skulle vel være i den kategorien? Nettstedet drives av en uavhengig redaksjon.

Det er et sted på nettet du kan ha det tenksomt  – om du ikke har noe annet å lese på i jula!

Med ønske om en fin juleferie fra Læringsmiljøsenterets fagblogg!

Kirsti Tveitereid

 

Publisert i I nyhetsbildet, Nettsteder, Skolen | Legg igjen en kommentar