Author Archive

– Et dårlig skolemiljø kan føre til helseproblemer for elevene og gi dårligere læring i skolen. Vi er ikke fornøyd med at halvparten av alle grunn- og videregående skoler mangler godkjenning av elevenes skolemiljø, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad i en pressemelding.

20% av grunn- og videregående skoler i Norge har kun midlertidig godkjenning av elevenes skolemiljø. 30% har unnlatt å svare på kartleggingsundersøkelsen som ministerne har tatt initiativ til. De mangler derfor godkjenning.

Saken er også omtalt på LOM, der du kan finne Veileder for skolemiljøutvalg og brosjyren Elevenes skolemiljø.

I et drøyt år har vi brukt digitale historier (digital storytelling) som en av våre formidlingsformer ved Lillegården kompetansesenter. Det kan f.eks. være en effektiv måte å fortelle om et prosjekt. Noen av historiene våre er publisert på YouTube. Blant annet denne om inkluderende opplæring i Georgia:

Læringsmiljø i skolen har kommet inn på listen over de 100 mest leste, norske WordPressbloggene. Foreløpig har den havnet på 79. plass, men vi håper selvfølgelig på å krype oppover etter hvert. Listen er hentet fra WordPress Magazine.

Innspillingen av filmen som skal brukes i forbindelse med LP-modellen er også omtalt på nettstedet til Lillegården kompetansesenter. Les mer: Informasjonsfilm om LP-modellen.

Film kan være en effektiv måte å illustrere et poeng, men det er ikke alltid like lett å finne en passende filmsnutt. Derfor har Lillegården kompetansesenter valgt å produsere en DVD som kan brukes i opplæringen i LP-modellen.

Elever og ansatte ved Brevik skole har sagt seg villige til å være skuespillere, og et professjonelt filmteam er hyret inn. I går var NRK-Telemark til stede under filminnspillingen. Velg “Filminnspilling på Brevik skole” i menyen under filmvinduet. Klippet vil kun være tilgjengelig i 2 uker.

Les også om saken:

• Porsgrunns Dagblad: Klasserommet ble filmsett.
• Varden: Skuespillere for en dag

En likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring for alle er et overordnet prinsipp i dagens skole. Skolen skal ha rom for alle og lærerene må derfor ha blikk for den enkelte.

Jeg har skrevet 2 oppgaver tidligere i studiet ved Institutt for spesialpedagogikk som jeg har fått veldig bra karakterer på og som jeg linker til denne meningsytringen. Jeg vil dele det jeg har skrevet der i forhold til temaet jeg tar opp her.

• I den første oppgaven tar jeg for meg atferdsvansker og ser på forebyggende og reduserende tiltak i hjem og skole.
• I den andre oppgaven tar jeg for meg evaluering og ser på viktigheten av å gjøre kontinuerlige evalueringer innenfor dagens skole og den pedagogiske virke.

I de to oppgavene tar jeg opp andre mer spesifikke ting også som er med på å bedre dagens skole, bl.a.:

• lærerrollen
• læringsmiljøet
• gode relasjoner
• god kommunikasjon
• samarbeid skole-foreldre
• samarbeid skole-PPT

Skrevet av Trond Sveva, masterstudent ved ISP.

Les om masterstudentene som har praksis ved Lillegården kompetansesenter februar-mars 2008.

En hører mye snakk om i media, politikken, i hjemmene osv. at ”den norske skolen er så dårlig” og at en ikke har eller iverksetter noen tiltak eller grep for å bedre den. Men det vil jeg ikke si er helt riktig. Da har de ikke fulgt godt nok med på hva som er og blir gjort i dagens skole. En kan nok kanskje si at det ikke blir gjort nok. Men blir det noen gang det da? For det er alltid noen som vil forlange mer eller ikke syntes det blir gjort nok.

Slutt med den sytingen og bli heller med på å bidra til forbedring, ingen ting blir gjort av seg selv! Kanskje vi alle må gå i oss selv å se på hva er det jeg bidrar med, er det til forbedring eller bare syting og forverring. Det er kanskje ikke nok at det er bare skolen som må gjøre noe, men at vi alle må være med å bidra for at vi skal få til en forbedring i skolen.

