You are currently browsing the category archive for the ‘Atferdsforskning’ category.
12 prosent av voksne nordmenn leser tidsskrifter i løpet av en dag, tallet er fra Norsk mediebarometer og viser til året 2011. Hver eneste forening og organisasjon i dette landet har sitt eget tidsskrift, og det er nettopp slike foreningstidsskrift som leses mest.
Barometeret viser at høy utdanning og tidsskriftlesing henger sammen. Men når lesevanene sjekkes, skilles det ikke mellom fagtidsskrift, foreningsblad, medlemsblad og lignende. Det hadde vært interessant om de gjorde. Tidsskriftfloraen er omfangsrik når det gjelder norske tidsskrift som tar opp temaer som har betydning for norsk skole, læring og læringsmiljø. Leses de? Og av hvem?
“An article a day, keeps the doctor away”
Tar vi med noen av de mest sentrale nordiske tidsskriftene så blir buketten flott og fargerik, med innslag av pedagogikk, psykologi, sosiologi og samfunnsforskning. Avsenderne av buketten har forskjellig ståsted, både kvalitativ og kvantitativ forskning er med, både forskningsartikler og mer erfaringsbaserte meningsytringer fra gode fagfolk hører med.Under finner du et knippe norske og nordiske blader som jeg mener har fagartikler som gir kunnskap om utvikling og forståelse av læringsmiljø i barnehage og skole. Dette er tidsskrift som kommer ut i papirutgaver, og som krever et abonnement. Mange av tidsskriftene har allikevel eldre artikler i arkiv fritt tilgjengelige og noen har også et utvalg av siste nummers artikler liggende ute. Jeg har lenket til hjemmesidene for tidsskriftene og oppfordrer til nysgjerrighet om det er noen du ikke kjenner.
Nett-tidsskriftene øker i omfang. Jeg plukker en bukett av dem i en annen bloggpost.
Barn. Forskning om barn og barndom i Norden. Utgis av Norsk senter for barneforskning, NTNU.
Barnehagefolk. Utgis av Habitus AS og Pedagogisk Forum.
Bedre skole. Utgis av Utdanningsforbundet
Nordic Studies in Education. Utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Nordisk Forening for Pedagogisk forskning (tidligere Nordisk Pedagoik)
Norsk Pedagogisk Tidsskrift. Utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Utdanningsforbundet og Forskerforbundet
Paideia. Utgis av Center for Videnbaseret Pædagogisk Praksis, University College Nordjylland, Aarhus Universitet og SEPU , Høgskolen i Hedmark
Pedagogiska Magasinet. Utgis av Lärarforbundet.
Pedagogisk Profil. Utgis av studenter ved det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo
Pædagogisk Psykologisk Tidsskrift. Utgis av Pædagogisk Psykologers Forening
Spesialpedagogikk- Utgis av Utdanningsforbundet
Tidsskriftet FOU i Praksis. Akademika forlag i samarbeid med Program for lærerutdanning ved NTNU, Pedagogisk institutt ved NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag, avd. for lærer- og tolkeutdanning
Tidsskrift for Norsk Psykologforening
Tidsskrift for Ungdomsforskning. Utgis av NOVA
Unge Pædagoger. Utgis av Foreningen Unge Pædagoger
Om tidsskriftfloraen
Leserne som følger denne bloggen går jeg ut fra hører med til de 12 prosentene som ikke kan leve uten en god tidsskriftartikkel daglig!
Har du flere forslag til gode tidsskrift som kan inngå i listen, er det fint med kommentar. Denne gangen har jeg holdt meg til et utvalg norske tidsskrift , ispedd noen få svenske og danske. Tidsskriftabonnementene på PP-kontor, barnehager skoler kan ved årsskiftet ha godt av en gjennomgang og et friskt blikk. Nye blomster inn i vasen for å fortsette med blomsterbildene om alt det interessante innholdet.
