You are currently browsing the category archive for the ‘I nyhetsbildet’ category.
Morgenbladet hadde i siste utgave, 15.-21.februar 2013 et hovedoppslag om Pedagogisk nevrovitenskap. Ingressen til artikkelen “Skole på hjernen” viser til en alternativ skoledag der fysisk aktivitet spiller en stor rolle. Forskningsmiljøet på dette feltet i Norge er ikke stort, men på Psykologisk institutt ved NTNU finnes en forskergruppe for læring og ferdighetsutvikling med professor Hermundur Sigmunsson som leder.
I et 2-årig pilotprosjekt skal nevrovitenskap og pedagogikk settes i system og prøves ut i noen av Trøndelags skoler. Hjerneforskerne vil bistå, og brenner for de biologiske forklaringenes plass i skolen. Ifølge intervjuet med Sigmundsson i Morgenbladet møter de motstand fra pedagoger i Norge. Internasjonalt er dette et voksende felt.
Pioneren regnes for å være franskmannen Bruno della Chiesa som tidlig på 1990-tallet startet et stort prosjekt i OECD-regi: “The brain and learning project” som har resultert i mange vitenskapelige artikler gjenom årene. OECDs ide var at hjerneforskere skulle samarbeide med forskere innen pedagogikk, lærere og skolebyråkrater. Fagfeltet ble hetende: Mind, Brain and Education, og har sitt hovedsete ved Harvard.
Mens både Finland, Japan og USA har vært nysgjerrige på hvordan dette feltet kan være med å bistå i skolens læringsoppgaver, har Norge vært mer tilbakeholdene. Man er klar over at dysleksi er et område hvor treningsprogram basert på nevrovitenskap er til stor hjelp, og det samarbeides også nå på flere ferdighetsområder. Men mye av det som er blitt gjort overfor barn og unge med lærevansker har en lettvint teori i bakgrunnen. Mange myter finnes om hvordan hjernen fungerer. Dette skygger for den seriøse forskningen på feltet. Den seriøse nevrovitenskapen trekker ikke slutninger fra prosesser fra cellenivå til undervisningspraksis sier Fride Røe Flobakk som er doktorgradsstudent – og pedagog – hun forsker nettopp på mytene og hele diskursen rundt dette fagfeltet.
For noen år siden kom det ut en introduksjonsbok på Kommuneforlaget i Pedagogisk Nevrovitenskap: Schilhab, T. og Steffensen, B.(red.) 2007: Nervepirrende pedagogikk.
Denne boken åpner nettopp med en myteknusing og en kritisk holdning. Den byr på interessant lesning, og prøver å bygge en bro mellom de to ståstedene nevrovitenskap og pedagogikk. En kikk inn på innholdsfortegnelsen pirrer muligens nysgjerrigheten? Boken åpner med temaet Biologisk læring – går via Brobyggingens første skritt – og ender i del 3 med Didaktiske vinklinger.
Kirsti Tveitereid
..kan det stemme? Iflg Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk fysioterapiforbund og Legeforeningen forholder det seg slik. Og sammen med 21 andre organisasjoner krever de at skolen må forplikte seg på å gi en time fysisk aktivitet ekstra for alle skoleelever. Folkehelseloven kom i fjor, den gir blant annet kommunene sterke føringer om å jobbe mer systematisk med folkehelse, i skolen har det økt med to timer fysisk aktivitet for 5.-7.-klasse siste året.
Forskning kreves
I boken Aktive liv. Idrettspedagogiske perspektiver på kropp bevegelse og dannelse, redigert av Kjetil Steinsholt og Kirsti Gurholt, NTNU og Norges Idretthøgskole - får vi en litt annen innfallsvinkel til idrettspedagogiske problemstillinger enn de vanlige. Her er det mer om hvordan man gjennom aktivitet får forståelse av seg selv som menneske enn om hvordan fysisk aktivitet først og fremst gir bedre helse eller forebygger livsstilssykdommer. Boken er omtalt utførlig på nettstedet idrottsforum.org.
