Category Archive

Det er tre lærerkompetanser som er spesielt betydningsfulle for elevenes læring. Dette viser en systematisk kunnskapsoversikt som Kunnskapsdepartementet har fått laget, over hvilke kompetanser hos lærere som fører til læring hos barn og unge.

Sosial kompetanse
(relasjonskompetanse): Elevaktivering, elevmotivering og evnen til å ta hensyn
til ulike elevforutsetninger bidrar til økt læringsutbytte

Ledelseskompetanse: Tydelig ledelse av undervisningsarbeidet og evnen til å gi elevene ansvaret for å opprettholde og utforme regler

Didaktikkompetanse: Høyt faglig nivå kombinert med evnen til å formidle faget

Kunnskapsoversikten er utarbeidet av Danske Clearinghouse for Uddannelsesforskning. Rapporten anbefaler Kunnskapsdepartementet å gi de tre overstående kompetansene en sentral rolle i den norske lærerutdanningen.

For å utarbeide kunnskapsoversikten har forskerne gjennomgått mer enn 6000 pedagogiske og utdanningsvitenskaplige studier. Ved hjelp av en systematisk utvelgningsmetode har man kommet frem til 70 studier som er vurdert egnet til å si noe om hvilke kompetanser hos lærere som er spesielt viktig for elevenes læring.

Innspillingen av filmen som skal brukes i forbindelse med LP-modellen er også omtalt på nettstedet til Lillegården kompetansesenter. Les mer: Informasjonsfilm om LP-modellen.

Film kan være en effektiv måte å illustrere et poeng, men det er ikke alltid like lett å finne en passende filmsnutt. Derfor har Lillegården kompetansesenter valgt å produsere en DVD som kan brukes i opplæringen i LP-modellen.

Elever og ansatte ved Brevik skole har sagt seg villige til å være skuespillere, og et professjonelt filmteam er hyret inn. I går var NRK-Telemark til stede under filminnspillingen. Velg “Filminnspilling på Brevik skole” i menyen under filmvinduet. Klippet vil kun være tilgjengelig i 2 uker.

Les også om saken:

• Porsgrunns Dagblad: Klasserommet ble filmsett.
• Varden: Skuespillere for en dag

Finnes det eksempler på skoler eller kommuner der samarbeidet mellom skole og barnevern fungerer godt? Dette er et stadig tilbakevendende spørsmål til Lillegården kompetansesenters fagbibliotek. Og det finnes selvfølgelig mange gode tiltak, mange gode samarbeidsmodeller og mye erfaring ute i landets kommuner. Men hvor kan en lese om samarbeidsprosjekt skole-barnevern, hvor finnes kontaktpersoner og gode ideer?

Noen aktuelle tips kan leses her:

I tidsskriftet Fontene nr. 2,2008 finnes en beskrivelse av et godt samarbeidsprosjekt i Lillehammer: Bygger trygghet i skolen. Smestad Ungdomsskole bruker forskjellige yrkesgrupper i det sosialfaglige teamet ved skolen. Skolen har både sosionom og barnevernpedagog som samarbeider nært med pedagogisk personale.

Videre har Barne-og likestillingsdepartementet nylig gitt ut et Erfaringshefte som heter Føre var og etter snar. Der presenteres prosjekt fra forskjellige kanter av landet, med tydelige opplysninger om kontaktpersoner etter hver presentasjon. Heftet har fokus på ungdom, gjenger og forebygging av kriminalitet, og noen av tiltakene har skolen og skoledagen som utgangspunkt.

Det samme departementet ga for noen år siden forskningsinstitusjonen NIBR i oppgave å følge kommuners arbeid med barn og unges oppvekstmiljø. Samarbeid mellom skole og andre aktører i kommunen  beskrives nøye i NIBR rapport 2005:104: Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljø 2002-2004

Finnes flere gode eksempler?

