You are currently browsing the category archive for the ‘LP-modellen’ category.
Mange bokutgivelser i Norge omhandler for tiden den viktigste faktoren i et godt læringsmiljø – læreren. Lærerne som de viktigste aktørene for elevenes læring forskes det på ved de fleste lærerutdanningsinstitusjonene.
Boka Rom for læring setter, som forsiden viser, også læreren i sentrum. Er dette en av de mange bøkene du har lest før? Nei mener vi som har skrevet den! Boka gir mange eksempler på at et skoleutviklingsarbeid som LP-modellen innebærer bindeleddet mellom læreres læring og deres yrkesutøvelse. Vi har bestrebet oss på å skrive praksisnært når det gjelder innhold og form.
Når et kollegium skriver en bok sammen, kan den blir pregløs på den måten at tekstene skal ligne, ha samme tone, de skal stå for en organisasjons samlede kompetanse. Vi ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger, avdelingen av senteret som holder til i Porsgrunn og som før årsskiftet het Lillegården Kompetansesenter ville prøve ut en annen måte å samskrive på. Vi ville lage en artikkelsamling der temaet er læringsmiljø og pedagogisk analyse, vi ville speile hver enkelts faglige stemme slik den også kommer til orde i vårt arbeid med utviklingsstrategien LP-modellen i norske skoler. Dokumentartekster, mer tradisjonelle fag-og forskningsartikler og fagessay er forskjellige former vi presenterer innholdet i. Selve analysemodellen er bokas “helt” og “hovedperson”.
Nå er boka publisert på Fagbokforlaget! Vi håper på lesere som kan gi oss tilbakemeldinger på innhold og form, og vi satser på omtaler i fagtidsskriftene!
Kirsti Tveitereid
I en artikkel i Bedre skole nr. 3/2011 presenteres en undersøkelse om ulike smågruppetiltak i skoler: “Få dem ut av klassen – men hjelper det? (pdf. med tillatelse fra tidsskriftet))
Undersøkelsen som er foretatt av Nina Grini, Hanne Jahnsen og Svein Nergaard ved Lillegården kompetansesenter, omhandler 157 barne- og ungdomsskoler som har arbeidet med LP-modellen i perioden 2006 – 2009. Det er stor økning av smågruppetiltak i norske skoler, men det er store forskjeller mellom kommuner på dette området. I noen kommuner er smågruppetiltak ikke brukt i skolene, mens i andre kommuner er det en omfattende bruk. Av skolene som omfattes av denne undersøkelsen er det 38 som har to eller flere smågruppetiltak. Hensikten med undersøkelsen var å finne mer om hvordan disse forskjellene kan forklares. Er det spesielle kjennetegn ved elever, lærere, læringsmiljø og skolekultur ved skoler som har slike tiltak eller ikke?
Hovedfunnene indikerer en sammenheng mellom forekomst av smågruppebaserte opplæringstiltak og kvaliteten på læringsmiljø og skolekultur. Elever i skoler som har smågruppetiltak, melder om et dårligere klassemiljø, både når det gjelder arbeidsmiljøet og det sosiale miljøet enn elever i skoler som ikke har slike tiltak (utvalg B). De rapporterer også om en generelt mer ustrukturert undervisning med mindre variasjon enn elever som går i skoler som ikke har slike tiltak. Dette kan tyde på en formidlingsbasert og lærerstyrt undervisning og mindre grad av elevaktivitet og elevsentrering. Lærere i skoler som har smågruppetiltak trives mindre enn lærere i skoler som ikke har slike tiltak. De får også noe mindre støtte fra sine kollegaer og de er mindre lojale mot fellesvedtak.
Det er først og fremst for de kontekstuelle faktorene det vises reelle (signifikante) forskjeller mellom skoler som har smågruppetiltak og skoler som ikke har slike tiltak. Dette innebærer at resultatene i stor grad beskriver læringsmiljø og skolekulturer som mer ulike enn elevene i utvalget. Resultatene kan tyde på at lærere som arbeider på skoler som har smågruppebaserte tiltak i noe større grad enn lærere på skoler som ikke har slike tiltak, har et sterkere individfokus på problemer som oppstår. De er mer tilbøyelige til å forklare problemer ut fra hvordan elevene er enn ut fra ulike betingelser i omgivelsene.
Dette gir gode argumenter for å arbeide systematisk og langsiktig med læringsmiljø og skolekultur for å forebygge problematferd og gi bedre læringsresultater. Alle skolene i denne undersøkelsen er LP-skoler og har dermed valgt å satse på systematisk utvikling av læringsmiljøet. Resultatene av undersøkelsen kan tyde på at heller ikke alle LP-skoler følger like lojalt opp prinsippene i LP-modellen. Dette samsvarer med det Høgskolen i Hedmark finner når de evaluerer implementering av LP-modellen. Skolens ledelse og lærernes tilslutning til utviklingsarbeidet som er valgt har stor betydning for resultatene. Gruppeledelse og veiledning fra PPT har også vist seg å ha betydning.
