You are currently browsing Kirsti Tveitereid’s articles.
Mange bokutgivelser i Norge omhandler for tiden den viktigste faktoren i et godt læringsmiljø – læreren. Lærerne som de viktigste aktørene for elevenes læring forskes det på ved de fleste lærerutdanningsinstitusjonene.
Boka Rom for læring setter, som forsiden viser, også læreren i sentrum. Er dette en av de mange bøkene du har lest før? Nei mener vi som har skrevet den! Boka gir mange eksempler på at et skoleutviklingsarbeid som LP-modellen innebærer bindeleddet mellom læreres læring og deres yrkesutøvelse. Vi har bestrebet oss på å skrive praksisnært når det gjelder innhold og form.
Når et kollegium skriver en bok sammen, kan den blir pregløs på den måten at tekstene skal ligne, ha samme tone, de skal stå for en organisasjons samlede kompetanse. Vi ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger, avdelingen av senteret som holder til i Porsgrunn og som før årsskiftet het Lillegården Kompetansesenter ville prøve ut en annen måte å samskrive på. Vi ville lage en artikkelsamling der temaet er læringsmiljø og pedagogisk analyse, vi ville speile hver enkelts faglige stemme slik den også kommer til orde i vårt arbeid med utviklingsstrategien LP-modellen i norske skoler. Dokumentartekster, mer tradisjonelle fag-og forskningsartikler og fagessay er forskjellige former vi presenterer innholdet i. Selve analysemodellen er bokas “helt” og “hovedperson”.
Nå er boka publisert på Fagbokforlaget! Vi håper på lesere som kan gi oss tilbakemeldinger på innhold og form, og vi satser på omtaler i fagtidsskriftene!
Kirsti Tveitereid
Det finnes mange former for kunnskap. Forskningsbasert kunnskap er bare en av disse. Hverdagskunnskap som gjør at du finner veien til og fra jobben hver dag er en kunnskap du må ha. Likedan er kunnskapen om hvordan en kan leve sammen med andre viktig uten at den kan sies å være tuftet på forskning. Forskningsbasert arbeid med læringsmiljøet på en skole tar ibruk kunnskap der forskningen er robust, det vil si at resultatene forskerne har kommet fram til, og som er utviklet og systematisert, kan vurderes av andre, det er en kunnskap som på en aller annen måte er etterprøvbar. Å arbeide med å utvikle skolen skal bygge på en slik forskningsbasert virksomhet.
Sølvi Lillejord er Norges første direktør for en organisasjon som skal samle , vurdere og anbefale forskning og forskningsresultater fra utdanningsfeltet. Det nystartede Kunnskapssenteret for utdanning i Forskningsrådet er i ferd med å bygge opp kompetansen på dette for å kunne lage relevante kunnskapsoppsummeringer på feltet. Læringsmiljøbloggen har skrevet om senteret tidligere, og følger utviklingen. Lillejord ønsker seg en organisasjon etter mønster fra helsefeltet, Kunnskapssenteret for helse.
Oppgaver for Kunnskapssenter for utdanning:
- Oppsummere og formidle internasjonale metaundersøkelser/systematiske kunnskapsoversikter
- Senteret skal sammenstille og oppsummere hovedtrekk ved norsk og internasjonal utdanningsforskning
- identifisere kunnskapshull og spille dette inn til myndigheter og forskningsmiljø
Kunnskap om læringsmiljøets betydning for læring og utdanning i vid forstand vil bli en del av Kunnskapssenterets portefølje. Der kan Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Læringsmiljøsenteret, bli en bruker og en sentral ressurs for det nye Kunnskapssenteret i Forskningsrådet!
Kirsti Tveitereid
Mange PP-tjenester hadde forventning til at det ville komme føringer i Meld.St.nr. 18(2010-2011) Læring og fellesskap. Selv om Meldingen ikke hadde de helt store forslagene å komme med til PP-tjenesten, er det allikevel 4 tydelige forventninger der:
- PP-tjenesten skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng
- PP-tjenesten skal arbeide forebyggende
- PP-tjenesten skal bidra til tidlig innsats i barnehage og skole
- PP-tjenesten skal være en faglig kompetent tjeneste til alle kommuner og fylkeskommuner
I sluttevalueringen av Faglig løft for PPT skrevet av Bent-Cato Hustad og Ingrid Fylling Innovasjon gjennom samhandling fra 2012 hevdes det at det er særlig to av disse områdene som har kritisk betydning for å møte disse fire forventningene:
For det første er dimensjoneringen av PP-tjenesten vesentlig
En gjennomsnittelig PP-tjeneste har 8,1 fagstilling, men det er 12% av alle PP-kontor i landet som bare har mellom 1/2 og 2 fagstillinger. Hustad og Fylling peker på at det er grunn til å diskutere hva som er nedre grense eller kritisk for å unngå for stor sårbarhet i de tjenestene som skal tilbys, og som skal sikre likeverdig opplæring.