Vi har mye som er bra i dagens skole. Jeg vil ta fram en modell som jeg mener er verdt å se på for den kan være med på å bedre alt innenfor dagens skole. Fra lærer elev til skolesystemet i sin helhet: LP-modellen som Thomas Nordahl og Lillegården kompetansesenter har utviklet er noe alle skoler bør se på for den er absolutt med på å bedre dagens skole etter mitt syn. Det som gjør at jeg syntes LP-modellen er bra, er at den bedrer skolen helt fra enkeltlærernivå og opp til systemnivå. For lærerne kan den være med på å bedre læringsmiljøet, bygge gode relasjoner, god kommunikasjon og sosial læring. Og med systemnivå mener jeg samarbeid

• mellom lærer og lærer
• lærer og ledelsen
• skole og skole
• skole og PPT
• skole og kompetansesenter
• PPT og kompetansesenter

LP-modellen kan være et tiltak for å bedre dagens skole i sin helhet, og en modell jeg mener alle skoler bør gå inn for.

Skrevet av Trond Sveva, masterstudent ved ISP.

Les om masterstudentene som har praksis ved Lillegården kompetansesenter februar-mars 2008.

St.meld 16 (2006 – 2007) ”… og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring” fokuserer skolen som arena for sosial utjevning. Et av hovedsatsningsområdene er som beskrevet i tittelen tidlig innsats eller tidlig intervensjon. På side 10 i meldingen presiseres at ”Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv, og tidlig inngripen når problemer avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnskolen eller i voksen alder”.

I St. meldingen står utviklingen av språk sentralt i relasjon til tidlig innsats blant annet fordi studier viser at språket er avgjørende for barnets utvikling intellektuelt, sosialt og emosjonelt og fordi det kan se ut som om tidlig språkstimulering kan forebygge sosiale forskjeller i senere læringsresultater i skolen (St.meld 16, 2006-2007:23). Men, St. meldingen setter også fokus på betydningen av et godt læringsmiljø og tidlig inngripen i problematferd.

Evalueringen av reform 97 viser at læringstrykket i norske grunnskoler er lavt og at skolene har lave forventninger til elevenes læring både skolefaglig og sosialt. I internasjonale undersøkelser (for eksempel Pisa og Timss) kommer det fram at det er mye uro i norske skoler. Begge resultatene kobles til tydelig klasseledelse og systematikk i læring av sosiale ferdigheter og det generelle arbeidet med å endre atferd i skolen. St. meldingen viser til skoler som har lykkes i utviklingsarbeider med fokus på betydningsfulle faktorer i læringsmiljø (Vahl skole på Grønland i Oslo og Heistad barneskole i Porsgrunn).

Lillegården kompetansesenter utvikler og driver ulike modeller og strategier som setter fokus på nettopp læringsmiljøet i skolen. FiN STIL er en slik strategi som har tidlig intervensjon som et av sine hovedmål. FiN STIL står for: Framework i Norge. System for Tidlig Intervensjon i Læringsmiljøet. Evalueringen av pilotprosjektet i Norge (Bern og Nordahl 2007:115) konkluderer med ” (…) at FiN STIL er en pedagogisk modell som ser ut til å kunne fungere på en hensiktsmessig måte i norske grunnskoler”. FiN STIL er en strategi for systematisk arbeid med hverdagsutfordringene til lærere og har ulike verktøy til hjelp i prosessen fra utfordring til tiltak. I hele prosessen får lærere veiledning og støtte av en kollega som er skolert til oppgaven. Alle ansatte i skolen kan bruke strategien.

