Category Archive

Det er tre lærerkompetanser som er spesielt betydningsfulle for elevenes læring. Dette viser en systematisk kunnskapsoversikt som Kunnskapsdepartementet har fått laget, over hvilke kompetanser hos lærere som fører til læring hos barn og unge.

Sosial kompetanse
(relasjonskompetanse): Elevaktivering, elevmotivering og evnen til å ta hensyn
til ulike elevforutsetninger bidrar til økt læringsutbytte

Ledelseskompetanse: Tydelig ledelse av undervisningsarbeidet og evnen til å gi elevene ansvaret for å opprettholde og utforme regler

Didaktikkompetanse: Høyt faglig nivå kombinert med evnen til å formidle faget

Kunnskapsoversikten er utarbeidet av Danske Clearinghouse for Uddannelsesforskning. Rapporten anbefaler Kunnskapsdepartementet å gi de tre overstående kompetansene en sentral rolle i den norske lærerutdanningen.

For å utarbeide kunnskapsoversikten har forskerne gjennomgått mer enn 6000 pedagogiske og utdanningsvitenskaplige studier. Ved hjelp av en systematisk utvelgningsmetode har man kommet frem til 70 studier som er vurdert egnet til å si noe om hvilke kompetanser hos lærere som er spesielt viktig for elevenes læring.

Roald Jensen har i boka “Tilpasset opplæring i en lærende skole” (Læringsforlaget 2006) utarbeidet en oversiktlig modell som synliggjør kompleksiteten i et læringsmiljø. Modellen viser en vid forståelse av Opplæringslovens bruk av begrepet. Det er en forståelse som inkluderer flere aspekter enn det som direkte angår konkrete læringssituasjoner.

Et læringsmiljø kan forstås som de faktorer som påvirker elevenes læring og samspillet mellom disse faktorene. Til grunn for denne modellen ligger et syn på læringsmiljøet som dynamisk og foranderlig.

– Et dårlig skolemiljø kan føre til helseproblemer for elevene og gi dårligere læring i skolen. Vi er ikke fornøyd med at halvparten av alle grunn- og videregående skoler mangler godkjenning av elevenes skolemiljø, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad i en pressemelding.

20% av grunn- og videregående skoler i Norge har kun midlertidig godkjenning av elevenes skolemiljø. 30% har unnlatt å svare på kartleggingsundersøkelsen som ministerne har tatt initiativ til. De mangler derfor godkjenning.

Saken er også omtalt på LOM, der du kan finne Veileder for skolemiljøutvalg og brosjyren Elevenes skolemiljø.

Finnes det eksempler på skoler eller kommuner der samarbeidet mellom skole og barnevern fungerer godt? Dette er et stadig tilbakevendende spørsmål til Lillegården kompetansesenters fagbibliotek. Og det finnes selvfølgelig mange gode tiltak, mange gode samarbeidsmodeller og mye erfaring ute i landets kommuner. Men hvor kan en lese om samarbeidsprosjekt skole-barnevern, hvor finnes kontaktpersoner og gode ideer?

Noen aktuelle tips kan leses her:

I tidsskriftet Fontene nr. 2,2008 finnes en beskrivelse av et godt samarbeidsprosjekt i Lillehammer: Bygger trygghet i skolen. Smestad Ungdomsskole bruker forskjellige yrkesgrupper i det sosialfaglige teamet ved skolen. Skolen har både sosionom og barnevernpedagog som samarbeider nært med pedagogisk personale.

Videre har Barne-og likestillingsdepartementet nylig gitt ut et Erfaringshefte som heter Føre var og etter snar. Der presenteres prosjekt fra forskjellige kanter av landet, med tydelige opplysninger om kontaktpersoner etter hver presentasjon. Heftet har fokus på ungdom, gjenger og forebygging av kriminalitet, og noen av tiltakene har skolen og skoledagen som utgangspunkt.

Det samme departementet ga for noen år siden forskningsinstitusjonen NIBR i oppgave å følge kommuners arbeid med barn og unges oppvekstmiljø. Samarbeid mellom skole og andre aktører i kommunen  beskrives nøye i NIBR rapport 2005:104: Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljø 2002-2004

Finnes flere gode eksempler?

En likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring for alle er et overordnet prinsipp i dagens skole. Skolen skal ha rom for alle og lærerene må derfor ha blikk for den enkelte.

Jeg har skrevet 2 oppgaver tidligere i studiet ved Institutt for spesialpedagogikk som jeg har fått veldig bra karakterer på og som jeg linker til denne meningsytringen. Jeg vil dele det jeg har skrevet der i forhold til temaet jeg tar opp her.