Kirsti Tveitereid
1. januar 2013 danner Lillegården kompetansesenter og Senter for atferdsforskning et nytt nasjonalt senter: Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. I det daglige vil den nye senteret kalles Læringsmiljøsenteret. Les mer om fusjonen her.
Vi har også laget en liten brosjyre om de forestående endringene (pdf).
I siste nummer av Utdanning (15/2012) skriver man at det finnes store mørketall når det gjelder elever som er tatt ut av den ordinære undervisningen. I artikkelen Dobling i antall elever utenfor normalskolen har journalistene intervjuet en rekke norske skoleforskere som alle sier at dette er et felt det ikke er forsket på. Det stemmer bare delvis.
Man får også inntrykk av at alle elevene som deltar i denne typen tiltak er ute av klassen på fulltid. Det er ikke tilfelle.
Ved Lillegården kompetansesenter har vi siden 2005 kartlagt elever som viser atferdsproblemer og lav skolemotivasjon. Vi har satt sammen en leseliste.
Så langt har det kommet tre rapporter:
- I randsonen (2006) (pdf) – forekomst og organisering av smågruppetiltak for elever på ungdomstrinnet som viser problematferd og lav skolemotivasjon
- Den ene dagen (2009) (pdf) – en kasusstudie med aktørenes begrunnelser og opplevelser. Også her er utgangspunktet ungdomsskoler som bruker smågruppebaserte deltidstiltak for elever som viser lav skolemotivasjon og problematferd
- Er alle med? (2012) (pdf) – en kartlegging av smågruppetiltak for elever som viser problematferd og/eller lav skolemotivasjon, og som befinner seg på 1.-7. trinn i grunnskolen
Vi har også skrevet artikler om temaet:
- Smågruppetiltak for elever på ungdomstrinnet som viser problematferd og lav skolemotivasjon (pdf). – Spesialpedagogikk nr 5 (2007) S. 4-16
Artikkelen bygger på rapporten I randsonen. - Den ene dagen (pdf). Spesialpedagogikk nr 6 (2009) S. 4-15
Artikkelen bygger på rapporten med samme navn. - Få dem ut av klassen – men hjelper det? (pdf) – Bedre skole nr nr 3 (2011). S. 30-36
Artikkel om en undersøkelse som viser at skoler med smågruppetiltak skårer dårligere på læringsmiljø og skolekultur enn skoler uten slike tiltak - I Spesialpedagogikk nr 8, 2012 kommer en artikkel der vi tar utgangspunkt i rapporten Er alle med? som kom tidligere i år.
Vi er også i gang med et nytt kartleggingsarbeid innenfor dette temaet. Arbeidet er foreløpig bare i startgropa.
Hvis du vil vite mer om dette temaet kan du ta kontakt med Svein Nergaard eller Hanne Jahnsen på telefon 35 93 17 50.
Torunn Helene Fredriksen
Forebygging.no er et nettsted det er verdt å følge. Det er en kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid. Fra 2010 overtok Helsedirektoratet oppdragsgiveransvaret. Kompetansesenter Rus, Nord-Norge (KoRus-Nord) har drifts- og redaksjonsansvar for nettjenesten.
Skolen er en av flere arenaer for forebyggende arbeid og mange av fagartiklene på nettstedet relaterer til skolen. Å utvikle gode trygge læringsmiljø er viktig i et slikt perspektiv. Terje Ogden, leder av Atferdssenteret er ansvarlig for siste fagartikkel:
Sosial kompetanse og sosial læring hos barn og unge
Redaksjonen for nettstedet presenterer innholdet slik:
“Sosial kompetanse fremmer gode vennskap og relasjoner, og bidrar til økt livskvalitet, trivsel og glede. Interessen for arbeid med sosial kompetanse i skolen er økende. Forskningsdirektør ved Atferdssenteret, Terje Ogden, har skrevet en ny artikkel til forebygging.no om dette tema. I tillegg til å si noe om hva som ligger i begrepet sosial kompetanse, kommer han med forslag til tiltak og ser sosial kompetanse opp mot atferdsproblematikk. Ogden fremmer også et ønske om at skolen skal ha sosiale læreplaner, på lik linje med andre skolefag.”