”Sjekkliste for læringsmiljøet” framstår som en sentral komponent i FiN STIL. Dette er et spørreskjema med 92 spørsmål (5 svaralternativer) som dekker 11 områder vedrørende læringsmiljøet i skolen. I forskning om læringsmiljø og problematferd blir alle disse faktorene trukket fram som betydningsfulle. Faktorene dekker blant annet områder som relasjoner mellom elever og mellom elever og lærere, klasseledelse, regler og regelhåndhevelse, samarbeid med foreldre og samarbeid mellom lærere og mellom lærere og ledelsen i skolen. I evalueringen av pilotprosjektet sier forskerne følgende om sjekklista: reliabilitetsverdiene i de enkelte faktorene i sjekklista er svært god noe som indikerer at sjekklisten fungerer svært bra i relasjon til de tema som behandles. ”Sjekklista fungerer som et godt måleinstrument som fungerer like godt i Norge som i England” (Bern og Nordahl 2007:97). Evalueringsrapporten konkluderer med at sjekklisten ” (…) kan være nyttig både internt i skoler og ikke minst i forskningssammenheng”
(Bern og Nordahl 2007:114).

Læringsmiljøplanen i FiN STIL blir av lærere beskrevet som et godt verktøy og svært nyttig for å strukturere tiltakene i skolehverdagen. Atferdsregistreringer eller baseline hjelper oss i evalueringene av tiltakene som settes i gang. Sammen gir disse verktøyene oss et godt bilde og en dokumentasjon av arbeidet som er gjort og om intervensjonen ga positive resultater (Bern og Nordahl 2007).

Et av prinsippene i FiN STIL er å vise en positiv holdning til hverandre og til utfordringer i skolen. Lærere i skolen skal bli flinkere til eksplisitt å vise og å uttrykke at de har høye positive forventninger til mestring til alle aktører på alle områder i skolen, det vil si at skolen skal være ambisiøs på kollegaers og elevenes vegne.

FiN STIL kommer opprinnelig fra Birmingham i England. John Visser ved Universitetet i Birmingham som evaluerte pilotprosjektet i Birmingham er svært positiv til strategien. Framework for Intervention.

Det er ikke bare hovedoppgavene og masteroppgavene som finnes i full tekst. Etterhvert som ideen med åpne vitenarkiv brer om seg blir all forskning lettere å finne i full tekst, og ikke bare omtalt i korte oppsummeringer. Nasjonal søketjeneste for vitenskapelig informasjon i åpne institusjonelle arkiv - er et stort og ambisiøst prosjekt under Norsk digitalt bibliotek.

Hovedmålet med prosjektet er å fremme en mer samordnet og kraftig utvikling av åpne institusjonelle arkiv i Norge. Prosjektet omfatter kun åpne institusjonelle arkiv med vitenskapelig informasjon inklusive studentoppgaver fra UH-sektoren. Prosjektet har en løpetid på tre år, og har fått 500.000,- fra NDB for 2005. Prosjektet er et samarbeid mellom UB Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim, og fem høgskoler i samarbeid med Norsk Digitalt Bibliotek. Du kan søke for alle disse institusjonene samlet gjennom NORA. Fritekstsøk gjør det lett å finne forskning om Læringsmiljø, om Skolekultur om Lærerrollen osv osv. Prøv og se hva du finner!

Masteroppgaver og hovedfagsoppgaver finnes vanligvis bare i 1 eller 2 trykte utgaver ved høgskole- og universitetsbibliotekene. Det kan være svært vanskelig å spore opp forfatteren for å få kjøpt eller lånt en oppgave som en har funnet fram til gjennom bibliotekbaser, eller hørt om på annet vis. Nå bygger flere og flere utdanningsinstitusjoner opp gode elektroniske arkiv der disse oppgavene kan leses i fulltekst. Det blir “open access” og kultur for deling. Etter min mening en veldig god utvikling. Forfatterne av oppgavene blir selvsagt spurt om de er villige til å dele sitt arbeid og sin forskning vederlagsfritt med andre, man kan ikke vite om oppgaven man leser på nettet er en A,B, C eller D - oppgave. Kildekritisk må en som leser på nettet alltid være! Her er noen eksempler på Universitet og Høgskoler som er godt igang med å legge oppgavene ut på nett: Universitetet i Bergen har arkivet BORA, Universitetet i Tromsø har kalt sitt elektroniske arkiv for MUNIN, og Høgskolen i Telemark er godt igang med å bygge opp sin base med master- og hovedoppgaver i TEORA De aller fleste andre utdanningsinstitusjonene med høyere utdanning i Norge, som i mange andre land, deltar i dette prisverdige arbeidet med å bygge såkalt “open research archives”.