• I den første oppgaven tar jeg for meg atferdsvansker og ser på forebyggende og reduserende tiltak i hjem og skole.
• I den andre oppgaven tar jeg for meg evaluering og ser på viktigheten av å gjøre kontinuerlige evalueringer innenfor dagens skole og den pedagogiske virke.

I de to oppgavene tar jeg opp andre mer spesifikke ting også som er med på å bedre dagens skole, bl.a.:

• lærerrollen
• læringsmiljøet
• gode relasjoner
• god kommunikasjon
• samarbeid skole-foreldre
• samarbeid skole-PPT

Skrevet av Trond Sveva, masterstudent ved ISP.

Les om masterstudentene som har praksis ved Lillegården kompetansesenter februar-mars 2008.

Vi har mye som er bra i dagens skole. Jeg vil ta fram en modell som jeg mener er verdt å se på for den kan være med på å bedre alt innenfor dagens skole. Fra lærer elev til skolesystemet i sin helhet: LP-modellen som Thomas Nordahl og Lillegården kompetansesenter har utviklet er noe alle skoler bør se på for den er absolutt med på å bedre dagens skole etter mitt syn. Det som gjør at jeg syntes LP-modellen er bra, er at den bedrer skolen helt fra enkeltlærernivå og opp til systemnivå. For lærerne kan den være med på å bedre læringsmiljøet, bygge gode relasjoner, god kommunikasjon og sosial læring. Og med systemnivå mener jeg samarbeid

• mellom lærer og lærer
• lærer og ledelsen
• skole og skole
• skole og PPT
• skole og kompetansesenter
• PPT og kompetansesenter

LP-modellen kan være et tiltak for å bedre dagens skole i sin helhet, og en modell jeg mener alle skoler bør gå inn for.

Skrevet av Trond Sveva, masterstudent ved ISP.

Les om masterstudentene som har praksis ved Lillegården kompetansesenter februar-mars 2008.

Forskningen sier at læreren er svært viktig for hvor mye elevene lærer. Men hva betyr det i praksis? Kan man ta en av landets dårligste klasser og gjøre stjerneelever av dem ved å gi dem virkelig gode lærere? En skole i Malmø bestemte seg for prøve. I samarbeid med Sveriges Television har de laget en TV-serie av eksperimentet.

Klasse 9A ved Johannesskolan fikk nye lærere i alle fag. Rektorer fra hele landet ble oppfordret til å anbefale lærere, som siden ble nøye vurdert av en autoritet innen den svenske skolen.

Du kan følge med på serien på svenske Kanal 1 på tirsdagskvelder, eventuelt på nett-TV rett etter at programmet er ferdig. Les mer om serien Klass 9A.

NEI, mener de fleste av de spurte lærerne i en nylig offentliggjort spørreundersøkelse fra TNS Gallup. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Hva betyr dette for norsk skoleforskning? Hvordan formidles nye forskningsresultater?

De fleste lærerne som har svart på undersøkelsen mener at de kan være gode lærere uten å følge med på, eller å nyttiggjøre seg av, forskningsresultater innen pedagogikk. Begrunnelsen for det er at forskning er for abstrakt. Og at den ikke passer inn i skolens arbeidsmetoder.

En utfordring til all spennende skoleforskning! 

Et annet tankekors i undersøkelsen er at svært få av de spurte lærerne sier de har hatt noen kontakt med forskere i forbindelse med sitt arbeid som lærer det siste året. Hvor er det blitt av Kunnskapsløftet  og satsing på læreren som den viktigste faktoren for økt læring? 

Se mer om undersøkelsen på  Kunnskapsdepartementets nettsider

Skoleforskere og politikere har hatt sitt første offisielle møte i januar, om den norske skolen. Professor Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark, la fram en rapport han har utarbeidet sammen med Anne-Karin Sunnevåg : “Spesialundervisningen i grunnskolen - stor avstand mellom idealer og realiteter”. I denne rapporten kommer det fram at lærerne på 104 kartlagte grunnskoler definerer at 2 av 10 av elevene enten har en diagnose eller lærevansker. I 9. trinn er det høyest andel, disse mottar spesialundervisning med hele 9,4 %, altså nesten 1 av 10. Av gutter i 9. trinn er andelen helt oppe i 11,1 %.
Et rådslag om skolepolitikken. I månedene fremover, våren 2008, skal statsministeren og kunnskapsministeren møte forskere, elever, foreldre, lærere og skoleeiere.

” - Foreløpig har vi flere spørsmål enn svar. Selv har jeg blant annet stilt spørsmål ved om vi har gått for langt i å løse opp de faste rammene rundt undervisningen, og om vi har lagt for mye ansvar over til hver enkelt elev og de foresatte, sier Jens Stoltenberg til regjeringen.no.”

