Category Archive

– Et dårlig skolemiljø kan føre til helseproblemer for elevene og gi dårligere læring i skolen. Vi er ikke fornøyd med at halvparten av alle grunn- og videregående skoler mangler godkjenning av elevenes skolemiljø, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad i en pressemelding.

20% av grunn- og videregående skoler i Norge har kun midlertidig godkjenning av elevenes skolemiljø. 30% har unnlatt å svare på kartleggingsundersøkelsen som ministerne har tatt initiativ til. De mangler derfor godkjenning.

Saken er også omtalt på LOM, der du kan finne Veileder for skolemiljøutvalg og brosjyren Elevenes skolemiljø.

Læringsmiljø i skolen har kommet inn på listen over de 100 mest leste, norske WordPressbloggene. Foreløpig har den havnet på 79. plass, men vi håper selvfølgelig på å krype oppover etter hvert. Listen er hentet fra WordPress Magazine.

Film kan være en effektiv måte å illustrere et poeng, men det er ikke alltid like lett å finne en passende filmsnutt. Derfor har Lillegården kompetansesenter valgt å produsere en DVD som kan brukes i opplæringen i LP-modellen.

Elever og ansatte ved Brevik skole har sagt seg villige til å være skuespillere, og et professjonelt filmteam er hyret inn. I går var NRK-Telemark til stede under filminnspillingen. Velg “Filminnspilling på Brevik skole” i menyen under filmvinduet. Klippet vil kun være tilgjengelig i 2 uker.

Les også om saken:

• Porsgrunns Dagblad: Klasserommet ble filmsett.
• Varden: Skuespillere for en dag

En hører mye snakk om i media, politikken, i hjemmene osv. at ”den norske skolen er så dårlig” og at en ikke har eller iverksetter noen tiltak eller grep for å bedre den. Men det vil jeg ikke si er helt riktig. Da har de ikke fulgt godt nok med på hva som er og blir gjort i dagens skole. En kan nok kanskje si at det ikke blir gjort nok. Men blir det noen gang det da? For det er alltid noen som vil forlange mer eller ikke syntes det blir gjort nok.

Slutt med den sytingen og bli heller med på å bidra til forbedring, ingen ting blir gjort av seg selv! Kanskje vi alle må gå i oss selv å se på hva er det jeg bidrar med, er det til forbedring eller bare syting og forverring. Det er kanskje ikke nok at det er bare skolen som må gjøre noe, men at vi alle må være med å bidra for at vi skal få til en forbedring i skolen.

Mye bra blir gjort i dagens skole. Det finnes tiltak, modeller og annet som er med på å bidra til forbedring, men det er jo slik i dagens samfunn at vi hører bare om det som ikke er bra. Det handler om å gjøre det som virker og slutte å gjøre det som vi vet på forhånd ikke virker, men som ofte blir iverksatt. Jeg vil utfordre lærere, skoleledelse, PPT, kompetansesentrene, foreldre, politikere og myndighetene til å se på ”Hva er vi flinke til” og ”Hva er det vi får til som er bra”. Hadde vi klart det ville vi ha kommet veldig langt.

Her ligger det mange og store utfordringer og ikke minst ansvar for alle i samfunnet for å kvalitetsutvikle undervisningen og å heve kunnskapen og kompetansen til alle som jobber med, innenfor og opp mot dagens skole.

Skrevet av Trond Sveva, masterstudent ved ISP.

Les om masterstudentene som har praksis ved Lillegården kompetansesenter februar-mars 2008.

Forskningen sier at læreren er svært viktig for hvor mye elevene lærer. Men hva betyr det i praksis? Kan man ta en av landets dårligste klasser og gjøre stjerneelever av dem ved å gi dem virkelig gode lærere? En skole i Malmø bestemte seg for prøve. I samarbeid med Sveriges Television har de laget en TV-serie av eksperimentet.

Klasse 9A ved Johannesskolan fikk nye lærere i alle fag. Rektorer fra hele landet ble oppfordret til å anbefale lærere, som siden ble nøye vurdert av en autoritet innen den svenske skolen.

Du kan følge med på serien på svenske Kanal 1 på tirsdagskvelder, eventuelt på nett-TV rett etter at programmet er ferdig. Les mer om serien Klass 9A.

Direktøren ved Lillegården kompetansesenter, Einar Christiansen, er prosjektleder for et skoleutviklingsprosjekt i Tbilisi, Georgia. I tidsskriftet Spesialpedagogikk har Arne Østli og Elin Kragset Vold skrevet hver sin artikkel om prosjektet.

