You are currently browsing the category archive for the ‘Tilpasset opplæring’ category.
Vi lar oss inspirere av en svensk skole og bringer deres historie videre.
På Nossebro skole har man i løpet av tre år snudd elevenes læringsresultater fra å være blant de aller dårligste i landet til å bli blant de beste. Og oppskriften? – Svært enkelt, bare gjør det forskerne sier! De viktigste forholdene er at skolen selv tar ansvar for elevenes læringsresultater, utvikling av et inkluderende læringsmiljø og en bedre utnytting av eksisterende ressurser. Og ikkje minst: dette har ikke kostet noe!
Les mer om skolene i Essunga kommun i Sverige på nettstedet til Skolverket.se.
Svein Nergaard
Jeg har lest artikkelen “Inkludering og spesialpedagogiske tiltak – motsetninger eller to sider av samme sak?“ .
I artikkelen viser Kjell- Arne Solli til hvilke dilemmer bruk av spesialpedagogiske tiltak kan gi.
Han poengterer også hvor vanskelig det er å velge mellom “det rette” eller “det rette”. Slike dialemmaer krever synliggjøring av faglige, sosiale og verdimessige perspektiv. Dette er kanskje perspektiv lærergruppene kan nærme seg i sin pedagogsike analyse?
Artikkelen har utgangspunkt i barnehagers arbeid for inkludering av barn med nedasatt funksjonsevner. Teorigrunnlaget og kunnskapen som kommer frem i artikkelen like gyldig i skolens verden, mye kunnskap er også hentet der fra.
Dilemmaene som dukker opp i spenningsfeltet mellom det å skulle inkludere og det å sette inn spesialpedagogiske tiltak beskrives av Fylling (2000) som spesialundervisningens Janus-ansikt. Spesialpedagogiske tiltak skal sikre deltakelse i fellesskapet, men de kan samtidig virke segregerende.
Denne uttalelsen kom fra ordføreren i Nissedal kommune på et møte hvor ledere på alle nivåer i kommunen var samlet for å snakke om skoleutvikling. Nissedal er en av kommunene i Norge som har prosentvis størst antall elever med spesialundervisning. Skolene i kommunen hadde i en periode vært utsatt for mye negativt fokus, i lokalpressen og fra foreldregrupper. Det var nye ledere på flere nivåer. Dette var utgangspunktet for kommunens henvendelse til Lillegården kompetansesenter for hjelp til å etablere felles fokus og innsats i skoleutvikling.
Det som er verdt litt oppmerksomhet i denne saken er at ledere på alle nivåer ønsket å delta i utviklingsarbeidet. Det ble etablert en prosjektgruppe med rådmann, ordfører, skolesjef, skoleledere, teamledere, leder for barnehage, PPT og tillitsvalgte. Denne gruppa ønsket å starte med sin egen utvikling. De ville utvikle en felles forståelse av utfordringene før de valgte utviklingsstrategi. Et halvt år har denne ledergruppa brukt på å etablere og forankre et utviklingsprosjekt hvor fokus skal være tilpasset opplæring og økt kvalitet i opplæringen til alle elever. God forankring av utviklingsprosesser på ledernivå er i tråd med teori om innovasjon og endring. Det har vært spennende å følge gruppas endring av perspektiv på utfordringene; fra et ønske om en grundig analyse av drivere til spesialundervisning i kommunen, til et større fokus på inkluderende og tilpasset opplæring for alle elever. Kan økt grad av relasjonelt perspektiv på læring bidra til at flere elever får en opplæring som er tilpasset deres forutsetninger innenfor fellesskapet?
….heter kartleggingen av smågruppetiltak for elever som viser problematferd og/eller lav skolemotivasjon på 1.-7.trinn i grunnskolen. Den er nå utgitt i bokform. Og den kan kjøpes fra Lillegården kompetansesenter for kr 150,-
Hvilken grunn skulle du ha for å lese den? Jo, den kartlegger, som den lange undertittelen sier, at det finnes en mengde tiltak fra skolestart av som organiserer elever helt eller delvis ut av den ordinære undervisningen.
Målgruppa for disse tiltakene er elever som viser problematferd og/eller lite motivasjon for skolearbeid. Arbeidet er en videreføring og oppfølging av kartleggingsarbeidet som senteret gjorde på ungdomstrinnet i 2006. (Begge rapportene selges for kr 200,- samlet)
Fagfolkene som står bak undersøkelsen, Hanne Jahnsen, Svein Nergaard og Nina Grini finner at det er mange ubesvarte spørsmål om hvem elevene er, hva som er innholdet og hvilken kvalitet det er på opplæringen i slike tiltak. Det er bekymringsverdig at vi vet så altfor lite om innholdet i dem. Og slike tiltak øker i omfang i kommunenorge. 2000 elever på barnetrinnet får deler eller hele sin opplæring i et smågruppetiltak, det tilsvarer 4-6 barneskoler. Kartleggingen viser at det er relativt store regionale og fylkesvise variasjoner av forekomst av denne typen opplæringstiltak.