Doktorgradsarbeid og andre oppgaver av særlig høy kvalitet vil også etterhvert komme i økende grad i slike åpne elektroniske arkiv. Kunnskap og forskning skal deles!

”Vi kunne ikke lenger forsvare å ta ungdom ut av ordinær skole, la dem ha det fint i et alternativt skoleopplegg i ungdomsskolen, for så å se dem droppe ut av videregående. Det viser seg at de som sliter seg igjennom ordinær ungdomsskole har større sjanse for å klare seg videre i livet, enn de som får deler av skolegangen i alternative tiltak”, sier lederne for Læring og Oppvekst i Larvik kommune.

Media framstiller gjerne alternative skoletiltak om svært positive. Journalisten intervjuer elever og lærere som forteller hvor bra de har det. Det er få elever på hver lærer og de gjør hyggelige ting sammen. Det er ingen tvil om at disse elevene har det bra. Det journalistene ikke skriver om, er hvordan det går med elevene når de skal tilbake til videre opplæring.

Flere aviser har snappet opp rapporten I randsonen: Bergens Tidende (8.2.07) har skrevet om den i sin papirutgave, mens Telemark Arbeiderblad, Vårt Land, Kommunal Rapport og Sunnmørsposten har artikler som er tilgjengelige på nettet. Nettstedet til Utdanningsforbundet, Utdanning, har en grundig omtale av rapporten.

Tre av rådgiverne ved Lillegården kompetansesenter har arbeidet med en rapport om bruken av smågruppebaserte opplæringstiltak i ungdomsskolen. I dag ble rapporten publisert.

Her er noe av det de fant:
Når man sammenligner med en lignende kartlegging fra 1991 viser det seg at over dobbelt så mange elever er plassert utenfor ordinær skole i dag sammenlignet med den gangen. Det gjelder 2200 elever, 75% av dem er gutter.

Les mer:
Omtale av rapporten på Lillegårdens hjemmeside
Selve rapporten i pdf-format
Prosjektsidene

I disse dager går det ut invitasjon til deltakere i FiN STIL-prosjektet om å melde seg på til en avsluttende erfaringsutveksling og fagkonferanse om arbeidet i prosjektet. Inviterte gjester fra England, Skottland, Wales og Irland vil være med. FiN STIL står for Framework i Norge. System for Tidlig Intervensjon i Læringsmiljø.

Første dag vil være et lukket seminar for deltakerne i prosjektet nasjonalt og internasjonalt, mens den andre dagen inviteres det til åpen konferanse der blant annet evalueringsrapporten fra prosjektet vil bli presentert. Forelesere på den åpne konferansen vil være både norske og brittiske.

Professor Harry Daniels ved Universitetet i Bath vil snakke om betydningen av gode læringsmiljø, Høgskolen i Hedmark vil presentere resultatene fra prosjektevalueringen, Framework for intervention slik det startet i Birmingham presenteres - med mer.

Konferansespråket er engelsk. Konferansen finner sted i Stavern. Ta kontakt med Lillegården kompetansesenter for flere opplysninger, tlf. 35 93 02 53. Utførlig program vil foreligge ca. 1. mars.

Les mer:
Fin stil-prosjektet

En ny rapport som tar for seg kartleggingsundersøkelsen av smågruppebaserte opplæringstiltak i og utenfor norske ungdomsskoler, blir lansert om få dager. Kartleggingen, som Lillegården kompetansesenter gjennomførte i desember 2005 på oppdrag av Utdanningsdirektoratet, avdekket interessante forhold i vår “inkluderende” skole. Seniorrådgiverne Hanne Jahnsen, Svein Nergaard og Sandra Val Flaatten har i etterkant av kartleggingen skrevet rapporten: I randsonen Forekomst og organisering av smågruppetiltak for elever på ungdomstrinnet som viser problematferd og lav skolemotivasjon. Rådgiverne har lang erfaring fra arbeid med alternative skoler noe som gjør rapporten interessant å lese. Så snart Ut. dir. slipper rapporten legges det ut mer stoff på Lillegårdens nettsted.