Østli er tidsskriftets redaktør og har skrevet en reportasje med tittel Spesialpedagoger i østerled:

– Det er nødvendig med holdningsendringer og spesifikk kunnskap. Vi trenger læremidler og tilpasning av skolene, bl.a. for å gjøre skolene tilgjengelige for fysisk funksjonshemmede. De skolene som er involvert i prosjektet er modellskoler som kan vise hvordan vi best kan gå videre. Forhåpentligvis kan de bli en form for ressurssentra etter hvert. Når resultatene fra pilotprosjektet er klare, vil vi ha en bakgrunn for videre steg, fremholder hun og legger til at hun håper at det skal bli mulig å forlenge prosjektet, dvs. en implementering på nasjonalt nivå. Tatja Pachkoria legger også vekt på å skape oppmerksomhet om inkludering blant folk flest. Det er utarbeidet informasjonsmateriell, og det satses på å gjøre massemediene interessert i temaet.

Elin Kragset Vold er kommunikasjonsrådgiver ved Lillegården kompetasesenter. Hennes artikkel heter Største hindringen er holdningene:

– Jeg har lyst å reise verden rundt, sier 15 år gamle Salome. Hun snakker flere språk, elsker musikk og har lyst til å lære. Smilet viser hvor usannsynlig hun synes tanken er. Hun kan jo ikke engang komme ut av leiligheten i fjerde etasje, ikke har hun lyst heller. Jeg har ingen frihet, sier hun pragmatisk. Men, det gjelder jo ikke bare meg. Alle jeg kjenner som sitter i rullestol har det sånn.

Les artiklene:
Spesialpedagogikk nr 1 - 2008 (pdf)

I Tønsbergs Blad 4. februar kunne du lese et debattinnlegg med tittel Nulltoleranse i skolen - har det den ønskede effekten?
Forfatteren er seniorrådgiver Janne Støen ved Lillegården kompetansesenter:

“Nulltoleranse forutsetter frie mennesker som er i stand til å foreta rasjonelle og begrunnede valg. På denne måten glemmer man de sosialpsykologiske og kontekstuelle betingelser barn lever i. Uønsket atferd kan være en rasjonell handling for eleven der og da, atferd må analyseres og forstås i lys av den konteksten den viser seg i. I noen tilfeller kan det også være skolen og dens normer og regler som faktisk er problemet. De engelske skoleforskerne Charlton og David har i sin forskning funnet at det finnes skoler som ser ut til å produsere problematferd, og at dette blant annet henger sammen med skolens håndtering av regelverk.”

Erik Nordgreen, seniorrådgiver ved Lillegården kompetansesenter, har skrevet om problematferd i skolen i Bergens Tidende 24. januar. Han etterlyser en endring, der fokus går fra problemeleven til hva i læringsmiljøet som fører til uønsket atferd:

“Med en systemrettet og analytisk tilnærming vil en langt mer effektivt kunne adressere utfordrende atferd i skolen enn hva man i dag evner. Det fins atskillige kompetente, etisk bevisste og relasjonsbyggende lærere i norsk skole. Disse bidrar til å skape en puls som nærer et positivt samspill og en god skolekultur. Samtidig trenger skoler en organisering som sikrer at det positive læringsmiljøet blir skoleomfattende og ikke henger på enkeltlærere.”

Les hele debattinnlegget her: Ting bare skjer, ikke sant!?

I romjulen skrev Svein Nergaard i Stavanger Aftenblad under overskriften Arbeidsro i skolen (pdf). Her er et lite utdrag fra debattinnlegget hans:

“… resultatet fra elevundersøkelsen viser at det i hvert fall ikke er elevene det er noe galt med. Med trygge omgivelser og tilpasset opplæring fungerer elevene godt. Forskning bekrefter nettopp at elevenes omgivelser, læringsmiljøet i skolen er av stor betydning for både oppførsel og læringsutbytte. Kan det tenkes at elever med atferdsvansker i stor grad egentlig bare er elever i vansker som i stor grad skyldes mangelfulle læringsmiljøer?”

Svein Nergaard er seniorrådgiver ved Lillegården kompetansesenter.

