Category Archive

Det er tre lærerkompetanser som er spesielt betydningsfulle for elevenes læring. Dette viser en systematisk kunnskapsoversikt som Kunnskapsdepartementet har fått laget, over hvilke kompetanser hos lærere som fører til læring hos barn og unge.

Sosial kompetanse
(relasjonskompetanse): Elevaktivering, elevmotivering og evnen til å ta hensyn
til ulike elevforutsetninger bidrar til økt læringsutbytte

Ledelseskompetanse: Tydelig ledelse av undervisningsarbeidet og evnen til å gi elevene ansvaret for å opprettholde og utforme regler

Didaktikkompetanse: Høyt faglig nivå kombinert med evnen til å formidle faget

Kunnskapsoversikten er utarbeidet av Danske Clearinghouse for Uddannelsesforskning. Rapporten anbefaler Kunnskapsdepartementet å gi de tre overstående kompetansene en sentral rolle i den norske lærerutdanningen.

For å utarbeide kunnskapsoversikten har forskerne gjennomgått mer enn 6000 pedagogiske og utdanningsvitenskaplige studier. Ved hjelp av en systematisk utvelgningsmetode har man kommet frem til 70 studier som er vurdert egnet til å si noe om hvilke kompetanser hos lærere som er spesielt viktig for elevenes læring.

– Et dårlig skolemiljø kan føre til helseproblemer for elevene og gi dårligere læring i skolen. Vi er ikke fornøyd med at halvparten av alle grunn- og videregående skoler mangler godkjenning av elevenes skolemiljø, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad i en pressemelding.

20% av grunn- og videregående skoler i Norge har kun midlertidig godkjenning av elevenes skolemiljø. 30% har unnlatt å svare på kartleggingsundersøkelsen som ministerne har tatt initiativ til. De mangler derfor godkjenning.

Saken er også omtalt på LOM, der du kan finne Veileder for skolemiljøutvalg og brosjyren Elevenes skolemiljø.

NEI, mener de fleste av de spurte lærerne i en nylig offentliggjort spørreundersøkelse fra TNS Gallup. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Hva betyr dette for norsk skoleforskning? Hvordan formidles nye forskningsresultater?

De fleste lærerne som har svart på undersøkelsen mener at de kan være gode lærere uten å følge med på, eller å nyttiggjøre seg av, forskningsresultater innen pedagogikk. Begrunnelsen for det er at forskning er for abstrakt. Og at den ikke passer inn i skolens arbeidsmetoder.

En utfordring til all spennende skoleforskning! 

Et annet tankekors i undersøkelsen er at svært få av de spurte lærerne sier de har hatt noen kontakt med forskere i forbindelse med sitt arbeid som lærer det siste året. Hvor er det blitt av Kunnskapsløftet  og satsing på læreren som den viktigste faktoren for økt læring? 

Se mer om undersøkelsen på  Kunnskapsdepartementets nettsider

Redaktøren for nettstedet LOM på skolenettet har lest seg gjennom partiprogrammene og funnet omtaler og visjoner for norsk skole. Spennende lesning. Hva tenkes det på - mer tid, mer bevegelse, mer matematikk, mer eller mindre inkludering? En ting er sikker, det er forskjellige meninger der ute om hvordan skolen kan bli best for alle!

I 2003 fikk elevene i grunnskolen sin egen arbeidsmiljølov da Opplæringslovens kapitel 9a, Elevenes skolemiljø, trådte i kraft. To år etter ble det krav om skolemiljøutvalg ved alle grunn- og videregående skoler. Miljøutvalget skal sikre deltakelse fra elevene, foreldrene, skolen og de tilsatte i arbeidet med skolemiljøet. Nå har Utdanningsdirektoratet utarbeidet en praktisk veileder til dette arbeidet: Veileder for skolemiljøutvalg - elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Veilederen finnes kun i nettutgave og ligger på nettstedet LOM - lærings- og oppvekstmiljø i skolen.