You are currently browsing Torunn Tinnesand’s articles.
Denne uttalelsen kom fra ordføreren i Nissedal kommune på et møte hvor ledere på alle nivåer i kommunen var samlet for å snakke om skoleutvikling. Nissedal er en av kommunene i Norge som har prosentvis størst antall elever med spesialundervisning. Skolene i kommunen hadde i en periode vært utsatt for mye negativt fokus, i lokalpressen og fra foreldregrupper. Det var nye ledere på flere nivåer. Dette var utgangspunktet for kommunens henvendelse til Lillegården kompetansesenter for hjelp til å etablere felles fokus og innsats i skoleutvikling.
Det som er verdt litt oppmerksomhet i denne saken er at ledere på alle nivåer ønsket å delta i utviklingsarbeidet. Det ble etablert en prosjektgruppe med rådmann, ordfører, skolesjef, skoleledere, teamledere, leder for barnehage, PPT og tillitsvalgte. Denne gruppa ønsket å starte med sin egen utvikling. De ville utvikle en felles forståelse av utfordringene før de valgte utviklingsstrategi. Et halvt år har denne ledergruppa brukt på å etablere og forankre et utviklingsprosjekt hvor fokus skal være tilpasset opplæring og økt kvalitet i opplæringen til alle elever. God forankring av utviklingsprosesser på ledernivå er i tråd med teori om innovasjon og endring. Det har vært spennende å følge gruppas endring av perspektiv på utfordringene; fra et ønske om en grundig analyse av drivere til spesialundervisning i kommunen, til et større fokus på inkluderende og tilpasset opplæring for alle elever. Kan økt grad av relasjonelt perspektiv på læring bidra til at flere elever får en opplæring som er tilpasset deres forutsetninger innenfor fellesskapet?
Elever som mottar spesialundervisning opplever mobbing, ekskludering og mindreverdsfølelse, viser ny doktorgradsavhandling fra Syddansk Universitet. Christian Quvang er utdannet lærer og psykolog og har nylig levert en avhanding hvor han har gitt stemme til personer som tidligere har mottatt spesialundervisning. 33 personer mellom 17 og 45 år er intervjuet. Problemene ligger ikke så mye i selve spesialundervisningen som i forholdene rundt; måten henvisning skjer på, dårlige opplevelser med lærerne og pendling fram og tilbake mellom almen- og spesialundervisningen. Det mest dominerende temaet som disse personene forteller om er imidlertid mobbing og følelse av å stå utenfor fellesskapet.
Christian Quvang uttaler at det er nødvendig å dra elevene mer inn i prosessen hvor det bestemmes hva slags hjelp de har behov for. Lærere må tettere på det enkelte barn, og det er viktig å vurdere et helhetsbilde av situasjonen.
Funnene fra den danske undersøkelsen ser ut til å samsvare med funn fra norsk forskning. “Vi ser for eksempel at de elevene som mottar spesialundervisning, opplever å være mer mobbet enn de som ikke mottar spesialundervisning, sier Thomas Nordahl som en kommentar til den danske undersøkelsen i ABC nyheter.
Professor John Visser fra University of Northampton i England foreleste i går på en konferanse i Skien om Læringsmiljøets betydning for arbeidet med mobbing. Han var opptatt av inkludering. Inkludering handler ikke om type skole, skolestørrelse eller hvor opplæringen finner sted. Ingen programmer eller teknikker alene kan føre til inkludering. En må dypere. Det er kvaliteten på tilbudet og lærernes kvalifikasjoner i undervisningen som har betydning. Fokus må være på forholdet mellom undervisning og læring. Undervisning forutsetter at en tenker på elevenes læring, og vurdering av elevenes læring forutsetter at en tenker på undervisningen. En skole er inkluderende når elevene føler seg inkludert. Dette handler om interaksjon mellom mennesker som verdsetter hverandre. Det handler om involvering i prosess.