Oppfordringen kommer fra seniorrådgiver Janne Støen ved Lillegården kompetansesenter. Hun har skrevet en kronikk i Dagbladet der hun tar for seg medias behandling av de internasjonale skoleundersøkelsene PISA og PIRLS. På lang sikt oppnår man mest om man sørger for en grundig og gjennomført undervisning, og har et engasjert personale som jobber mot et felles mål, skriver hun, og fortsetter:
- Kartlegging er viktig, men må brukes som et middel for å nå et mål, og å bestå en test må aldri være det eneste målet en skole har.

“Læringstrykket” er blitt ordet som brukes overalt i forbindelse med resultatene fra skoletestene fra PISA, Pirls og de nasjonale prøvene. Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda er en aktiv samfunnsdebattant og har skrevet en innsiktsfull og fyldig artikkel i Klassekampen tirsdag 6. desember. I artikkelen - Kva gjekk gale i skulen? - mener han at det er grunn til uro over kvaliteten i norsk skole, og peker på venstresidas skolepolitikk gjennom 1900-tallet som en sentral årsak til de svake resultatene. Han nevner spesielt noen tema som kan være med å forklare årsakene, samtidig som han etterlyser mer forskning i klasserommene:

• Skolen er en kompleks og innfløkt institusjon, endringer krever satsing på lang sikt
• Stor variasjon mellom lærere i hvordan arbeidet blir utført i skolen
• Arbeidsmåtene i klasseromma er preget av undervisningsmåter som er lite funksjonelle når det er faglig læring som er målet. Læringstrykket er lite.
• Elevene har fått større og større ansvar for sin egen læring gjennom arbeidsplaner, ukeplaner el. lignende ordninger. Eleven sitter mer for seg selv og arbeider med forskjellige ting. De kan ikke hjelpe hverandre og læreren veileder individuelt. Det blir anarki i opplæringa sier Peder Haug.

Haug går deretter videre inn på hva det betyr når en sier at læringstrykket i mange norske klasserom er lite - han nevner tisbruken, elevene venter mye i norske klasserom - enten på læreren, eller på å få hjelp, eller de venter på aktivitetsskifte eller på ro.

Det var selvsagt ikke meningen at dette skulle utvikle seg slik da denne ideologiske endringen satte inn på slutten av 1960-tallet   - men resultatene i dag, det at norske skoleelever ligger på 33. plass i fagene naturfag, lesing og matematikk, viser at “den nye pedagogikken” har slått feil ut, det tar tid før vi ser resultatene fra Reform 97. Sier Peder Haug i Klassekampen.

I sommer har det gått en meningsutveksling i avisa Klassekampen om at teoretisk kunnskap er blitt opphøyet i samfunnet mens praktisk kunnskap er blitt degradert. Det startet med en kronikk av Edvard Befring som mener at 9 års skolegang er nok obligatorisk skolegang. Videregående skole er ikke for alle, iallefall ikke i en alder av 16 år. På landsbasis er det nærmere 30 % som ikke fullfører videregående utdanning, og Befring ser alvorlig på disse tallene. Det betyr at vi får mange mennesker med knekt selvtillit som påføres alvorlige psykiske og sosiale problemer sier han . Et intervju med Befring om dette kan leses i Klassekampen fredag 10.august 2007.

Redaktøren for nettstedet LOM på skolenettet har lest seg gjennom partiprogrammene og funnet omtaler og visjoner for norsk skole. Spennende lesning. Hva tenkes det på - mer tid, mer bevegelse, mer matematikk, mer eller mindre inkludering? En ting er sikker, det er forskjellige meninger der ute om hvordan skolen kan bli best for alle!

”Vi kunne ikke lenger forsvare å ta ungdom ut av ordinær skole, la dem ha det fint i et alternativt skoleopplegg i ungdomsskolen, for så å se dem droppe ut av videregående. Det viser seg at de som sliter seg igjennom ordinær ungdomsskole har større sjanse for å klare seg videre i livet, enn de som får deler av skolegangen i alternative tiltak”, sier lederne for Læring og Oppvekst i Larvik kommune.

Media framstiller gjerne alternative skoletiltak om svært positive. Journalisten intervjuer elever og lærere som forteller hvor bra de har det. Det er få elever på hver lærer og de gjør hyggelige ting sammen. Det er ingen tvil om at disse elevene har det bra. Det journalistene ikke skriver om, er hvordan det går med elevene når de skal tilbake til videre opplæring.

