You are currently browsing Kirsti Tveitereid's articles.
I år er det norsk arrangør, Utdanningsforbundet sammen med Nordisk forbund for spesialpedagogikk , som inviterer til fagkonferanse. Innholdet preges av aktuelle spørsmål som “spesialundervisningens plass i et inkluderende utdanningssystem” og “hvordan ønsker vi at spesialpedagogikk og spesialundervisning skal fungere i et utdanningssystem som skal romme alle” Les om foreleserne og temaene her:
Påmeldingsfrist er 15.mars 2010
Rådet for utdanning og kultur hadde lærerutdanningen i EUlandene oppe til behandling 27.november. De samme vurderingene og anbefalingene som ligger i St.meldingen om norsk lærerutdanning finner en igjen i framlegget til ministermøtet. Noen av de mest framtredende likhetspunktene er:
- Øke rekrutteringen til profesjonen. Dyktige lærere og dyktig skoleledelse de viktigste faktorene for elevenes læringsutbytte.
- Kvalitativ god lærerutdanning. Dette hever yrkets status
- Veiledning, velorganisert og strukturert, for nye lærere etter endt utdanning.
- Alle lærere har krav på tilbakemelding på sitt arbeid
Hanna Marit Jahr rapporterer fra EU-delegasjonen og beskriver hovedpunktene her:
Hva kjennetegner EUs strategi for utdanning og rekruttering av gode lærere?
NOUen Rett til læring, Midltyngutvalget, er nå inne i runden for høringsuttalelser. Videre arbeid og beslutninger skal tas, og Kunnskapsdepartementet ønsker å høre flest mulig av aktørene i feltet.
Det er hele kjeden av tiltak for barn, unge og voksne under opplæring utvalget har sett på. Over 60 forslag foreligger, noen av dem innebærer store endringer. Både PP-tjenestens og det statlige spesialpedagogiske støttesystemets rolle vil stå overfor nye arbeids- og organiseringsmåter. På departementets hjemmesider legges høringsuttalelsene ut fortløpende.
27.november er siste frist for å mene noe i denne sammenhengen!
Mobbing er igjen et økende problem i skolen etter en viss nedgang på begynnelsen av dette tiåret. Det viser blant annet resultatene fra elevundersøkelsen, og forskning. Dagsavisen setter i flere artikler den siste tiden søkelyset på et nettsted drevet av aksjonsgruppen “Stopp mobbingen”. Der offentligjøres det om elever har flyttet pga av mobbing, både skolers og personers navn gjøres kjent. Under tittelen “Tvilsomme metoder” skriver Dagsavisen på lederplass idag at aksjonsformen man har valgt i denne saken er uheldig.
Hvorfor ser det ut som om mobbing i skolen øker igjen? Dagsavisen har kontaktet Lillegården kompetansesenter og Senter for atferdsforskning, to sentrale miljø innen læringsmiljøutvikling og mobbeproblematikk. De er samstemte om at skoler må kontinuerlig og systematisk arbeide med bekjempelse av mobbing:
“Seniorrådgiver Henning Plischewski ved Lillegården kompetansesenter mener det skyldes at skolenes innsats mot mobbing har dalt de siste årene. Han viser til at det er stadig færre som benytter seg av antimobbeprogrammer. – Litt spissformulert virker det som om noen skoler tror mobbingen er borte etter at man har gjennomført et slikt program, sier Plischewski.”
“Roland og SAF har utarbeidet antimobbeprogrammene «Respekt» og «Zero», og har tro på at man kan bekjempe mobbing. Men med bakgrunn i et helt forskerliv vet Roland at uansett hvor mye man jobber med mobbing, vil problemet aldri forsvinne helt.
– Det er derfor det er viktig at vi ligger på, og aldri mister fokus. For vi må hele tiden jobbe for å redusere mobbingen, sier han til Dagsavisen.”
NOVA har kommet med den første av flere rapporter fra prosjektet Kunnskapsløftet – også et løft for utjevning av sosial ulikhet i læringsutbytte? Forsker Anders Bakken står bak rapporten Ulikhet på tvers. Han finner blant annet at det er på skoler der læringsmiljøet er spesielt godt at elevenes resultat er “bedre enn forventet” ut fra de forskjellige faktorene som er brukt i studien. En nærmere beskrivelse av faktorer og datamateriale finnes på Lillegårdens fagsider Læringsmiljø og problematferd
Hele rapporten finnes her (pdf)
Artikkelsamlingen Utdanning 2009 – læringsutbytte og kompetanse er nylig utgitt av SSB. Publikasjonen gir et bilde av utdanningens rolle og betydning i det norske samfunnet gjennom 10 artikler med analyser med ulike temaer. Den er skrevet av forfattere fra både eksterne forskningsmiljøer og fra Statistisk sentralbyrå. Innholdsoversikt:
- Hovedtall for norsk utdanning, av Mona Raabe (redaktør for publikasjonen)
- Internasjonale elevundersøkelser – trender og fortolkninger/ Are Turmo
- Sammenhengen mellom familiestruktur og skoleprestasjoner før og etter kontroll for foreldres utdanningsnivå og inntekt/Jon Lauglo
- Kan skolen kompensere for elevenes sosiale bakgrunn?/Anders Bakken
- Bidrar økt ressursbruk i grunnskolen til bedre elevprestasjoner?/Lars Erik Borge og Marte Rønning
- Lærerkvalitet, lærerrekruttering og konjunkturer/Torberg Falch og Bjarne Strøm
- Barnehagepersonalets utdanning og kompetanse/Lars Gulbrandsen
- Kompetanseutvikling for lærere/Anna Hagen og Torgeir Nyen
- Deltakelsesmønstre i voksnes læring i Norge og andre europeiske land/Kjartan Steffensen
- Overgang til arbeidslivet blant høyere utdannede – kvaliteten og nytten av utdanningen/ Liv Anne Støren og Per Olaf Aamodt
Les mer på Statistisk sentralbyrås nettsider
Ungsinn er navnet på en nystartet kunnskapsbase og nettsider som skal bidra til å heve kvaliteten på forebyggende tiltak overfor barn, unge og deres foreldre.