Mye bra blir gjort i dagens skole. Det finnes tiltak, modeller og annet som er med på å bidra til forbedring, men det er jo slik i dagens samfunn at vi hører bare om det som ikke er bra. Det handler om å gjøre det som virker og slutte å gjøre det som vi vet på forhånd ikke virker, men som ofte blir iverksatt. Jeg vil utfordre lærere, skoleledelse, PPT, kompetansesentrene, foreldre, politikere og myndighetene til å se på ”Hva er vi flinke til” og ”Hva er det vi får til som er bra”. Hadde vi klart det ville vi ha kommet veldig langt.

Her ligger det mange og store utfordringer og ikke minst ansvar for alle i samfunnet for å kvalitetsutvikle undervisningen og å heve kunnskapen og kompetansen til alle som jobber med, innenfor og opp mot dagens skole.

Skrevet av Trond Sveva, masterstudent ved ISP.

Les om masterstudentene som har praksis ved Lillegården kompetansesenter februar-mars 2008.

Kunnskapsløftet er ment som et program for å bedre dagens skole og skoleutviklingen på en helhetlig måte. For å bedre skoletilbudet til alle elevene. Det er elevene, læreren og læringsprosessene som står i sentrum i kunnskapsløftet.

Organisatorisk er det lagt sterke føringer sentralt og kravet er at skoleeierne forplikter seg til å være med å spre kunnskap fra prosjekt som gjennomføres. Verktøy som blir utviklet sentralt og i kompetansemiljøa, skal plantes og brukes lokalt. Alle prosjekt skal baseres på forskning, både teori og i praksis ved å være koplet mot et eksternt kompetansemiljø. Skoleutviklingsprogram blir administrert og fulgt opp av Utdanningsdirektoratet.

Det overordna målet med et slikt nasjonalt system er å medvirke til kvalitetsutvikling på alle nivå i grunnopplæringa, med sikte på tilpasset opplæring og bedre læringsutbytte for hver enkelt elev.

Det er definert tre klare krav til kunnskapsløftet:

• Skoleeierne være aktive og involvert i porsjektene.
• Prosjektideen skal forankres bredt på hver enkelt skole.
• Prosjektene skal knyttes til seg et eksternt kompetansemiljø som sikrer både pedagogisk og organisatorisk utvikling.

Det er noen overordna forutsetninger for å lykkes med dette arbeidet. Skoleeierne må ha evne og vilje til å organisere prosessene slik at lærerne, instruktørene og lederne opplever at det dekker behova deres. Opplæringsloven § 13-10 forplikter skolene og skoleeierne til å følge opp og få til dette.

For å fremme lærings og utviklingsprosessene i skolen er det noen sentrale organisatoriske forutsetninger som må være på plass:

• Lærerne og skoleeierne må engasjere seg.
• De som leder utviklingsarbeidet, må ha innsikt i lærings- og utviklingsprosesser.
• Utviklingsarbeidet må settes i sammenheng med andre endringsprosesser på lærerstedet.
• Det må være ekstern faglig støtte.

Opplæringsloven støtter oppunder dette, i § 9-1 står det: Hver skole skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Dette er tiltak som myndighetene, politikerne og Utdanningsdirektoratet har iverksatt for å bedre dagens skole.

Skrevet av Trond Sveva, masterstudent ved ISP.

Les om masterstudentene som har praksis ved Lillegården kompetansesenter februar-mars 2008.

Vi har mye som er bra i dagens skole. Jeg vil ta fram en modell som jeg mener er verdt å se på for den kan være med på å bedre alt innenfor dagens skole. Fra lærer elev til skolesystemet i sin helhet: LP-modellen som Thomas Nordahl og Lillegården kompetansesenter har utviklet er noe alle skoler bør se på for den er absolutt med på å bedre dagens skole etter mitt syn. Det som gjør at jeg syntes LP-modellen er bra, er at den bedrer skolen helt fra enkeltlærernivå og opp til systemnivå. For lærerne kan den være med på å bedre læringsmiljøet, bygge gode relasjoner, god kommunikasjon og sosial læring. Og med systemnivå mener jeg samarbeid

• mellom lærer og lærer
• lærer og ledelsen
• skole og skole
• skole og PPT
• skole og kompetansesenter
• PPT og kompetansesenter

LP-modellen kan være et tiltak for å bedre dagens skole i sin helhet, og en modell jeg mener alle skoler bør gå inn for.