Kunnskapsdepartementet har relansert sitt nyhetsbrev – Kd-@ktuelt

Målet er å legge ut aktuelt, viktig og interessant stoff om både barnehager, grunnopplæring, høyere utdanning, forskning og voksnes læring

Nyhetsbrevet er delt inn i ulike kategorier. Brevets redaktør vil  gjerne høre fra leserne. Har en tips til saker, eller ønsker å kommentere noen av artiklene, ta kontakt med redaksjonen.

- Det et problem at pressen stadig fanger folks oppfatninger om norsk skole med ord som peker mer mot kriminalomsorg enn utdanning og oppdragelse, mener seniorrådgiver Torunn Tinnesand.

Det er grunn til å spørre seg om det sterke fokuset på vold i skole og samfunn bidrar til bedre håndtering av problemene, eller om det bare bidrar til å øke volden? Hva om vi tar i bruk forskningsbasert kunnskap om hva som virker i arbeid med forebygging og håndtering av problematferd i skolen, skriver Torunn Tinnesand.

Les kronikken i Østlandsposten 16.12 2006:
Er skolen en voldsarena?

På Heistad barneskole i Bamble var miljøet ganske bra da de startet opp med LP-modellen (læringsmiljø og pedagogisk analyse) for to år siden. Likevel har de oppnådd flotte resulateter:

I tillegg til en sterk reduksjon i mobbingen ble også bråk og uro i undervisningen, samt konflikter mellom elevene redusert med over 30 prosent. Relasjonen mellom elev og lærer og opplevelsen av å få ros i undervisningen ble bedret med over 50 prosent.
- Det er ikke store omveltningene som skal til. Det går på hvordan lærerne ser på og møter elevene. Det handler om strukturen i undervisningen og hvordan man møter aggresjon, sier Lundsholt. [...] Ideen bak LP-modellen er å flytte oppmerksomheten fra egenskaper hos den enkelte, til læringsmiljøet og undervisningssystemet. Relasjonsbygging mellom lærer og elev og mellom elever er sentralt.

Les mer i Varden:
Mobbingen ble halvert på to år
Kunnskapsministeren roser Heistadmodellen opp i skyene

LP-modellen (læringsmiljø og pedagogisk analyse) fikk svært rosende omtale i formannskapet på Notodden nylig. Saken ble referert i avisa Telen:

– Det som betyr noe er først og fremst hvordan læreren arbeider, hvordan lærerne samarbeider innbyrdes, hva slags personlige relasjoner de har til elevene sine og hva slags samarbeid skolen har overfor hjemmene og foreldrene. Og her finns det et interessant norsk prosjekt, som er gjennomført nylig, “læringsmiljø og pedagogisk analyse”, omtalt som LP-modellen, der Thomas Nordahl, professor ved høyskolen i Hedmark, har ledet arbeidet som er blitt gjennomført ved Lillegården statlige kompetansesenter i Porsgrunn. Prosjektet er blitt gjennomført på vanlige skoler av folkene fra Lillegården – og de har fått positive og klare resultater ved å jobbe med lærerne og deres kompetanse, sier Odd Erik Johansen. [...] Prosjektet er blitt omtalt som “De har funnet veien til suksesskolen” – og arbeidet resulterte i bedre karakterer for elevene, mindre bråk, mindre mobbing og større trivsel. Nærmere 3.000 elever og 300 lærere fra i alt 14 skoler har deltatt i prosjektet.

Les hele artikkelen i Telen:
– Sats pengene på lærerkompetanse – ikke på å rive klasseromsvegger

Ungdomsskolene i Larvik har hatt flere alvorlige voldsepisoder i høst. Rådmann Arve Semb Christophersen vil opprette et kriseteam som kan bistå de aktuelle skolene, og han får støtte fra politikerne:
- Det er snakk om tungt belastede unger med atferdsproblemer. De har kommet langt forbi det skolen kan hanskes med. Disse ungene blir kastet fram og tilbake. Vi må vurdere om det skal settes opp et eget team, sier lokalpolitiker Hallstein Bast.

- Kriseteam kan være en god løsning, men det må ikke bli den eneste, sier leder ved Lillegården kompetansesenter, Einar Christiansen. Læringsmiljø er et nøkkelord, i følge Christiansen. Skolen må videreutvikle sin kompetanse på området.
- Der hvor skolelederen bruker mindre tid på administrasjon og mer tid til pedagogisk ledelse, har man mindre problematferd, påpeker Christiansen.

Les mer i Østlands-Posten:
- Må jobbe med læringsmiljøet
Støtter team-tanken
Skolens egen beredskap (debattinnlegg)