For det andre er kompetansenivå og kompetanseprofil viktig
Noen PP-tjenester har en utydelig fagprofil. PP-tjenestens ansatte har helt annen mening om hva de trenger kompetanse på enn hva dere samarbeidspartnere har viser sluttevalueringen! Mens PP-tjeneten selv ønsker systemkompetanse, er skoler og barnehager mer opptatt av individuell pedagogisk veiledning.
Flere må skrive og formidle fra PPT-tjenestens arbeid!
I det siste har flere tidsskrifter publisert artikler om PP-tjenestens arbeidsområder og dilemmaer, og gitt forslag til utviklingsmuligheter. I tillegg har Nordlandsforskning rapport (pdf) Sluttevaluering av Faglig løft for PPT gitt PP-tjenesten gode argumenter for å arbeide videre med sine tema.
Kompetanseutviklingsprosjektet Faglig løft for PP-tjenesten har gitt gode eksempler for hvordan PP-tjenesten kan tilegne seg kompetanse og hvordan Lokale FoU-aktiviteter kan være med å endre praksis.
Kirsti Tveitereid
Utdanningsdirektoratet har laget en film, send den til venner og bekjente neste gang dere kommer opp i samtale om å være lærer på ungdomstrinnet!
Morgenbladet hadde i siste utgave, 15.-21.februar 2013 et hovedoppslag om Pedagogisk nevrovitenskap. Ingressen til artikkelen “Skole på hjernen” viser til en alternativ skoledag der fysisk aktivitet spiller en stor rolle. Forskningsmiljøet på dette feltet i Norge er ikke stort, men på Psykologisk institutt ved NTNU finnes en forskergruppe for læring og ferdighetsutvikling med professor Hermundur Sigmunsson som leder.
I et 2-årig pilotprosjekt skal nevrovitenskap og pedagogikk settes i system og prøves ut i noen av Trøndelags skoler. Hjerneforskerne vil bistå, og brenner for de biologiske forklaringenes plass i skolen. Ifølge intervjuet med Sigmundsson i Morgenbladet møter de motstand fra pedagoger i Norge. Internasjonalt er dette et voksende felt.
Pioneren regnes for å være franskmannen Bruno della Chiesa som tidlig på 1990-tallet startet et stort prosjekt i OECD-regi: “The brain and learning project” som har resultert i mange vitenskapelige artikler gjenom årene. OECDs ide var at hjerneforskere skulle samarbeide med forskere innen pedagogikk, lærere og skolebyråkrater. Fagfeltet ble hetende: Mind, Brain and Education, og har sitt hovedsete ved Harvard.
Mens både Finland, Japan og USA har vært nysgjerrige på hvordan dette feltet kan være med å bistå i skolens læringsoppgaver, har Norge vært mer tilbakeholdene. Man er klar over at dysleksi er et område hvor treningsprogram basert på nevrovitenskap er til stor hjelp, og det samarbeides også nå på flere ferdighetsområder. Men mye av det som er blitt gjort overfor barn og unge med lærevansker har en lettvint teori i bakgrunnen. Mange myter finnes om hvordan hjernen fungerer. Dette skygger for den seriøse forskningen på feltet. Den seriøse nevrovitenskapen trekker ikke slutninger fra prosesser fra cellenivå til undervisningspraksis sier Fride Røe Flobakk som er doktorgradsstudent – og pedagog – hun forsker nettopp på mytene og hele diskursen rundt dette fagfeltet.
For noen år siden kom det ut en introduksjonsbok på Kommuneforlaget i Pedagogisk Nevrovitenskap: Schilhab, T. og Steffensen, B.(red.) 2007: Nervepirrende pedagogikk.
Denne boken åpner nettopp med en myteknusing og en kritisk holdning. Den byr på interessant lesning, og prøver å bygge en bro mellom de to ståstedene nevrovitenskap og pedagogikk. En kikk inn på innholdsfortegnelsen pirrer muligens nysgjerrigheten? Boken åpner med temaet Biologisk læring – går via Brobyggingens første skritt – og ender i del 3 med Didaktiske vinklinger.
Kirsti Tveitereid