Skrevet av Trond Sveva, masterstudent ved ISP.

Les om masterstudentene som har praksis ved Lillegården kompetansesenter februar-mars 2008.

Forskningen sier at læreren er svært viktig for hvor mye elevene lærer. Men hva betyr det i praksis? Kan man ta en av landets dårligste klasser og gjøre stjerneelever av dem ved å gi dem virkelig gode lærere? En skole i Malmø bestemte seg for prøve. I samarbeid med Sveriges Television har de laget en TV-serie av eksperimentet.

Klasse 9A ved Johannesskolan fikk nye lærere i alle fag. Rektorer fra hele landet ble oppfordret til å anbefale lærere, som siden ble nøye vurdert av en autoritet innen den svenske skolen.

Du kan følge med på serien på svenske Kanal 1 på tirsdagskvelder, eventuelt på nett-TV rett etter at programmet er ferdig. Les mer om serien Klass 9A.

Direktøren ved Lillegården kompetansesenter, Einar Christiansen, er prosjektleder for et skoleutviklingsprosjekt i Tbilisi, Georgia. I tidsskriftet Spesialpedagogikk har Arne Østli og Elin Kragset Vold skrevet hver sin artikkel om prosjektet.

Østli er tidsskriftets redaktør og har skrevet en reportasje med tittel Spesialpedagoger i østerled:

– Det er nødvendig med holdningsendringer og spesifikk kunnskap. Vi trenger læremidler og tilpasning av skolene, bl.a. for å gjøre skolene tilgjengelige for fysisk funksjonshemmede. De skolene som er involvert i prosjektet er modellskoler som kan vise hvordan vi best kan gå videre. Forhåpentligvis kan de bli en form for ressurssentra etter hvert. Når resultatene fra pilotprosjektet er klare, vil vi ha en bakgrunn for videre steg, fremholder hun og legger til at hun håper at det skal bli mulig å forlenge prosjektet, dvs. en implementering på nasjonalt nivå. Tatja Pachkoria legger også vekt på å skape oppmerksomhet om inkludering blant folk flest. Det er utarbeidet informasjonsmateriell, og det satses på å gjøre massemediene interessert i temaet.

Elin Kragset Vold er kommunikasjonsrådgiver ved Lillegården kompetasesenter. Hennes artikkel heter Største hindringen er holdningene:

– Jeg har lyst å reise verden rundt, sier 15 år gamle Salome. Hun snakker flere språk, elsker musikk og har lyst til å lære. Smilet viser hvor usannsynlig hun synes tanken er. Hun kan jo ikke engang komme ut av leiligheten i fjerde etasje, ikke har hun lyst heller. Jeg har ingen frihet, sier hun pragmatisk. Men, det gjelder jo ikke bare meg. Alle jeg kjenner som sitter i rullestol har det sånn.

Les artiklene:
Spesialpedagogikk nr 1 - 2008 (pdf)

I Tønsbergs Blad 4. februar kunne du lese et debattinnlegg med tittel Nulltoleranse i skolen - har det den ønskede effekten?
Forfatteren er seniorrådgiver Janne Støen ved Lillegården kompetansesenter:

“Nulltoleranse forutsetter frie mennesker som er i stand til å foreta rasjonelle og begrunnede valg. På denne måten glemmer man de sosialpsykologiske og kontekstuelle betingelser barn lever i. Uønsket atferd kan være en rasjonell handling for eleven der og da, atferd må analyseres og forstås i lys av den konteksten den viser seg i. I noen tilfeller kan det også være skolen og dens normer og regler som faktisk er problemet. De engelske skoleforskerne Charlton og David har i sin forskning funnet at det finnes skoler som ser ut til å produsere problematferd, og at dette blant annet henger sammen med skolens håndtering av regelverk.”