15-åringer er mer stillestittende enn aldersgruppen fra 65-85 år spissformulerer Geir Kåre Resaland ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. Han er forskningskoordinator og sentral i The Ask Study – ASK= Activ Smarter Kids. Høgskolen lyser i disse dager ut 4 stipendiatstillinger innenfor dette programmet. Hver for seg skal de fire stipendiatene utforske tema og problemstillinger som ser på virkninger 1 time fysisk aktivitet i skolen kan ha for blant annet:
- Læring, fysisk-motorisk kompetanse og skoleprestasjoner
- Kropp, mening og erfaringer – ASK-modellens betydning for læringsprosesser, relasjoner og læringsmiljø.
At idrettsforskning, folkehelseforskning og læringsforskning går sammen i et slikt faglig samarbeid blir interessant å følge videre.
Kirsti Tveitereid
Noen ganger kan det være spennende å følge litt med på hva som foregår i diskusjoner omkring skole i andre land. Den engelske avisen The Guardian har på sine nettsider en fane som heter education. Her samles det meste av nyheter som angår engelsk skole. Kvaliteten på lærerutdanningen har blitt et tema etter at utdanningsminister David Laws hevdet at lærere svikter elevene ved å ikke ha høye nok forventninger til dem. Han mener at mange elever får høre at de ikke har mulighet til å oppnå høy utdanning ved prestisjefylte universiteter, og at yrker innenfor jus, journalistikk eller bank er uoppnåelige for en del. Dette bidrar ikke til utjevning av sosiale forskjeller, elevene bør heller lære seg “å sikte mot stjernene” sier Laws.
I England, som i Norge, er det store forskjeller på hvem som tar høyere utdanning, og mye er relatert til sosioøkonomisk bakgrunn. Et grep britiske myndigheter nå vurderer er å se på hvilke krav som stilles til lærerstudenter og nivået på utdanningen de får. Et forslag er å øke vanskelighetsgraden på tester som har med lesing og regning å gjøre. Tanken er kanskje at faglig flinke lærere vil ha høyere krav og forventinger til elevenes prestasjoner?
Janne Støen
Samfunnsspeilet som er Statistisk Sentralbyrås tidsskrift, har sett på tidsbruk hos befolkningen fra 1971 til idag. Det er interessant lesning om endringer av vaner. Unge bruker f.eks mer tid på skolearbeid nå enn for tolv år siden viser artikkelen Barns tidsbruk. De mellom 13 og 15 år bruker sju timer og et kvarter på skolearbeid i ukedagene. Det er en økning med 38 minutter siden år 2000.
Nifus forskere har kartlagt årsaker til frafall i videregående skoler i Norden og undersøkt hvorfor så mange ikke fullfører videregående skole på normert tid. Forskerne konkluderer med at skoleprestasjoner på ungdomsskolen er den faktoren som har sterkest effekt på kompetanseoppnåelse på videregående. Så det er her motet og gjennomføringsevnen starter, det er her gode arbeids- og studievaner legges. Et faresignal er høyt fravær på ungdomstrinnet.
Regjeringen skal satse på ungdomstrinnet i de nærmeste årene. Mye skal gjøres:
Det settes i gang et femårig program for etterutdanning av lærere på skolene for å løfte kompetansen i klasseledelse, regne-, skrive- og leseopplæring. Målet er et mer variert og praktisk opplæringstilbud. Det tilsettes koordinatorer i hvert fylke som skal arbeide med den lokale gjennomføringen.
(fra pressemelding 8.oktober 2012, Kunnskapsdepartementet)
Klasseledelse vil bli et sentralt tema i satsingen. PP-tjenestens ansatte vil få tilbud om kompetanseheving spesielt med arbeid i ungdomstrinnet
Et utvalg aktuelle artikler om ungdomstrinnet og klasseledelse:
Helgevold, Nina (2012): Den problematiske friheten. I : Bedre skole nr 2, side 16 – 21.
Burner, Tony (2011): Skolebaserte fellesskap for læring og forskning I: Tidsskriftet FoU i praksis, nr 1, side 29 – 45
Christensen, Hanne (2008): Utvikling av klasseledelse gjennom fag I: Bedre skole, nr 4, side 80, 82 – 87
Ta kontakt og få artiklene tilsendt!