Professor Visser mener at det er viktig å ha fokus på læring. Å tillate negativ atferd i klasserommet er det samme som å nekte elever retten til læring. Læreres forståelse av atferd er relatert til hvordan de håndterer atferd, hevdet han. Det er læreres og lederes verdier, oppførsel og grunnleggende forståelse av læring og atferd som avgjør om programmer og systemiske prosesser virker.
Rundt 400 personer fra barnehager, skoler og PP-kontor deltok på konferansen i Skien i går. Temaet Læringsmiljøets betydning for arbeidet mot mobbing ble belyst av forskere og praktikere som tilsammen ga god innsikt i et viktig tema, både med med hensyn til forståelse og tiltak.
Mer fra konferansen finner du på @laringsmiljo på Twitter.
På årets landskonferanse for PPT presenterte Anne Nevæy fra UiS et FoU-prosjekt som er initiert av KS. Hensikten med prosjektet er å finne fram til mulige drivere bak økningen av spesialundervisning. Resultatene skal foreligge i februar 2012. Presentasjonen omfattet problemstillinger, forskningsdesign, mulige drivere, aktuelle dilemmaer samt intervjuguide og utvalg.
Mulige drivere som vil bli nærmere belyst gjennom intervjuene er: endringer ved styring av skolen, “tidsånden (individualisering og rettsliggjøring) og spesialundervisningens tradisjon.
Videre vil følgende dilemmaer bli nærmere belyst gjennom intervjuene:
1) identifisering av elever med spesielle behov vs tilpasset opplæring
2) Hva skal læres? Ordinær undervisning vs spesialundervisning
3) Hvor skal opplæringen gis? I eller utenfor klassen?
4) Pressgrupper vs fagprofesjoner
5) Økonomi; fordelingsmodeller
Funnene fra intervjuene vil bli analysert og og sammenstilt på tvers av kontekstuelle forhold, og drøftet i forhold til tidligere forskning og offentlig politikk.
Vi gleder oss til resultatene foreligger. Mer kunnskap om drivere til økning i spesialundervisning vil kunne bidra til mer effektiv innsats på området.
Les mer fra PP-konferansen her.
Den triste meldingen kom som et sjokk på mange av oss som har så mye av vår pedagogiske tenking og praksis å takke Dale for. Hans forfatterskap er omfattende, med nær 100 titler registrert i Bibsys. Han har særlig vært opptatt av pedagogiske grunnlagsproblemer; hva er pedagogikk og hva er pedagogikkens oppgave i samfunnet?
Som hovedfagsstudent ved PFI sent på 80-tallet (Institutt for sosialpedagogikk), ble jeg inspirert av Dales tanker om oppdragelse og pedagogikk i lys av det moderne samfunn. Både gruppeoppgaven “Oppdragelse til selvstendighet – et paradoks eller et mulig pedagogisk prosjekt?, og den individuelle hovedoppgaven “Skoletrøtthet som pedagogisk utfordring. Om pedagogikkens grunnlag for å skape mening og handlingsdyktighet” vitner om sterk innflytelse fra Dale som veileder, og inspirasjon fra hans bøker om temaet: Oppdragelse fri fra “mor og far”: pedagogikkens grunnlag i det moderne samfunn, som senere er fulgt opp i Oppdragelse i det refleksivt moderne. Dales intensjon var å fornye oppdragelsesbegrepet. Ved hjelp av en historisk beskrivelse av utviklingen fram mot det refleksive moderne samfunnet, blir mulighetene for individualisering knyttet sammen med endrede familie- og kjønnsrelasjoner. Dette er fortsatt aktuelle temaer.
Begreper hjelper oss til å gripe og begripe verden. Dette er et av Dales uttrykk som har festet seg og gitt mening i min praksis på ulike nivåer i utdanningssystemet. Læreren som profesjonell aktør, skolen som profesjonell organisasjon, skoleutvikling med didaktisk rasjonalitet, organisasjonsdidaktikk, er begreper jeg assosierer med Dale. Disse begrepene har stadig aktualitet i forhold til å gripe og begripe noen av de utfordringene norsk skole står over for i dagens skole.