Hele rapporten til Thomas Nordahl Anne-Karin Sunnevåg kan leses her:
“Spesialundervisning i grunnskolen - stor avstand mellom idealer og realiteter”

I Tønsbergs Blad 4. februar kunne du lese et debattinnlegg med tittel Nulltoleranse i skolen - har det den ønskede effekten?
Forfatteren er seniorrådgiver Janne Støen ved Lillegården kompetansesenter:

“Nulltoleranse forutsetter frie mennesker som er i stand til å foreta rasjonelle og begrunnede valg. På denne måten glemmer man de sosialpsykologiske og kontekstuelle betingelser barn lever i. Uønsket atferd kan være en rasjonell handling for eleven der og da, atferd må analyseres og forstås i lys av den konteksten den viser seg i. I noen tilfeller kan det også være skolen og dens normer og regler som faktisk er problemet. De engelske skoleforskerne Charlton og David har i sin forskning funnet at det finnes skoler som ser ut til å produsere problematferd, og at dette blant annet henger sammen med skolens håndtering av regelverk.”

Erik Nordgreen, seniorrådgiver ved Lillegården kompetansesenter, har skrevet om problematferd i skolen i Bergens Tidende 24. januar. Han etterlyser en endring, der fokus går fra problemeleven til hva i læringsmiljøet som fører til uønsket atferd:

“Med en systemrettet og analytisk tilnærming vil en langt mer effektivt kunne adressere utfordrende atferd i skolen enn hva man i dag evner. Det fins atskillige kompetente, etisk bevisste og relasjonsbyggende lærere i norsk skole. Disse bidrar til å skape en puls som nærer et positivt samspill og en god skolekultur. Samtidig trenger skoler en organisering som sikrer at det positive læringsmiljøet blir skoleomfattende og ikke henger på enkeltlærere.”

Les hele debattinnlegget her: Ting bare skjer, ikke sant!?

I romjulen skrev Svein Nergaard i Stavanger Aftenblad under overskriften Arbeidsro i skolen (pdf). Her er et lite utdrag fra debattinnlegget hans:

“… resultatet fra elevundersøkelsen viser at det i hvert fall ikke er elevene det er noe galt med. Med trygge omgivelser og tilpasset opplæring fungerer elevene godt. Forskning bekrefter nettopp at elevenes omgivelser, læringsmiljøet i skolen er av stor betydning for både oppførsel og læringsutbytte. Kan det tenkes at elever med atferdsvansker i stor grad egentlig bare er elever i vansker som i stor grad skyldes mangelfulle læringsmiljøer?”

Svein Nergaard er seniorrådgiver ved Lillegården kompetansesenter.

“Læringstrykket” er blitt ordet som brukes overalt i forbindelse med resultatene fra skoletestene fra PISA, Pirls og de nasjonale prøvene. Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda er en aktiv samfunnsdebattant og har skrevet en innsiktsfull og fyldig artikkel i Klassekampen tirsdag 6. desember. I artikkelen - Kva gjekk gale i skulen? - mener han at det er grunn til uro over kvaliteten i norsk skole, og peker på venstresidas skolepolitikk gjennom 1900-tallet som en sentral årsak til de svake resultatene. Han nevner spesielt noen tema som kan være med å forklare årsakene, samtidig som han etterlyser mer forskning i klasserommene:

• Skolen er en kompleks og innfløkt institusjon, endringer krever satsing på lang sikt
• Stor variasjon mellom lærere i hvordan arbeidet blir utført i skolen
• Arbeidsmåtene i klasseromma er preget av undervisningsmåter som er lite funksjonelle når det er faglig læring som er målet. Læringstrykket er lite.
• Elevene har fått større og større ansvar for sin egen læring gjennom arbeidsplaner, ukeplaner el. lignende ordninger. Eleven sitter mer for seg selv og arbeider med forskjellige ting. De kan ikke hjelpe hverandre og læreren veileder individuelt. Det blir anarki i opplæringa sier Peder Haug.

Haug går deretter videre inn på hva det betyr når en sier at læringstrykket i mange norske klasserom er lite - han nevner tisbruken, elevene venter mye i norske klasserom - enten på læreren, eller på å få hjelp, eller de venter på aktivitetsskifte eller på ro.

Det var selvsagt ikke meningen at dette skulle utvikle seg slik da denne ideologiske endringen satte inn på slutten av 1960-tallet   - men resultatene i dag, det at norske skoleelever ligger på 33. plass i fagene naturfag, lesing og matematikk, viser at “den nye pedagogikken” har slått feil ut, det tar tid før vi ser resultatene fra Reform 97. Sier Peder Haug i Klassekampen.

St.meld 16 (2006 – 2007) ”… og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring” fokuserer skolen som arena for sosial utjevning. Et av hovedsatsningsområdene er som beskrevet i tittelen tidlig innsats eller tidlig intervensjon. På side 10 i meldingen presiseres at ”Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv, og tidlig inngripen når problemer avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnskolen eller i voksen alder”.