Referanse:
Jahnsen, Hanne, Nergaard, Svein og Grini, Nina (2011): “Få dem ut av klassen” – Men hjelper det? I: Bedre skole, nr. 3, side 30 – 36.
Lillegården kompetansesenter har 7 års erfaring med LP-modellen. Over 250 skoler har vært eller er med på å arbeide skoleomfattende med læringsmiljøet. Arbeidet følges av forskning og viser gode resultater.
Fra høsten 2011 blir nye skoler med – fram til 1.april er det tid for å melde sin interesse for å få innsikt i LP-modellen. Senteret har en egen fagblogg for de som deltar i arbeidet – PP-tjenesten, skoler og skoleledelse: www.lp-modellen.no
Grunnleggende informasjon om LP-modellen finnes på Statpeds hjemmesider.
Bokstavene LP i LP-modellen står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. Modellen “driftes” av Lillegården kompetansesenter. 200 skoler i ca 50 kommuner er med. I tillegg gjennomføres en pilotutprøving ved 7 videregående skoler.
LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen. Det er altså en strategi som skal hjelpe lærere til å anvende kunnskap fra skoleforskning i sin pedagogiske praksis, for å legge best mulig til rette for elevenes faglige og sosiale læring.
Nå er det laget en egen fagblogg myntet på de som deltar i arbeidet med LP i skolen. Her legges tips om lesestoff, rapporter fra skoler, tema som tas opp på fagdager og annet som kan ha interesse for flere enn en skoles utviklingsarbeid. Følg gjerne fagbloggen for LP-modellen!
Nettadressen: http://lpmodellen.wordpress.com/
Skolestart nærmer seg. Læringsmiljøbloggen starter opp skoleåret med en liten definisjon hentet fra Aftenpostens oppsummering av en sommerdebatt om satsing på forskning og utvikling i næringslivet. Statistikken viser at bare en liten andel av satsingen går til forskning, 80% går til såkalt utvikling. Naturlig nok er det omvendt på universitetene, der går 80% til forskning og bare 20 % til utvikling.
Forskning er ikke utvikling, men hva innebærer begrepet Utvikling i forkortelsen FoU? Definisjonen fra Statistisk Sentralbyrå er:
- Systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring rettet mot å framstille nye eller forbedrede produkter og prosesser.
Kan dette brukes som definisjon for læringsmiljøutvikling også? På nettsidene til Utdanningsdirektoratet finnes en oversikt over materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet. Basert på skoleforskning om hva som virker.
Lillegården kompetansesenters arbeid dreier seg om Uen i FoU-begrepet, og starter skolehøsten med fagdager land og strand rundt, nye kommuner og skoler starter utviklingsarbeid, og ønsker å forbedre læringsmiljøet gjennom LP-modellen.
Tidsskriftet SPOR nr 2 – 2010 [pdf] fra KoRus-Nord (Kompetansesenter Rus – Nord-Norge) har Innsats mot mobbing i skolen som tema. Flere sider i tidsskriftet er viet de rene mobbeprogrammene Olweus og Zero, men også PALS og LP-modellen har fått brede omtaler. De fokuserer på hele læringsmiljøet, heller enn bare på mobbingen.
LP-modellen presenteres over fire sider, der to sider (s. 24-25) er et intervju med professor Thomas Nordahl. Han sier blant annet:
“Hovedmålsetningen med bruken av LP-modellen er å etablere læringsmiljøer i skolene der det skal eksistere gode betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene. LP-modellen skal bidra til best mulig læringsutbytte for alle elever. En vesentlig del av denne hovedmålsettingen er å bidra til at skolen og lærerne utvikler kompetanse i å forebygge og redusere lærings- og atferdsproblematikk.”
Rektor Heidi Olsen Sværd og flere av hennes ansatte ved Håkvik barneskole i Narvik er blitt intervjuet om LP-modellen (s. 26-27). De har jobbet jobbet systematisk med den i tre år:
“Vi har fått et bedre læringsmiljø, og mye mindre atferdsproblemer. [...] Jeg tror at lærerne har en annen holdning i dag enn da vi startet, før hadde vi en oppfatning av at en elev var sånn eller sånn, mens i dag er vi oppmerksom på at en elev oppfører seg på en bestemt måte i en bestemt situasjon. Det betyr at vi kan gjøre noe med situasjonen, sier Sværd.”
Rektor Heidi Olsen Sværd og hennes ansatte er også intervjuet om sine gode erfaringer med LP-modellen i Utdanning nr 10 – 2010 [pdf] (s.26-27).
