You are currently browsing the category archive for the ‘Læringsmiljø’ category.
Det er utviklet strategier, verktøy, programmer, systemer og modeller for å bedre læringsmiljøet i skolen. I sum dreier dette seg om at, når vi skal gjøre noe, må vi velge en måte å gjøre ting på. Denne bør ikke være tilfeldig. Både skoleansatte og elektrikere har det til felles at de trenger å vite hva de gjør. Kortslutninger og feilkoblinger bør ikke forekomme innen noen av de nevnte fagområder.
I skolers utviklingsarbeid skal mennesker skinne og briljere mer enn systemer. Samtidig som skoler er avgrensede arenaer med sitt særpreg som trenger hensiktsmessige strukturer.
Denne balansen skriver jeg noe om i Bedre skole nr 4 – 2012.
Du er velkommen til å lese og kommentere.
Erik Nordgreen
Mange bokutgivelser i Norge omhandler for tiden den viktigste faktoren i et godt læringsmiljø – læreren. Lærerne som de viktigste aktørene for elevenes læring forskes det på ved de fleste lærerutdanningsinstitusjonene.
Boka Rom for læring setter, som forsiden viser, også læreren i sentrum. Er dette en av de mange bøkene du har lest før? Nei mener vi som har skrevet den! Boka gir mange eksempler på at et skoleutviklingsarbeid som LP-modellen innebærer bindeleddet mellom læreres læring og deres yrkesutøvelse. Vi har bestrebet oss på å skrive praksisnært når det gjelder innhold og form.
Når et kollegium skriver en bok sammen, kan den blir pregløs på den måten at tekstene skal ligne, ha samme tone, de skal stå for en organisasjons samlede kompetanse. Vi ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger, avdelingen av senteret som holder til i Porsgrunn og som før årsskiftet het Lillegården Kompetansesenter ville prøve ut en annen måte å samskrive på. Vi ville lage en artikkelsamling der temaet er læringsmiljø og pedagogisk analyse, vi ville speile hver enkelts faglige stemme slik den også kommer til orde i vårt arbeid med utviklingsstrategien LP-modellen i norske skoler. Dokumentartekster, mer tradisjonelle fag-og forskningsartikler og fagessay er forskjellige former vi presenterer innholdet i. Selve analysemodellen er bokas “helt” og “hovedperson”.
Nå er boka publisert på Fagbokforlaget! Vi håper på lesere som kan gi oss tilbakemeldinger på innhold og form, og vi satser på omtaler i fagtidsskriftene!
Kirsti Tveitereid
Læringsmiljø og pedagogisk analyse hører sammen. Siden LP-modellen startet i 2002 har flere hundre skoler arbeidet systematisk med utvikling av læringsmiljøet og lærernes profesjonalitet i møte med elevene. Ett av hovedpoengene i modellen er at den er basert på at hele kollegiet deltar, er med på fagseminar, og i intene samarbeidsgrupper. Pedagogiske utfordringer analyseres og tiltak utvikles gjennom en problemløsningsstruktur. PP-tjenesten bidrar med veiledning til gruppene. Nå prøves en barnehagetilpasset LP-modell ut i en pilot der 15 barnehager i 5 kommuner er med.
I samarbeid med disse barnehagene, PP-tjenesten og Statped Midt, skal Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) utvikle samarbeidet mellom barnehagens ansatte og bidra til å utvikle barnehagen som en lærende organisasjon.
Å ta ibruk LP-modellen i barnehagene systematisk vet vi vil øke barnehageansattes kompetanse i å analysere og håndtere utfordringer i læringsmiljøet
sier seniorrådgiver Henning Plischewski, ansvarlig for den 3 årige piloten ved Læringsmiljøsenteret.
Heftet LP-modellen for de minste (pdf.av de første sidene) er først og fremst utarbeidet for pilotbarnehagene. Det er et hefte som forklarer bruken av analysemodellen i barnehagene tydelig.