I St. meldingen står utviklingen av språk sentralt i relasjon til tidlig innsats blant annet fordi studier viser at språket er avgjørende for barnets utvikling intellektuelt, sosialt og emosjonelt og fordi det kan se ut som om tidlig språkstimulering kan forebygge sosiale forskjeller i senere læringsresultater i skolen (St.meld 16, 2006-2007:23). Men, St. meldingen setter også fokus på betydningen av et godt læringsmiljø og tidlig inngripen i problematferd.

Evalueringen av reform 97 viser at læringstrykket i norske grunnskoler er lavt og at skolene har lave forventninger til elevenes læring både skolefaglig og sosialt. I internasjonale undersøkelser (for eksempel Pisa og Timss) kommer det fram at det er mye uro i norske skoler. Begge resultatene kobles til tydelig klasseledelse og systematikk i læring av sosiale ferdigheter og det generelle arbeidet med å endre atferd i skolen. St. meldingen viser til skoler som har lykkes i utviklingsarbeider med fokus på betydningsfulle faktorer i læringsmiljø (Vahl skole på Grønland i Oslo og Heistad barneskole i Porsgrunn).

Lillegården kompetansesenter utvikler og driver ulike modeller og strategier som setter fokus på nettopp læringsmiljøet i skolen. FiN STIL er en slik strategi som har tidlig intervensjon som et av sine hovedmål. FiN STIL står for: Framework i Norge. System for Tidlig Intervensjon i Læringsmiljøet. Evalueringen av pilotprosjektet i Norge (Bern og Nordahl 2007:115) konkluderer med ” (…) at FiN STIL er en pedagogisk modell som ser ut til å kunne fungere på en hensiktsmessig måte i norske grunnskoler”. FiN STIL er en strategi for systematisk arbeid med hverdagsutfordringene til lærere og har ulike verktøy til hjelp i prosessen fra utfordring til tiltak. I hele prosessen får lærere veiledning og støtte av en kollega som er skolert til oppgaven. Alle ansatte i skolen kan bruke strategien.

”Sjekkliste for læringsmiljøet” framstår som en sentral komponent i FiN STIL. Dette er et spørreskjema med 92 spørsmål (5 svaralternativer) som dekker 11 områder vedrørende læringsmiljøet i skolen. I forskning om læringsmiljø og problematferd blir alle disse faktorene trukket fram som betydningsfulle. Faktorene dekker blant annet områder som relasjoner mellom elever og mellom elever og lærere, klasseledelse, regler og regelhåndhevelse, samarbeid med foreldre og samarbeid mellom lærere og mellom lærere og ledelsen i skolen. I evalueringen av pilotprosjektet sier forskerne følgende om sjekklista: reliabilitetsverdiene i de enkelte faktorene i sjekklista er svært god noe som indikerer at sjekklisten fungerer svært bra i relasjon til de tema som behandles. ”Sjekklista fungerer som et godt måleinstrument som fungerer like godt i Norge som i England” (Bern og Nordahl 2007:97). Evalueringsrapporten konkluderer med at sjekklisten ” (…) kan være nyttig både internt i skoler og ikke minst i forskningssammenheng”
(Bern og Nordahl 2007:114).

Læringsmiljøplanen i FiN STIL blir av lærere beskrevet som et godt verktøy og svært nyttig for å strukturere tiltakene i skolehverdagen. Atferdsregistreringer eller baseline hjelper oss i evalueringene av tiltakene som settes i gang. Sammen gir disse verktøyene oss et godt bilde og en dokumentasjon av arbeidet som er gjort og om intervensjonen ga positive resultater (Bern og Nordahl 2007).

Et av prinsippene i FiN STIL er å vise en positiv holdning til hverandre og til utfordringer i skolen. Lærere i skolen skal bli flinkere til eksplisitt å vise og å uttrykke at de har høye positive forventninger til mestring til alle aktører på alle områder i skolen, det vil si at skolen skal være ambisiøs på kollegaers og elevenes vegne.

FiN STIL kommer opprinnelig fra Birmingham i England. John Visser ved Universitetet i Birmingham som evaluerte pilotprosjektet i Birmingham er svært positiv til strategien. Framework for Intervention.

Det er ikke bare hovedoppgavene og masteroppgavene som finnes i full tekst. Etterhvert som ideen med åpne vitenarkiv brer om seg blir all forskning lettere å finne i full tekst, og ikke bare omtalt i korte oppsummeringer. Nasjonal søketjeneste for vitenskapelig informasjon i åpne institusjonelle arkiv - er et stort og ambisiøst prosjekt under Norsk digitalt bibliotek.