I siste nummer av Utdanning (15/2012) skriver man at det finnes store mørketall når det gjelder elever som er tatt ut av den ordinære undervisningen. I artikkelen Dobling i antall elever utenfor normalskolen har journalistene intervjuet en rekke norske skoleforskere som alle sier at dette er et felt det ikke er forsket på. Det stemmer bare delvis.
Man får også inntrykk av at alle elevene som deltar i denne typen tiltak er ute av klassen på fulltid. Det er ikke tilfelle.
Ved Lillegården kompetansesenter har vi siden 2005 kartlagt elever som viser atferdsproblemer og lav skolemotivasjon. Vi har satt sammen en leseliste.
Så langt har det kommet tre rapporter:
- I randsonen (2006) (pdf) – forekomst og organisering av smågruppetiltak for elever på ungdomstrinnet som viser problematferd og lav skolemotivasjon
- Den ene dagen (2009) (pdf) – en kasusstudie med aktørenes begrunnelser og opplevelser. Også her er utgangspunktet ungdomsskoler som bruker smågruppebaserte deltidstiltak for elever som viser lav skolemotivasjon og problematferd
- Er alle med? (2012) (pdf) – en kartlegging av smågruppetiltak for elever som viser problematferd og/eller lav skolemotivasjon, og som befinner seg på 1.-7. trinn i grunnskolen
Vi har også skrevet artikler om temaet:
- Smågruppetiltak for elever på ungdomstrinnet som viser problematferd og lav skolemotivasjon (pdf). – Spesialpedagogikk nr 5 (2007) S. 4-16
Artikkelen bygger på rapporten I randsonen. - Den ene dagen (pdf). Spesialpedagogikk nr 6 (2009) S. 4-15
Artikkelen bygger på rapporten med samme navn. - Få dem ut av klassen – men hjelper det? (pdf) – Bedre skole nr nr 3 (2011). S. 30-36
Artikkel om en undersøkelse som viser at skoler med smågruppetiltak skårer dårligere på læringsmiljø og skolekultur enn skoler uten slike tiltak - I Spesialpedagogikk nr 8, 2012 kommer en artikkel der vi tar utgangspunkt i rapporten Er alle med? som kom tidligere i år.
Vi er også i gang med et nytt kartleggingsarbeid innenfor dette temaet. Arbeidet er foreløpig bare i startgropa.
Hvis du vil vite mer om dette temaet kan du ta kontakt med Svein Nergaard eller Hanne Jahnsen på telefon 35 93 17 50.
Torunn Helene Fredriksen
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har 140 ansatte. Det nyopprettede Nasjonalt kunnskapssenter for utdanningen har foreløpig ikke flere enn 6 ansatte. Men de skal som det første senteret samle og ha oversikt over forskningen på utdanningsområdet. Professor i pedagogikk Sølvi Lillejord starter 1.september som direktør for senteret og hun sier i Aftenposten mandag 20. august at det finnes fortsatt store kunnskapshull når det gjelder skole og barnehage her i landet. Hun trekker fram et område vi trenger å få vite mer om – de minste barna og deres dager i barnehagen.
Vi har skrevet om Kunnskapssenterets oppgaver tidligere på Læringsmiljøbloggen og venter spent på hvordan senteret skal samarbeide med de 145 forskjellige fagmiljøene som finnes i landet som forsker og har kunnskap om hvordan god læring skapes, hvorfor noen skoler lykkes så godt og hvordan praksis og erfaringer må med i utviklingsarbeidet sammen med forskningsresultater.
I Oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet gis senteret oppgaven med å sammenstille og formidle forskning. Senteret skal dekke hele utdanningssektoren, men må i etableringsfasen prioritere områder som er viktige for utvikling av kvaliteten i barnehagesektoren, grunnopplæringen og lærerutdanningene.
Utdanningsforbundet har laget et temanotat der de gir råd og fremmer ønsker for hva Kunnskapssenteret skal arbeid med.
Kirsti Tveitereid