Dyktige lærere, og dem er det mange av, vet hva som skal til for å skape et godt læringsmiljø, men får de muligheten? De vet at gode relasjoner og godt samspill mellom elev og lærer må ligge til grunn for både faglig og sosial læring. I Spesialpedagogikk nr. 9 2006 skriver Cand.polit. Gro Nærø, PP-rådgiver i Ålesund en interessant artikkel om dette temaet og om hva som skal til for å skape gode relasjoner.

”Det er store utfordringer i skolen. Rådende politikk fra sentralt hold er blant annet at kommunene skal få frihet til å velge hva de vil satse på. Det er ikke lenger absolutte grenser for hvor mange elever det kan være i en gruppe. Med støtte i forskning mener jeg å finne at voksentetthet i form av mindre gruppestørrelse, er viktig for å oppnå bedre kvalitet i læringsmiljøet. Skoleeiere tillates nå av sentrale myndigheter å gi tilbud som kan være av dårligere kvalitet. Med tanke på å forbygge problematferd er dette svært uheldig. Læreren som sentral aktør i skolen kan spørres om hva som skal til for å gi en forsvarlig opplæring. De vet allerede mye om dette, men hører noen på hva de sier? Gjennomgangsmelodien er at lærere ønsker mer tid for å hjelpe hver elev.”

På Heistad barneskole i Bamble var miljøet ganske bra da de startet opp med LP-modellen (læringsmiljø og pedagogisk analyse) for to år siden. Likevel har de oppnådd flotte resulateter:

I tillegg til en sterk reduksjon i mobbingen ble også bråk og uro i undervisningen, samt konflikter mellom elevene redusert med over 30 prosent. Relasjonen mellom elev og lærer og opplevelsen av å få ros i undervisningen ble bedret med over 50 prosent.
- Det er ikke store omveltningene som skal til. Det går på hvordan lærerne ser på og møter elevene. Det handler om strukturen i undervisningen og hvordan man møter aggresjon, sier Lundsholt. [...] Ideen bak LP-modellen er å flytte oppmerksomheten fra egenskaper hos den enkelte, til læringsmiljøet og undervisningssystemet. Relasjonsbygging mellom lærer og elev og mellom elever er sentralt.

Les mer i Varden:
Mobbingen ble halvert på to år
Kunnskapsministeren roser Heistadmodellen opp i skyene

LP-modellen (læringsmiljø og pedagogisk analyse) fikk svært rosende omtale i formannskapet på Notodden nylig. Saken ble referert i avisa Telen:

– Det som betyr noe er først og fremst hvordan læreren arbeider, hvordan lærerne samarbeider innbyrdes, hva slags personlige relasjoner de har til elevene sine og hva slags samarbeid skolen har overfor hjemmene og foreldrene. Og her finns det et interessant norsk prosjekt, som er gjennomført nylig, “læringsmiljø og pedagogisk analyse”, omtalt som LP-modellen, der Thomas Nordahl, professor ved høyskolen i Hedmark, har ledet arbeidet som er blitt gjennomført ved Lillegården statlige kompetansesenter i Porsgrunn. Prosjektet er blitt gjennomført på vanlige skoler av folkene fra Lillegården – og de har fått positive og klare resultater ved å jobbe med lærerne og deres kompetanse, sier Odd Erik Johansen. [...] Prosjektet er blitt omtalt som “De har funnet veien til suksesskolen” – og arbeidet resulterte i bedre karakterer for elevene, mindre bråk, mindre mobbing og større trivsel. Nærmere 3.000 elever og 300 lærere fra i alt 14 skoler har deltatt i prosjektet.

Les hele artikkelen i Telen:
– Sats pengene på lærerkompetanse – ikke på å rive klasseromsvegger