Hovedmålet med prosjektet er å fremme en mer samordnet og kraftig utvikling av åpne institusjonelle arkiv i Norge. Prosjektet omfatter kun åpne institusjonelle arkiv med vitenskapelig informasjon inklusive studentoppgaver fra UH-sektoren. Prosjektet har en løpetid på tre år, og har fått 500.000,- fra NDB for 2005. Prosjektet er et samarbeid mellom UB Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim, og fem høgskoler i samarbeid med Norsk Digitalt Bibliotek. Du kan søke for alle disse institusjonene samlet gjennom NORA. Fritekstsøk gjør det lett å finne forskning om Læringsmiljø, om Skolekultur om Lærerrollen osv osv. Prøv og se hva du finner!

Redaktøren for nettstedet LOM på skolenettet har lest seg gjennom partiprogrammene og funnet omtaler og visjoner for norsk skole. Spennende lesning. Hva tenkes det på - mer tid, mer bevegelse, mer matematikk, mer eller mindre inkludering? En ting er sikker, det er forskjellige meninger der ute om hvordan skolen kan bli best for alle!

Sammen med FFI(framework for intervention)-organisasjonen i Birmingham arrangerte Lillegården kompetansesenter konferanse i Stavern dagene før 17.mai. Konferansespråket var engelsk, konferansen var internasjonal, vi hadde gjester fra Ålesund, Skedsmo, Porsgrunn, Holmestrand, Sandefjord og flere steder i Norges land, og  ikke minst fra Scotland og England. Daglig legges det ut nye tekstbidrag og power-pointer fra samlingen på FiN STILs prosjektsider på nettet. Ca 80 deltakere hadde to fine dager med sol og nettverksbygging - se bildene.  Hva gjør vi videre? Vil FiN STIL fortsette? Evalueringen fra Høgskolen i Hedmark var positiv. Den peker på noen utviklingsmuligheter, og senteret vil etterhvert arbeide ut et erfaringsdokument, senteret vil i samarbeid med evaluator arbeide videre med hvordan en fortsettelse og en videreutvikling skal og kan foregå. 

• FiN STIL baserer seg på  en skoleomfattende  implementering,
• FiN STIL gir en strategi for å bedre læringsmiljøet og for å styrke læreres profesjonalitet i møte med elevene og i møte med hverandre.
• En raus holdning kjennetegner skoler som arbeider med  FiN STIL

I LP modellen (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse) arbeider lærerne i lærergrupper. Gruppene er sammensatt på tvers av team, dette bl.a. for å bryte opp etablerte mønstre og gi muligheter for nye konstellasjoner i samarbeidet. Det kan ofte være nyttig å diskutere utfordringene en har med noen som ikke selv er midt oppe i problematikken. Et friskt blikk utenfra kan i mange sammenhenger være forløsende.

Hver gruppe ledes av en gruppeleder, som har det overordnede ansvaret for fremdriften av arbeidet, passer på å fordele oppgaver og har et hovedansvar for at alle fasene i analysemodellen følges. Det er imidlertid viktig å presisere at alle har et felles ansvar for god kommunikasjon og lojalitet til modellen. Felleskap og en opplevelse av at alle drar i samme retning er viktig for å lykkes i arbeidet.

I en hektisk skolehverdag er det ofte liten tid til pedagogisk refleksjon og ”dypdykk” i de utfordringene man står overfor. Felles møter preges av planleggingsarbeid og tilrettelegging av praksis, det er sjelden tid til å dvele ved det man har gjort og reflektere rundt hvilke endringer man kan foreta for å få til en forbedring av praksis.

Erfaringen med LP-arbeidet så langt er at de fleste lærerne er meget fornøyde med å arbeide i lærergrupper. De opplever at det er satt av tid til pedagogiske diskusjoner og denne tiden skal ikke brukes til for eksempel planlegging av undervisning. Det er også en ny opplevelse for mange å skulle presentere sine utfordringer blant kollegaer. Dette fordrer respekt og engasjement hos alle, og kan igjen være med på å utvikle en god skolekultur. I tillegg opplever mange at det er godt å ikke stå alene med problemene, men at lærergruppa og kollegaene er et forum for samarbeid og støtte.

I 2003 fikk elevene i grunnskolen sin egen arbeidsmiljølov da Opplæringslovens kapitel 9a, Elevenes skolemiljø, trådte i kraft. To år etter ble det krav om skolemiljøutvalg ved alle grunn- og videregående skoler. Miljøutvalget skal sikre deltakelse fra elevene, foreldrene, skolen og de tilsatte i arbeidet med skolemiljøet. Nå har Utdanningsdirektoratet utarbeidet en praktisk veileder til dette arbeidet: Veileder for skolemiljøutvalg - elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Veilederen finnes kun i nettutgave og ligger på nettstedet LOM - lærings- og oppvekstmiljø i skolen.

