Læringsmiljø i skolen

Roald Jensen har i boka “Tilpasset opplæring i en lærende skole” (Læringsforlaget 2006) utarbeidet en oversiktlig modell som synliggjør kompleksiteten i et læringsmiljø. Modellen viser en vid forståelse av Opplæringslovens bruk av begrepet. Det er en forståelse som inkluderer flere aspekter enn det som direkte angår konkrete læringssituasjoner.

Et læringsmiljø kan forstås som de faktorer som påvirker elevenes læring og samspillet mellom disse faktorene. Til grunn for denne modellen ligger et syn på læringsmiljøet som dynamisk og foranderlig.

– Et dårlig skolemiljø kan føre til helseproblemer for elevene og gi dårligere læring i skolen. Vi er ikke fornøyd med at halvparten av alle grunn- og videregående skoler mangler godkjenning av elevenes skolemiljø, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad i en pressemelding.

20% av grunn- og videregående skoler i Norge har kun midlertidig godkjenning av elevenes skolemiljø. 30% har unnlatt å svare på kartleggingsundersøkelsen som ministerne har tatt initiativ til. De mangler derfor godkjenning.

Saken er også omtalt på LOM, der du kan finne Veileder for skolemiljøutvalg og brosjyren Elevenes skolemiljø.

I et drøyt år har vi brukt digitale historier (digital storytelling) som en av våre formidlingsformer ved Lillegården kompetansesenter. Det kan f.eks. være en effektiv måte å fortelle om et prosjekt. Noen av historiene våre er publisert på YouTube. Blant annet denne om inkluderende opplæring i Georgia:

Læringsmiljø i skolen har kommet inn på listen over de 100 mest leste, norske WordPressbloggene. Foreløpig har den havnet på 79. plass, men vi håper selvfølgelig på å krype oppover etter hvert. Listen er hentet fra WordPress Magazine.

Innspillingen av filmen som skal brukes i forbindelse med LP-modellen er også omtalt på nettstedet til Lillegården kompetansesenter. Les mer: Informasjonsfilm om LP-modellen.

Film kan være en effektiv måte å illustrere et poeng, men det er ikke alltid like lett å finne en passende filmsnutt. Derfor har Lillegården kompetansesenter valgt å produsere en DVD som kan brukes i opplæringen i LP-modellen.

Elever og ansatte ved Brevik skole har sagt seg villige til å være skuespillere, og et professjonelt filmteam er hyret inn. I går var NRK-Telemark til stede under filminnspillingen. Velg “Filminnspilling på Brevik skole” i menyen under filmvinduet. Klippet vil kun være tilgjengelig i 2 uker.

Les også om saken:

• Porsgrunns Dagblad: Klasserommet ble filmsett.
• Varden: Skuespillere for en dag

Finnes det eksempler på skoler eller kommuner der samarbeidet mellom skole og barnevern fungerer godt? Dette er et stadig tilbakevendende spørsmål til Lillegården kompetansesenters fagbibliotek. Og det finnes selvfølgelig mange gode tiltak, mange gode samarbeidsmodeller og mye erfaring ute i landets kommuner. Men hvor kan en lese om samarbeidsprosjekt skole-barnevern, hvor finnes kontaktpersoner og gode ideer?

Noen aktuelle tips kan leses her:

I tidsskriftet Fontene nr. 2,2008 finnes en beskrivelse av et godt samarbeidsprosjekt i Lillehammer: Bygger trygghet i skolen. Smestad Ungdomsskole bruker forskjellige yrkesgrupper i det sosialfaglige teamet ved skolen. Skolen har både sosionom og barnevernpedagog som samarbeider nært med pedagogisk personale.

Videre har Barne-og likestillingsdepartementet nylig gitt ut et Erfaringshefte som heter Føre var og etter snar. Der presenteres prosjekt fra forskjellige kanter av landet, med tydelige opplysninger om kontaktpersoner etter hver presentasjon. Heftet har fokus på ungdom, gjenger og forebygging av kriminalitet, og noen av tiltakene har skolen og skoledagen som utgangspunkt.

Det samme departementet ga for noen år siden forskningsinstitusjonen NIBR i oppgave å følge kommuners arbeid med barn og unges oppvekstmiljø. Samarbeid mellom skole og andre aktører i kommunen  beskrives nøye i NIBR rapport 2005:104: Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljø 2002-2004

Finnes flere gode eksempler?

En likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring for alle er et overordnet prinsipp i dagens skole. Skolen skal ha rom for alle og lærerene må derfor ha blikk for den enkelte.

Jeg har skrevet 2 oppgaver tidligere i studiet ved Institutt for spesialpedagogikk som jeg har fått veldig bra karakterer på og som jeg linker til denne meningsytringen. Jeg vil dele det jeg har skrevet der i forhold til temaet jeg tar opp her.