Erik Nordgreen, seniorrådgiver ved Lillegården kompetansesenter, har skrevet om problematferd i skolen i Bergens Tidende 24. januar. Han etterlyser en endring, der fokus går fra problemeleven til hva i læringsmiljøet som fører til uønsket atferd:

“Med en systemrettet og analytisk tilnærming vil en langt mer effektivt kunne adressere utfordrende atferd i skolen enn hva man i dag evner. Det fins atskillige kompetente, etisk bevisste og relasjonsbyggende lærere i norsk skole. Disse bidrar til å skape en puls som nærer et positivt samspill og en god skolekultur. Samtidig trenger skoler en organisering som sikrer at det positive læringsmiljøet blir skoleomfattende og ikke henger på enkeltlærere.”

Les hele debattinnlegget her: Ting bare skjer, ikke sant!?

I romjulen skrev Svein Nergaard i Stavanger Aftenblad under overskriften Arbeidsro i skolen (pdf). Her er et lite utdrag fra debattinnlegget hans:

“… resultatet fra elevundersøkelsen viser at det i hvert fall ikke er elevene det er noe galt med. Med trygge omgivelser og tilpasset opplæring fungerer elevene godt. Forskning bekrefter nettopp at elevenes omgivelser, læringsmiljøet i skolen er av stor betydning for både oppførsel og læringsutbytte. Kan det tenkes at elever med atferdsvansker i stor grad egentlig bare er elever i vansker som i stor grad skyldes mangelfulle læringsmiljøer?”

Svein Nergaard er seniorrådgiver ved Lillegården kompetansesenter.

Oppfordringen kommer fra seniorrådgiver Janne Støen ved Lillegården kompetansesenter. Hun har skrevet en kronikk i Dagbladet der hun tar for seg medias behandling av de internasjonale skoleundersøkelsene PISA og PIRLS. På lang sikt oppnår man mest om man sørger for en grundig og gjennomført undervisning, og har et engasjert personale som jobber mot et felles mål, skriver hun, og fortsetter:
- Kartlegging er viktig, men må brukes som et middel for å nå et mål, og å bestå en test må aldri være det eneste målet en skole har.

I 2003 fikk elevene i grunnskolen sin egen arbeidsmiljølov da Opplæringslovens kapitel 9a, Elevenes skolemiljø, trådte i kraft. To år etter ble det krav om skolemiljøutvalg ved alle grunn- og videregående skoler. Miljøutvalget skal sikre deltakelse fra elevene, foreldrene, skolen og de tilsatte i arbeidet med skolemiljøet. Nå har Utdanningsdirektoratet utarbeidet en praktisk veileder til dette arbeidet: Veileder for skolemiljøutvalg - elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Veilederen finnes kun i nettutgave og ligger på nettstedet LOM - lærings- og oppvekstmiljø i skolen.

Lillegården kompetansesenter er nasjonal koordinator for OECD-nettverket Scool Bullying and Violence (SBV). Fram til 5. mars var Vibeke Thue ved Utdanningsdirektoratet internasjonal koordinator for nettverket. Nå har Alojz Nociar fra Slovakia overtatt som internasjonal koordinator. I den forbindelse var en delegasjon fra Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Lillegården kompetansesenter til stede i Bratislava, Slovakia. I tillegg til den norske og slovakiske delegasjonen, deltok også avtroppende leder av SBVs styringsgruppe, Simon Field.

Selve overtakelsen foregikk som en høytidelig sermoni i det slovakiske utdanningsdepartementet.

Ida Drage fra Kunnskapsdepartementet og den slovakiske utdanningsministeren. Slovakia overtar som internasjonal koordinator for OECD-nettverket School Bullying and Violence. Foto: Torunn Helene Fredriksen

Lillegården kompetansesenter har vært redaktør for nettstedet til SBV siden juni 2006, og det vil vi fortsette med en stund til, i hvertfall fram til sommeren 2007.

Noen av bildene fra konferansen Fra forskning til praksis er publisert i Flickr. Du finner også et utvalg bilder i venstre spalte på bloggen. Klikk deg videre inn for å se eldre bilder.