Utdanningsforbundet arrangerer 12. og 13. april 2007 en konferanse med dette  temaet. To dager med forelesninger og forhåpentlig spennende diskusjoner  om et lite påaktet fenomen. Sosial angst og sjenanse kan føre til dårlig selvbilde og redusert livskvalitet. På konferansen vil Lillegården kompetansesenters fagbibliotek være med å snakke om bøker som fra forskjellig ståsted tar opp “de stilles”situasjon. Bokutstillingen har fått navnet Stille - ikke uten uten grunn, og er basert på en artikkel i Spesialpedgogikk nr. 8 - 2006, et et temanummer om sjenerte barn og unge.

Kurset inngår i Utdanningsforbundets spesialiseringsutdanning i pedagogisk-psykologisk rådgivning.

Bokomtaler:  Stille - ikke uten grunn

”Vi kunne ikke lenger forsvare å ta ungdom ut av ordinær skole, la dem ha det fint i et alternativt skoleopplegg i ungdomsskolen, for så å se dem droppe ut av videregående. Det viser seg at de som sliter seg igjennom ordinær ungdomsskole har større sjanse for å klare seg videre i livet, enn de som får deler av skolegangen i alternative tiltak”, sier lederne for Læring og Oppvekst i Larvik kommune.

Media framstiller gjerne alternative skoletiltak om svært positive. Journalisten intervjuer elever og lærere som forteller hvor bra de har det. Det er få elever på hver lærer og de gjør hyggelige ting sammen. Det er ingen tvil om at disse elevene har det bra. Det journalistene ikke skriver om, er hvordan det går med elevene når de skal tilbake til videre opplæring.

Forskningsmiljø i Norge som arbeider med kvalitet i skolen finnes det mange av. Ordet Læringsutbytte er i St.meld 16(2006-2007) sentralt.

Nettopp Læringsutbytte er sett på i følgende rapporter fra skoleforskningen
• Stiftelsen Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Senter for innovasjonsforsknig (NIFU STEP) har utarbeidet rapport om struktur, gjennomføring og læringsutbytte.
Berit Lødding, Eifred Markussen, Nils Vibe “…utnytte sine evner og realisere sitt talent? Læringsutbytte ved innføringen av Kunnskapsløftet”
• Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon (FAFO) har utarbeidet en rapport om kvalitet i fag- og yrkesopplæringen – kartlegging av kunnskapsstatus.
Anna Hagen. “Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen – kartlegging av kunnskapsstatus.”
• Høgskulen i Volda avdeling for lærerutdanning, har utarbeidet en rapport om tilpasset opplæring.
Kari Bachmann og Peder Haug. ”Forskning om tilpasset opplæring”

Hva sier internasjonal og nasjonal forskning om hva som gir LÆRINGSUTBYTTE?
Minister i Norges faste delegasjon i UNESCO, Ole Briseid, mener det er noen faktorer som all skoleforskning er enige om er helt avgjørende når det gjelder hva som gir god effekt for læring :

1. Læreren er den viktigste aktøren i skolen for å oppnå læringsutbytte – en tydelig lærer som ser den enkelte.
2. Elevenes læring av hverandre – systematisk utnytting av denne relasjonen
3. Skoleledelsens betydning – pedagogisk lederskap
4. Det å tørre å stille krav til elevene – for at de skal strekke seg lengst mulig

Guttene har problemer i skole med uro og frafall og skårer lavere enn jentene i nesten alle tradisjonelle skolefag. Ulike teorier om hva dette skyldes svirrer rundt i både fag- og dagspressen.

En forklaring av problemet er basert på sosial status eller klasseteorien hvor det i mange undersøkelser er påvist at barn fra arbeiderhjem skårer lavere på skolefag. Dette gjelder både jenter og gutter, men mest gutter. Alt i 1977 påviste den engelske sosiologen Willis i sine studier at viktige verdier i arbeiderklassekulturen ikke var ivaretatt i skolen, noe som skapte motstand mot skolen fra barn fra arbeiderhjem.

Forskerne Kåre Heggen og Tormod Øya (Ungdom i endring, Abstrakt forlag 2005) viser til motstandskulturer i dagens skole sett fra forskjellige kultur- og verdiperspektiv, bl.a. fra en sosial posisjonteori hvor elevene gjør ulike framtidsvalg ut fra sine sosiale utgangspunkt.

Tormod Øya mener hele skolesystemet er tilpasset jenters væremåte, men Professor Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UiO, spør om dette handler mer om modernisering enn feminisering? ( Dagbladet 23.02.2007). ”Stereotype og foreldete syn på kjønn er antagelig det skolen minst av alt trenger i dag”. Hun stiller blant annet spørsmål om skolen har blitt modernisert fordi samfunnet og arbeidsmarkedet i dag stiller andre krav til kompetanse en tidligere. Krav som jentene behersker bedre enn guttene, bl.a. fordi de er bedre til å planlegging, tenke fremover og arbeide selvstendig. Hun spør om dette er en forveksling av modernitet og femininet, uten å gi noe svar på hvorfor mange gutter ikke lykkes.