• I den første oppgaven tar jeg for meg atferdsvansker og ser på forebyggende og reduserende tiltak i hjem og skole.
• I den andre oppgaven tar jeg for meg evaluering og ser på viktigheten av å gjøre kontinuerlige evalueringer innenfor dagens skole og den pedagogiske virke.

I de to oppgavene tar jeg opp andre mer spesifikke ting også som er med på å bedre dagens skole, bl.a.:

• lærerrollen
• læringsmiljøet
• gode relasjoner
• god kommunikasjon
• samarbeid skole-foreldre
• samarbeid skole-PPT

Skrevet av Trond Sveva, masterstudent ved ISP.

Les om masterstudentene som har praksis ved Lillegården kompetansesenter februar-mars 2008.

En hører mye snakk om i media, politikken, i hjemmene osv. at ”den norske skolen er så dårlig” og at en ikke har eller iverksetter noen tiltak eller grep for å bedre den. Men det vil jeg ikke si er helt riktig. Da har de ikke fulgt godt nok med på hva som er og blir gjort i dagens skole. En kan nok kanskje si at det ikke blir gjort nok. Men blir det noen gang det da? For det er alltid noen som vil forlange mer eller ikke syntes det blir gjort nok.

Slutt med den sytingen og bli heller med på å bidra til forbedring, ingen ting blir gjort av seg selv! Kanskje vi alle må gå i oss selv å se på hva er det jeg bidrar med, er det til forbedring eller bare syting og forverring. Det er kanskje ikke nok at det er bare skolen som må gjøre noe, men at vi alle må være med å bidra for at vi skal få til en forbedring i skolen.

Mye bra blir gjort i dagens skole. Det finnes tiltak, modeller og annet som er med på å bidra til forbedring, men det er jo slik i dagens samfunn at vi hører bare om det som ikke er bra. Det handler om å gjøre det som virker og slutte å gjøre det som vi vet på forhånd ikke virker, men som ofte blir iverksatt. Jeg vil utfordre lærere, skoleledelse, PPT, kompetansesentrene, foreldre, politikere og myndighetene til å se på ”Hva er vi flinke til” og ”Hva er det vi får til som er bra”. Hadde vi klart det ville vi ha kommet veldig langt.

Her ligger det mange og store utfordringer og ikke minst ansvar for alle i samfunnet for å kvalitetsutvikle undervisningen og å heve kunnskapen og kompetansen til alle som jobber med, innenfor og opp mot dagens skole.

Skrevet av Trond Sveva, masterstudent ved ISP.

Les om masterstudentene som har praksis ved Lillegården kompetansesenter februar-mars 2008.

Kunnskapsløftet er ment som et program for å bedre dagens skole og skoleutviklingen på en helhetlig måte. For å bedre skoletilbudet til alle elevene. Det er elevene, læreren og læringsprosessene som står i sentrum i kunnskapsløftet.

Organisatorisk er det lagt sterke føringer sentralt og kravet er at skoleeierne forplikter seg til å være med å spre kunnskap fra prosjekt som gjennomføres. Verktøy som blir utviklet sentralt og i kompetansemiljøa, skal plantes og brukes lokalt. Alle prosjekt skal baseres på forskning, både teori og i praksis ved å være koplet mot et eksternt kompetansemiljø. Skoleutviklingsprogram blir administrert og fulgt opp av Utdanningsdirektoratet.

Det overordna målet med et slikt nasjonalt system er å medvirke til kvalitetsutvikling på alle nivå i grunnopplæringa, med sikte på tilpasset opplæring og bedre læringsutbytte for hver enkelt elev.

Det er definert tre klare krav til kunnskapsløftet:

• Skoleeierne være aktive og involvert i porsjektene.
• Prosjektideen skal forankres bredt på hver enkelt skole.
• Prosjektene skal knyttes til seg et eksternt kompetansemiljø som sikrer både pedagogisk og organisatorisk utvikling.

Det er noen overordna forutsetninger for å lykkes med dette arbeidet. Skoleeierne må ha evne og vilje til å organisere prosessene slik at lærerne, instruktørene og lederne opplever at det dekker behova deres. Opplæringsloven § 13-10 forplikter skolene og skoleeierne til å følge opp og få til dette.

For å fremme lærings og utviklingsprosessene i skolen er det noen sentrale organisatoriske forutsetninger som må være på plass:

• Lærerne og skoleeierne må engasjere seg.
• De som leder utviklingsarbeidet, må ha innsikt i lærings- og utviklingsprosesser.
• Utviklingsarbeidet må settes i sammenheng med andre endringsprosesser på lærerstedet.
• Det må være ekstern faglig støtte.

Opplæringsloven støtter oppunder dette, i § 9-1 står det: Hver skole skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Dette er tiltak som myndighetene, politikerne og Utdanningsdirektoratet har iverksatt for å bedre dagens skole.

Skrevet av Trond Sveva, masterstudent ved ISP.

Les om masterstudentene som har praksis ved Lillegården kompetansesenter februar-mars 2008.