Barneombud Reidar Hjermann og leder for Lillegårdenkompetansesenter, Einar Christiansen. Foto: Elin Kragset Vold

For andre år på rad har Lillegården arrangert et fagseminar for spesielt inviterte. I år fokuserte programmet på aktørperspektivet. Les også Porsgrunn Dagblads intervju med barneombud Reidar Hjermann. Hans oppgave under seminaret var selvfølgelig å se saken fra barnas synsvinkel.

Flere aviser har snappet opp rapporten I randsonen: Bergens Tidende (8.2.07) har skrevet om den i sin papirutgave, mens Telemark Arbeiderblad, Vårt Land, Kommunal Rapport og Sunnmørsposten har artikler som er tilgjengelige på nettet. Nettstedet til Utdanningsforbundet, Utdanning, har en grundig omtale av rapporten.

Tre av rådgiverne ved Lillegården kompetansesenter har arbeidet med en rapport om bruken av smågruppebaserte opplæringstiltak i ungdomsskolen. I dag ble rapporten publisert.

Her er noe av det de fant:
Når man sammenligner med en lignende kartlegging fra 1991 viser det seg at over dobbelt så mange elever er plassert utenfor ordinær skole i dag sammenlignet med den gangen. Det gjelder 2200 elever, 75% av dem er gutter.

Les mer:
Omtale av rapporten på Lillegårdens hjemmeside
Selve rapporten i pdf-format
Prosjektsidene

I disse dager går det ut invitasjon til deltakere i FiN STIL-prosjektet om å melde seg på til en avsluttende erfaringsutveksling og fagkonferanse om arbeidet i prosjektet. Inviterte gjester fra England, Skottland, Wales og Irland vil være med. FiN STIL står for Framework i Norge. System for Tidlig Intervensjon i Læringsmiljø.

Første dag vil være et lukket seminar for deltakerne i prosjektet nasjonalt og internasjonalt, mens den andre dagen inviteres det til åpen konferanse der blant annet evalueringsrapporten fra prosjektet vil bli presentert. Forelesere på den åpne konferansen vil være både norske og brittiske.

Professor Harry Daniels ved Universitetet i Bath vil snakke om betydningen av gode læringsmiljø, Høgskolen i Hedmark vil presentere resultatene fra prosjektevalueringen, Framework for intervention slik det startet i Birmingham presenteres - med mer.

Konferansespråket er engelsk. Konferansen finner sted i Stavern. Ta kontakt med Lillegården kompetansesenter for flere opplysninger, tlf. 35 93 02 53. Utførlig program vil foreligge ca. 1. mars.

Les mer:
Fin stil-prosjektet

Nylig kom Stortingsmeldingen … og ingen sto igjen: Tidlig innsats for livslang læring. Kunnskapsminister Øystein Djupedal har nylig skrevet en artikkel om stortingsmeldingen:

”Hovedbudskapet som gjennomsyrer meldingen er tidlig innsats. Det gjelder uansett hvor i livsløpet man befinner seg. Enten det handler om førskolebarn med svak språkutvikling, skoleelever som sliter med motivasjon og læring eller voksne som mangler grunnleggende ferdigheter, så må ikke problemene få utvikle og forsterke seg. ”Vente – og se” holdningen som lenge har vært framtredende i det norske utdanningssystemet, må kort og godt avvikles. […] Tidlig innsats betyr også at vi tar inn over oss det forskningen lenge har vist oss – nemlig at både småbarnsalderen og de første skoleårene er helt avgjørende for læring og utvikling og dermed for muligheter senere i livet.”

Djupedal trekker fram følgende tiltak:
* Øke lærernes kompetanse.
* Jobbe systematisk for å ta vare på nyutdannede lærere.
* Videreføre den historisk store satsingen på kompetanse, forskning og utvikling i barnehagesektoren.

Les mer:
Djupedals artikkel: Vi kan ikke vente og se
St.meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen: Tidlig innsats for livslang læring

- Det et problem at pressen stadig fanger folks oppfatninger om norsk skole med ord som peker mer mot kriminalomsorg enn utdanning og oppdragelse, mener seniorrådgiver Torunn Tinnesand.