Er alle med? Rapport om smågruppebaserte opplæringstiltak for elever som viser problematferd og lite motivasjon for skolearbeid. Finnes også i fulltekst på Teora
Ta kontakt med lillegarden@statped.no
Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk er ord som stadig krever utdyping. Her presenteres et utvalg tidsskriftartikler som alle er grundige, interessante, og gir mange forskjellige vinklinger på temaet:
Eirik S. Jenssen: «Jeg føler jeg har veldig lite ordinær undervisning i den klassen». Spesialpedagogikk 07/2011, side 41 – 52
Nøkkelordene for denne artikkelen er: Tilpasset opplæring, lærerrollen, spesialundervisning og samarbeid. Åtte lærere gir sin forståelse av begrepene. Forfatteren er ansatt ved Høgskolen i Sogn og Fjordane som stipendiat. Artikkelen konkluderer med at lærerne tolker og håndterer begrepene svært ulikt. Alle de åtte lærerne gir uttrykk for at den privatpraktiserende lærer fortsatt rår grunnen.
Susan Tetler: Inkluderende specialpædagogik ….. som konstruktiv selvmotsigelse. Tidsskriftet Specialpædagogik nr, 3/2011, side 3 – 14
Susan Tetler leder et forskningsprogram ved Danmarks Pædagogiske Universitet som heter Social- og specialpædagogik i et inkluderende perspektiv. Hvordan yte støtte på en måte som ikke stigmatiserer det enkelte barn og den enkelte ungdommen, men heller gir barn og unge muligheter til å delta aktivt – er en av flere utfordringer hun dveler ved i artikkelen. Og ikke minst ser hun på hvordan spesialpedagogiske tilbud i en kommune kan inkluderes i hver enkelt kommunes pedagogiske virksomhet slik at det blir bra for hele kommunens skolevesen.
Ingrid Fylling: Tilpasning for alle? Modell og praksis i forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 4/2007 side 303 – 315
Hovedmålsettingen i dette prosjektet som behandles i artikkelen, Modellprosjektet, har vært å redusere omfanget av spesialundervisningen ved å gjøre den ordinære opplæringen mer tilpasset. Til tross for denne intensjonen, blir ikke omfanget redusert. Fylling gir fire mulige forklaringer på dette, og bruker eksempler fra prosjektet.
Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen: Relasjonsorientert praksis og stabile læringsfellesskap. Paideia 2/2011 side 38 – 48
Undertittelen til denne artikkelen er: Kontekstuelle og relasjonelle forhold i klasserom på skoler med lite atferdsproblemer. Seks skoler er med i undersøkelsen, tre har større atferdsproblemer i skolemiljøet, tre har mindre av dette. Forfatterne har observert i klasserom og intervjuet lærere. De har vektlagt å se nærmere på hvordan undervisningen er organisert og hvordan hvilke arbeidsmåter som velges påvirker både elevers atferd og arbeidsinnsats.
Peder Haug: God opplæring for alle – eit felles ansvar. Norsk Pedagogisk tidsskrift 2/2011 side 129 – 140
Hva betyr det for elevene at de to kunnskapsområdene allmennpedagogikk og spesialpedagogikk er delt? Bakgrunnen for et så omfattende spørsmål er en undersøkelse av aktiviteten i 45 klasserom. Peder Haug er en skoleforsker som trekker lange linjer, og han diskuterer inngående her påstanden om at skolen er konstruert for noen elevgrupper, og ikke for alle.
Thomas Nordahl: Undervisningens kompleksitet og lærernes valgmuligheter. I: Berg, D. G og Nes, K: (red): Kompetanse for tilpasset opplæring. Oslo: 2007. side 55 – 67
«Det er grunn til å hevde at lærernes muligheter for å realisere tilpasset opplæring og en god undervisningskvalitet, kan bedres ved at lærere i større grad reflekterer sammen for å kunne se opplæringssituasjoner på flere måter, og ved å anvende flere kilder til kunnskap enn kun den erfaringsbaserte. Det innebærer at skoleledere og lærere bør erstatte sikkerhet med drøftinger og refleksjon» Dette er hentet fra Thomas Nordahls artikkel. Han vil til livs de enkle og bastante svar på utfordringer knyttet til tilpasset opplæring, og skriver at slike svar vil være en enorm overforenkling av kompleksiteten i skolen og klasserommet.
Har du lyst til å lese noen av disse, er de lette å finne i et bibliotek nær deg. Eller du kan kontakte kirsti.tveitereid@statped.no på Lillegården kompetansesenter, så sender vi lesestoffet.