Er guttenes problem i skolen det endelige tegn på at ideen om enhetskolen er tapt? Enhetskolen som skulle utjevne kjønns- og klasseforskjeller og som også høstet global beundring? I følge Bourdieu reproduserer samfunnet den dominerende kultur. Denne kulturen handler det om å lykkes i tradisjonelle skolefag i en tradisjonell skole som selv etter mange reformer fremdeles blotter sine røtter fra middelalderens klosterskoler. Mange barn og unge er neppe i fase med den dominerende kultur, og kan det være at avstanden mellom skoles leke- og læringsarena og den leken og læringen som foregår utenfor skolen blir for stor i vår digitale tidsalder, noe som særlig rammer knåtteglade gutter?

Vi trenger en skole som engasjere begge kjønn, både gutter og jenter, kanskje det trenges det en mer radikal modernisering av skolen en den Bjerrum Nielsen viser til?

Fra terapeutisk praksis med familier ble jeg ofte nysgjerrig på hva som skjulte seg bak ordet “noe.” Foreldre med barn som gjør mange av de uønskede tingene kan fortelle at lærer ofte ringer når deres datter eller sønn har gjort noe galt. Det kan gå flere dager uten at skolen ringer, men skjer det “en episode” så kommer en telefon hjem. Et politisk parti etterlyste for kort tid siden mer disiplin og hyppigere melding hjem fra skolen. Frp vil stramme inn i skolen

Pulsen slår raskere. Det knyter seg i magen. Jeg blir svett i håndflatene.

Dette er setninger fra foreldre som beskriver hva de opplever når de ser skolens nummer på telefondisplayet. Denne måten å kommunisere på gjør noe med samarbeidet mellom skole og hjem. En kan ha lett for å tenke positiv atferd som automatisk atferd. Ønsket atferd trenger næring for å vedlikeholdes. Ikke først og fremst kunstig åndedrett i form av konstruerte belønningssystemer, men naturlig og adekvat respons i form av et smil, en klapp på skulderen eller en hyggelig verbal oppmuntring.

Relasjon mellom elev og lærer er viktig for trivsel og læringsutbytte. Melding hjem kan være beskrivelser av hva som går bra. Slik gis foreldre mulighet til å gi sine barn positiv tilbakemelding fra skolen. Dette er en viktig komponent i relasjonsbygging mellom skole og hjem, og enda mer avgjørende, mellom lærer og elev. Lærere med erfaring fra slik praksis rapporterer at en negativ spiral på denne måten kan vendes.

Den atferd vi gir mest oppmerksomhet er den atferd vi vil få ser mer av.

God personalpolitikk gir økt produktivitet.
Ros og godt læringsmiljø gir økt læringsutbytte.

Dette bringer oss umiddelbart inn i et lite belyst etisk dilemma. Når ros og gode relasjoner blir et instrument til å oppnå et resultat, risikerer vi å punktere et sentralt verdigrunnlag.

Elever avslører “fake.”

Overfor barn og unge skal voksne kun spille kort med billedsiden opp. Elever behandler man utelukkende på en respektfull måte, også der læringsutbytte og ønsket atferdsendring skulle utebli. I matematikk er faktorenes orden likegyldig. Ikke i møte med mennesker. Der er økt produktivitet, i en eller annen forstand, alltid en sekundærgevinst av at man behandler andre på anstendig vis.

Når Jesper Juul mener å se at ros overdrives, Belønningens pris, så tror ikke jeg at mengden ros er problemet. Ros skal ha en dobbel forankring. Den skal ha røtter i en oppriktighet hos den som roser, og den skal være proporsjonalt rimelig, sett i forhold til den handlingen en ønsker å berømme.

Laudabilis er en karakter og betyr rosverdig.

Ros gitt i naturlige omgivelser skaper verdighet.

Tidsskriftet Psykisk Helse har tema MOBBING i søkelyset i siste nummer - nr. 1/2007. Blant flere interessante og tankevekkende reportasjer er et intevju med overlege Gunilla Klensmeden Fosse, NTNU. Hun har i sitt doktorgradsarbeid sett at omfanget av senskader hos voksne som ble mobbet i skolealder/barndom er omfattende. Dette er iflg. Fosse et område det finnes lite forskning på.

“Selv om det har vært fokusert på mobbing i skolen i en årrekke, er det tydelig at problemet ikke tas tilstrekkelig på alvor. Det bør gjennomføres undersøkelser på alle skoler jevnlig for å avdekke mobbing.”