Det er grunn til å spørre seg om det sterke fokuset på vold i skole og samfunn bidrar til bedre håndtering av problemene, eller om det bare bidrar til å øke volden? Hva om vi tar i bruk forskningsbasert kunnskap om hva som virker i arbeid med forebygging og håndtering av problematferd i skolen, skriver Torunn Tinnesand.

Les kronikken i Østlandsposten 16.12 2006:
Er skolen en voldsarena?

På Heistad barneskole i Bamble var miljøet ganske bra da de startet opp med LP-modellen (læringsmiljø og pedagogisk analyse) for to år siden. Likevel har de oppnådd flotte resulateter:

I tillegg til en sterk reduksjon i mobbingen ble også bråk og uro i undervisningen, samt konflikter mellom elevene redusert med over 30 prosent. Relasjonen mellom elev og lærer og opplevelsen av å få ros i undervisningen ble bedret med over 50 prosent.
- Det er ikke store omveltningene som skal til. Det går på hvordan lærerne ser på og møter elevene. Det handler om strukturen i undervisningen og hvordan man møter aggresjon, sier Lundsholt. [...] Ideen bak LP-modellen er å flytte oppmerksomheten fra egenskaper hos den enkelte, til læringsmiljøet og undervisningssystemet. Relasjonsbygging mellom lærer og elev og mellom elever er sentralt.

Les mer i Varden:
Mobbingen ble halvert på to år
Kunnskapsministeren roser Heistadmodellen opp i skyene

LP-modellen (læringsmiljø og pedagogisk analyse) fikk svært rosende omtale i formannskapet på Notodden nylig. Saken ble referert i avisa Telen:

– Det som betyr noe er først og fremst hvordan læreren arbeider, hvordan lærerne samarbeider innbyrdes, hva slags personlige relasjoner de har til elevene sine og hva slags samarbeid skolen har overfor hjemmene og foreldrene. Og her finns det et interessant norsk prosjekt, som er gjennomført nylig, “læringsmiljø og pedagogisk analyse”, omtalt som LP-modellen, der Thomas Nordahl, professor ved høyskolen i Hedmark, har ledet arbeidet som er blitt gjennomført ved Lillegården statlige kompetansesenter i Porsgrunn. Prosjektet er blitt gjennomført på vanlige skoler av folkene fra Lillegården – og de har fått positive og klare resultater ved å jobbe med lærerne og deres kompetanse, sier Odd Erik Johansen. [...] Prosjektet er blitt omtalt som “De har funnet veien til suksesskolen” – og arbeidet resulterte i bedre karakterer for elevene, mindre bråk, mindre mobbing og større trivsel. Nærmere 3.000 elever og 300 lærere fra i alt 14 skoler har deltatt i prosjektet.

Les hele artikkelen i Telen:
– Sats pengene på lærerkompetanse – ikke på å rive klasseromsvegger

Ungdomsskolene i Larvik har hatt flere alvorlige voldsepisoder i høst. Rådmann Arve Semb Christophersen vil opprette et kriseteam som kan bistå de aktuelle skolene, og han får støtte fra politikerne:
- Det er snakk om tungt belastede unger med atferdsproblemer. De har kommet langt forbi det skolen kan hanskes med. Disse ungene blir kastet fram og tilbake. Vi må vurdere om det skal settes opp et eget team, sier lokalpolitiker Hallstein Bast.

- Kriseteam kan være en god løsning, men det må ikke bli den eneste, sier leder ved Lillegården kompetansesenter, Einar Christiansen. Læringsmiljø er et nøkkelord, i følge Christiansen. Skolen må videreutvikle sin kompetanse på området.
- Der hvor skolelederen bruker mindre tid på administrasjon og mer tid til pedagogisk ledelse, har man mindre problematferd, påpeker Christiansen.

Les mer i Østlands-Posten:
- Må jobbe med læringsmiljøet
Støtter team-tanken
Skolens egen beredskap (debattinnlegg)