Jeg blei så begeistret over hva nettsidene viser, hvilke ambisjoner de har og hvordan de er bygget opp! Delikate og veldig greie å finne fram i. Hva byr de på? Jo de byr på det som var intensjonen skulle fortsette etter at det store samarbeidsprosjektet mellom forskergrupper nedsatt av Sosial-og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet i 2006 var avsluttet. Dette arbeidet resulterte i rapporten Forebyggende innsatser i skolen. Nå fortsetter Helsedirektoratet via Regionsenteret for barn og unges psykiske helse, nord (RBUP Nord), Universitetet i Tromsø, gjennom å etablere en kunnskapsdatabase med navn Ungsinn. I Forebyggende innsatser var det problematferd og rusforebyggende arbeid som var i fokus. Ungsinn har barn og unges psykiske helse som tema.
Ungsinn vil bidra til at kvaliteten på arbeidet med forebyggende og helsefremmende tiltak overfor barn og unge heves. De skisserer 3 måter å gjøre dette på:
- Å stimulere til at flere forebyggende tiltak får dokumentasjopn på at de er virksomme
- Å informere målgruppene om tilgjengelige virksomme forebyggende tiltak
- Å bidra til oversikter over hvilke områder innenfor psykisk helse som trenger å styrke sin evidens
Skolen er en av mange arenaer der tiltakene settes i verk. Prosedyrer for vurdering og presentasjon av de enkelte tiltakene er nøye gjort rede for på nettsidene – og i en artikkel av siste nummer av Tidsskrift for norsk Psykologforening. I nr. 10/2009 skriver Willy-Tore Mørch,Simon-Peter Neumer, Per Holth og Monica Martinussen et grundig fagessay om Ungsinn.
Finnes på Ungsinn.uit.no
Nå venter jeg bare på at utdanningssektoren skal følge opp med vurdering av program og tiltak som tilbys skoler!
I tidsskriftet Spesialpedagogikk 6/2009 gir forfatterne av kasusundersøkelsen “Den ene dagen” et dypdykk inn i 6 såkalte smågruppebaserte opplæringstiltak i ungdomsskoler. Hva tenker de som er lærere om tiltaket og hva mener elevene som er plassert der? Foreldre er også intervjuet, det samme er lederne av den skolen elevene i tiltaket er rekruttert i fra.
Er dette skoler som bidrar til et skritt fram eller to tilbake for elevene? Er framveksten av deltidstiltak for elever som viser innadvendt eller utadvendt problematferd og/eller liten motivasjon for skolearbeid i overensstemmelse med skolens overordnede styringsdokumenter?
Artikkelen sammenfatter hva studien fant, den kan leses her: Den ene dagen (pdf)
I 1997 hadde 19% av norske grunnskoler 300 elever eller mer, i 2009 har 27% denne størrelsen. Etter norske forhold kalles dette store skoler. Og det tyder på økning i store skoler. I Storbrittannia er skolene store når de har over 1800 elever. Og her har en idé kalt “schools within schools” fått god grobunn.
“Schools within schools” bygger på forskning om optimal skolestørrelse. Denne sier noe om at for videregående skoler burde størrelsen ikke være mer enn max 900 elever. Og skoler minder enn 250 er heller ikke heldig for læringsutbyttet og læringsmiljøet.
Interessante tanker for oss i Norge?
Og hva betyr “skoler inne i skolen”- tanken. Bildet som brukes for å fortelle hva det er, er følgende: Tenk deg en romstasjon hvor selvforsynte moduler plugger inn i en felles ladestasjon . Denne stasjonen har funksjoner som den enkelte modulen ikke selv har etablert. Med andre ord – mange selvstendige skoler innenfor samme bygningsmasse/skolegård som deler på noen tjenester. Den første analysen av et slikt fellesskap foreligger og rapporterer at disse skolene opplever mindre mobbing, mindre dropout, større foreldreengasjement, lærerne er mer fornøyde og man finner at det er bedre relasjoner mellom elevene….
Med andre ord ikke for stort, men heller ikke for smått. En bok er gitt ut i sakens anledning : Schools within Schools ; Human scale education in practice / Wendy Wallace
Utdanningsdirektoratet inviterer skoler og skoleeiere til å søke prosjektmidler til utvikling av gode, inkluderende læringsmiljø. Fristen er satt til 16 oktober. Så her gjelder det å komme opp med gode planer! At elever skal ha et læringsmiljø som fremmer helse trivsel og læring er ikke noe prosjekt med start- og sluttdato. Gode læringsmiljø bygges på et kontinuerlig arbeid fra alle i skolemiljøet. Prosjektmidlene skal deles ut til skoler som arbeider systematisk og kunnskapsbasert med å utvikle læringsmiljøet sitt. Målet for støtten er å styrke det lokale arbeidet og øke kompetansen om hva som virker. Alle skoler i landet har mottatt brev med invitasjon, brevet ligger også ute på nettsidene til direktoratet.