Hun synes hver kommune bør opprette et mobbeteam med kompetente ansatte som kan rykke ut og hjelpe til på skoler der mobbing er i ferd med å utvikle seg.

For andre år på rad har Lillegården arrangert et fagseminar for spesielt inviterte. I år fokuserte programmet på aktørperspektivet. Les også Porsgrunn Dagblads intervju med barneombud Reidar Hjermann. Hans oppgave under seminaret var selvfølgelig å se saken fra barnas synsvinkel.

Nylig kom Stortingsmeldingen … og ingen sto igjen: Tidlig innsats for livslang læring. Kunnskapsminister Øystein Djupedal har nylig skrevet en artikkel om stortingsmeldingen:

”Hovedbudskapet som gjennomsyrer meldingen er tidlig innsats. Det gjelder uansett hvor i livsløpet man befinner seg. Enten det handler om førskolebarn med svak språkutvikling, skoleelever som sliter med motivasjon og læring eller voksne som mangler grunnleggende ferdigheter, så må ikke problemene få utvikle og forsterke seg. ”Vente – og se” holdningen som lenge har vært framtredende i det norske utdanningssystemet, må kort og godt avvikles. […] Tidlig innsats betyr også at vi tar inn over oss det forskningen lenge har vist oss – nemlig at både småbarnsalderen og de første skoleårene er helt avgjørende for læring og utvikling og dermed for muligheter senere i livet.”

Djupedal trekker fram følgende tiltak:
* Øke lærernes kompetanse.
* Jobbe systematisk for å ta vare på nyutdannede lærere.
* Videreføre den historisk store satsingen på kompetanse, forskning og utvikling i barnehagesektoren.

Les mer:
Djupedals artikkel: Vi kan ikke vente og se
St.meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen: Tidlig innsats for livslang læring

Dyktige lærere, og dem er det mange av, vet hva som skal til for å skape et godt læringsmiljø, men får de muligheten? De vet at gode relasjoner og godt samspill mellom elev og lærer må ligge til grunn for både faglig og sosial læring. I Spesialpedagogikk nr. 9 2006 skriver Cand.polit. Gro Nærø, PP-rådgiver i Ålesund en interessant artikkel om dette temaet og om hva som skal til for å skape gode relasjoner.

”Det er store utfordringer i skolen. Rådende politikk fra sentralt hold er blant annet at kommunene skal få frihet til å velge hva de vil satse på. Det er ikke lenger absolutte grenser for hvor mange elever det kan være i en gruppe. Med støtte i forskning mener jeg å finne at voksentetthet i form av mindre gruppestørrelse, er viktig for å oppnå bedre kvalitet i læringsmiljøet. Skoleeiere tillates nå av sentrale myndigheter å gi tilbud som kan være av dårligere kvalitet. Med tanke på å forbygge problematferd er dette svært uheldig. Læreren som sentral aktør i skolen kan spørres om hva som skal til for å gi en forsvarlig opplæring. De vet allerede mye om dette, men hører noen på hva de sier? Gjennomgangsmelodien er at lærere ønsker mer tid for å hjelpe hver elev.”

- Det et problem at pressen stadig fanger folks oppfatninger om norsk skole med ord som peker mer mot kriminalomsorg enn utdanning og oppdragelse, mener seniorrådgiver Torunn Tinnesand.

Det er grunn til å spørre seg om det sterke fokuset på vold i skole og samfunn bidrar til bedre håndtering av problemene, eller om det bare bidrar til å øke volden? Hva om vi tar i bruk forskningsbasert kunnskap om hva som virker i arbeid med forebygging og håndtering av problematferd i skolen, skriver Torunn Tinnesand.

Les kronikken i Østlandsposten 16.12 2006:
Er skolen en voldsarena?

Ungdomsskolene i Larvik har hatt flere alvorlige voldsepisoder i høst. Rådmann Arve Semb Christophersen vil opprette et kriseteam som kan bistå de aktuelle skolene, og han får støtte fra politikerne:
- Det er snakk om tungt belastede unger med atferdsproblemer. De har kommet langt forbi det skolen kan hanskes med. Disse ungene blir kastet fram og tilbake. Vi må vurdere om det skal settes opp et eget team, sier lokalpolitiker Hallstein Bast.

- Kriseteam kan være en god løsning, men det må ikke bli den eneste, sier leder ved Lillegården kompetansesenter, Einar Christiansen. Læringsmiljø er et nøkkelord, i følge Christiansen. Skolen må videreutvikle sin kompetanse på området.
- Der hvor skolelederen bruker mindre tid på administrasjon og mer tid til pedagogisk ledelse, har man mindre problematferd, påpeker Christiansen.

Les mer i Østlands-Posten:
- Må jobbe med læringsmiljøet
Støtter team-tanken
Skolens egen beredskap (debattinnlegg)