Kirsti Tveitereid
Utdanningsdirektoratet gjennomfører i perioden 2012-2017 en stor satsing på kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Et pilotprosjekt ble igangsatt høsten 2012, og fra skoleåret 2013-2014 vil ca 250 skoler få tilbud om bistand til kompetanseutvikling.
Satsingen er basert på Mld.st.22, hvor det framkommer at selv om mye av undervisningen på ungdomstrinnet er god, er det fortsatt en stor andel elever som viser manglende motivasjon og som går ut av skolen uten tilstrekkelige ferdigheter i lesing og regning.
Innsatsen skal spesielt rettes mot å utvikle et god læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse og å videreutvikle opplæringen i lesing og regning. Skolene vil få tilbud om kompetanseheving fra Universiteter og Høgskoler, som igjen får bistand fra Nasjonale Sentre.
Læringsmiljøsenteret er involvert i satsingen gjennom å tilby bistand til UH-sektoren innenfor området klasseledelse. Vi er i gang med å utvikle materiell og har satt av ressurser til å jobbe med dette.
I forbindelse med satsingen er det i hvert fylke ansatt en GNIST koordinator, som er en del av GNIST-patnerskapet for helhetlig lærersatsing. Denne koordinatoren har et spesielt ansvar for å følge opp ungdomsskolene i sitt fylke.
Janne Støen
Kunnskapsdepartementet lanserer årets kampanje for å øke rekrutteringen til læreryrket, og for å heve lærernes status. Denne filmen er en del av kampanjen og er et humoristisk blikk på hva læreryrket kan innebære.
Janne Støen
Mange PP-tjenester hadde forventning til at det ville komme føringer i Meld.St.nr. 18(2010-2011) Læring og fellesskap. Selv om Meldingen ikke hadde de helt store forslagene å komme med til PP-tjenesten, er det allikevel 4 tydelige forventninger der:
- PP-tjenesten skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng
- PP-tjenesten skal arbeide forebyggende
- PP-tjenesten skal bidra til tidlig innsats i barnehage og skole
- PP-tjenesten skal være en faglig kompetent tjeneste til alle kommuner og fylkeskommuner
I sluttevalueringen av Faglig løft for PPT skrevet av Bent-Cato Hustad og Ingrid Fylling Innovasjon gjennom samhandling fra 2012 hevdes det at det er særlig to av disse områdene som har kritisk betydning for å møte disse fire forventningene:
For det første er dimensjoneringen av PP-tjenesten vesentlig
En gjennomsnittelig PP-tjeneste har 8,1 fagstilling, men det er 12% av alle PP-kontor i landet som bare har mellom 1/2 og 2 fagstillinger. Hustad og Fylling peker på at det er grunn til å diskutere hva som er nedre grense eller kritisk for å unngå for stor sårbarhet i de tjenestene som skal tilbys, og som skal sikre likeverdig opplæring.
For det andre er kompetansenivå og kompetanseprofil viktig
Noen PP-tjenester har en utydelig fagprofil. PP-tjenestens ansatte har helt annen mening om hva de trenger kompetanse på enn hva dere samarbeidspartnere har viser sluttevalueringen! Mens PP-tjeneten selv ønsker systemkompetanse, er skoler og barnehager mer opptatt av individuell pedagogisk veiledning.
Flere må skrive og formidle fra PPT-tjenestens arbeid!
I det siste har flere tidsskrifter publisert artikler om PP-tjenestens arbeidsområder og dilemmaer, og gitt forslag til utviklingsmuligheter. I tillegg har Nordlandsforskning rapport (pdf) Sluttevaluering av Faglig løft for PPT gitt PP-tjenesten gode argumenter for å arbeide videre med sine tema.
Kompetanseutviklingsprosjektet Faglig løft for PP-tjenesten har gitt gode eksempler for hvordan PP-tjenesten kan tilegne seg kompetanse og hvordan Lokale FoU-aktiviteter kan være med å endre praksis.
Kirsti Tveitereid