Dale har deltatt aktivt i debatter om lærerrollen, yrkesetikk og utdanningspolitikk. Han mente at skolen trenger omfattende forandring og fornying, både med hensyn til forståelse av problemene og løsningen av disse. Skolen må i større grad tilpasse seg elevene om ideen om en inkluderende fellesskole skal realiseres.
Erling Lars Dales stemme i den pedagogiske og utdanningspolitiske debatten har vært viktig og vil bli savnet. Han vil fortsette å være et pedagogisk fyrtårn for mange av oss, som også gjerne bidrar til at hans stemme fortsatt vil bli hørt.
I en artikkel i Bedre skole nr. 3/2011 presenteres en undersøkelse om ulike smågruppetiltak i skoler: “Få dem ut av klassen – men hjelper det? (pdf. med tillatelse fra tidsskriftet))
Undersøkelsen som er foretatt av Nina Grini, Hanne Jahnsen og Svein Nergaard ved Lillegården kompetansesenter, omhandler 157 barne- og ungdomsskoler som har arbeidet med LP-modellen i perioden 2006 – 2009. Det er stor økning av smågruppetiltak i norske skoler, men det er store forskjeller mellom kommuner på dette området. I noen kommuner er smågruppetiltak ikke brukt i skolene, mens i andre kommuner er det en omfattende bruk. Av skolene som omfattes av denne undersøkelsen er det 38 som har to eller flere smågruppetiltak. Hensikten med undersøkelsen var å finne mer om hvordan disse forskjellene kan forklares. Er det spesielle kjennetegn ved elever, lærere, læringsmiljø og skolekultur ved skoler som har slike tiltak eller ikke?
Hovedfunnene indikerer en sammenheng mellom forekomst av smågruppebaserte opplæringstiltak og kvaliteten på læringsmiljø og skolekultur. Elever i skoler som har smågruppetiltak, melder om et dårligere klassemiljø, både når det gjelder arbeidsmiljøet og det sosiale miljøet enn elever i skoler som ikke har slike tiltak (utvalg B). De rapporterer også om en generelt mer ustrukturert undervisning med mindre variasjon enn elever som går i skoler som ikke har slike tiltak. Dette kan tyde på en formidlingsbasert og lærerstyrt undervisning og mindre grad av elevaktivitet og elevsentrering. Lærere i skoler som har smågruppetiltak trives mindre enn lærere i skoler som ikke har slike tiltak. De får også noe mindre støtte fra sine kollegaer og de er mindre lojale mot fellesvedtak.
Det er først og fremst for de kontekstuelle faktorene det vises reelle (signifikante) forskjeller mellom skoler som har smågruppetiltak og skoler som ikke har slike tiltak. Dette innebærer at resultatene i stor grad beskriver læringsmiljø og skolekulturer som mer ulike enn elevene i utvalget. Resultatene kan tyde på at lærere som arbeider på skoler som har smågruppebaserte tiltak i noe større grad enn lærere på skoler som ikke har slike tiltak, har et sterkere individfokus på problemer som oppstår. De er mer tilbøyelige til å forklare problemer ut fra hvordan elevene er enn ut fra ulike betingelser i omgivelsene.
Dette gir gode argumenter for å arbeide systematisk og langsiktig med læringsmiljø og skolekultur for å forebygge problematferd og gi bedre læringsresultater. Alle skolene i denne undersøkelsen er LP-skoler og har dermed valgt å satse på systematisk utvikling av læringsmiljøet. Resultatene av undersøkelsen kan tyde på at heller ikke alle LP-skoler følger like lojalt opp prinsippene i LP-modellen. Dette samsvarer med det Høgskolen i Hedmark finner når de evaluerer implementering av LP-modellen. Skolens ledelse og lærernes tilslutning til utviklingsarbeidet som er valgt har stor betydning for resultatene. Gruppeledelse og veiledning fra PPT har også vist seg å ha betydning.
Referanse:
Jahnsen, Hanne, Nergaard, Svein og Grini, Nina (2011): “Få dem ut av klassen” – Men hjelper det? I: Bedre skole, nr. 3, side 30 – 36.