Kirsti Tveitereid
Repetisjon ved skolestart: Et godt læringsmiljø er den viktigste faktoren som beskytter mot problemutvikling hos barn og unge. Med tanke på forebygging vil det være en viktig strategi å arbeide for et godt læringsmiljø for alle elevene. Et godt læringsmiljø gir et godt sosialt og faglig læringsutbytte.
Utdanningsdirektoratet har laget sider der «Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø» finnes. Her finnes konkrete råd og anbefalinger knyttet til de ulike faktorene som har størst betydning i arbeidet med læringsmiljøet.
I tillegg finnes det mange fagmiljø i Norge som arbeider med utvikling av læringsmiljøet ved skolen. Olweus, PALS, Zero, Respekt og LP -modellen er eksempler på forskningsbaserte program/modeller.
LP-modellen som driftes av Lillegården er ett eksempel på en slik strategi. Her er det interaksjonen mellom de som befinner seg i skolen som er i sentrum. Både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at elevenes læring og utvikling er et resultat av samspill med omgivelsene. Skoleforskeren Thomas Nordahl kaller LP-modellen for kompleks, og det å starte med slike komplekse modeller kan by på store utfordringer i praksis. Men det gjelder for denne modellen som for skolers arbeid med andre strategier og program, at det blir effekt kun om skolen arbeider lojalt i forhold til strategienes eller programmenes arbeidsprinsipper og metoder.
Gode argumenter for hvorfor skoler skal arbeide forebyggende
Vegard Schanche, seniorrådgiver ved KoRus-Nord, har skrevet en kunnskapsoppsummerende artikkel der han ser på debatten rundt bruk av strategier og programmer i arbeidet med helsefremmende og forebyggende arbeid i skolen. Det finnes mange gode grunner for at skoler skal arbeide systematisk med læringsmiljøet sitt. Debatten har siste året vekslet mellom å mene at skolene må ha fokus på skolefagene og å arbeide med forebygging og forbedring av selve miljøet for læring. Forfatteren konkluderer etter å ha vurdert forskningen som finnes, og også myndighetenes anbefalinger av program, at det er uansett viktig at skoler arbeider systematisk med læringsmiljøet: “Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe”
Artikkelen har en svært fyldig og god referanseliste over forskning og anbefalinger på temaet: Skolers arbeid med læringsmiljø (Pdf- versjon)
Kirsti Tveitereid
Uklarhet i programmet og sprikende forpliktelse i organisasjonen førte til utfordringer med å utvikle en kollektiv forståelse av hva skolen skulle i gang med, skriver Pål Roland i sin doktorgradsavhandling.
Pål Roland disputerte 18. april 2012 og hadde blant annet fokus på implementringskvalitet. Implementeringskvalitet omhandler diskrepansen mellom den planlagte intervensjonen og den faktiske gjennomførte intervensjonen. Han drøfter blant annet fire ulike prosessfaktorer og to organisasjonsfaktorer som virker inn på implementeringsarbeidet i skolene.
Prosessfaktorer:
- Klarhet og kompleksitet, forståelsen av programmets prinsipper og grad av kompleksistet i programmet
- Forventninger og forpliktelser, hvilke forventninger lærerne har til programmet og grad av lojalitet til programmets prinsipper
- Det kollektive nivå i kollegiet, kollektiv kultur med felles visjoner og mål
- Støtte og motstand, mekanismer som fremmer og/eller hemmer utviklingsarbeidet
Organisasjonsfaktorer:
- Ledelse i endringsprosesser, skolens endring må ledes og støttes av rektor
- Programmets prosjektgruppe, drivkraften i programmarbeidet
Les mer om doktorgradsarbeidet på Senter for atferdsforsknings nettsted
