Author Archive

Roald Jensen har i boka “Tilpasset opplæring i en lærende skole” (Læringsforlaget 2006) utarbeidet en oversiktlig modell som synliggjør kompleksiteten i et læringsmiljø. Modellen viser en vid forståelse av Opplæringslovens bruk av begrepet. Det er en forståelse som inkluderer flere aspekter enn det som direkte angår konkrete læringssituasjoner.

Et læringsmiljø kan forstås som de faktorer som påvirker elevenes læring og samspillet mellom disse faktorene. Til grunn for denne modellen ligger et syn på læringsmiljøet som dynamisk og foranderlig.

Finnes det eksempler på skoler eller kommuner der samarbeidet mellom skole og barnevern fungerer godt? Dette er et stadig tilbakevendende spørsmål til Lillegården kompetansesenters fagbibliotek. Og det finnes selvfølgelig mange gode tiltak, mange gode samarbeidsmodeller og mye erfaring ute i landets kommuner. Men hvor kan en lese om samarbeidsprosjekt skole-barnevern, hvor finnes kontaktpersoner og gode ideer?

Noen aktuelle tips kan leses her:

I tidsskriftet Fontene nr. 2,2008 finnes en beskrivelse av et godt samarbeidsprosjekt i Lillehammer: Bygger trygghet i skolen. Smestad Ungdomsskole bruker forskjellige yrkesgrupper i det sosialfaglige teamet ved skolen. Skolen har både sosionom og barnevernpedagog som samarbeider nært med pedagogisk personale.

Videre har Barne-og likestillingsdepartementet nylig gitt ut et Erfaringshefte som heter Føre var og etter snar. Der presenteres prosjekt fra forskjellige kanter av landet, med tydelige opplysninger om kontaktpersoner etter hver presentasjon. Heftet har fokus på ungdom, gjenger og forebygging av kriminalitet, og noen av tiltakene har skolen og skoledagen som utgangspunkt.

Det samme departementet ga for noen år siden forskningsinstitusjonen NIBR i oppgave å følge kommuners arbeid med barn og unges oppvekstmiljø. Samarbeid mellom skole og andre aktører i kommunen  beskrives nøye i NIBR rapport 2005:104: Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljø 2002-2004

Finnes flere gode eksempler?

NEI, mener de fleste av de spurte lærerne i en nylig offentliggjort spørreundersøkelse fra TNS Gallup. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Hva betyr dette for norsk skoleforskning? Hvordan formidles nye forskningsresultater?

De fleste lærerne som har svart på undersøkelsen mener at de kan være gode lærere uten å følge med på, eller å nyttiggjøre seg av, forskningsresultater innen pedagogikk. Begrunnelsen for det er at forskning er for abstrakt. Og at den ikke passer inn i skolens arbeidsmetoder.

En utfordring til all spennende skoleforskning! 

Et annet tankekors i undersøkelsen er at svært få av de spurte lærerne sier de har hatt noen kontakt med forskere i forbindelse med sitt arbeid som lærer det siste året. Hvor er det blitt av Kunnskapsløftet  og satsing på læreren som den viktigste faktoren for økt læring? 

Se mer om undersøkelsen på  Kunnskapsdepartementets nettsider

Skoleforskere og politikere har hatt sitt første offisielle møte i januar, om den norske skolen. Professor Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark, la fram en rapport han har utarbeidet sammen med Anne-Karin Sunnevåg : “Spesialundervisningen i grunnskolen - stor avstand mellom idealer og realiteter”. I denne rapporten kommer det fram at lærerne på 104 kartlagte grunnskoler definerer at 2 av 10 av elevene enten har en diagnose eller lærevansker. I 9. trinn er det høyest andel, disse mottar spesialundervisning med hele 9,4 %, altså nesten 1 av 10. Av gutter i 9. trinn er andelen helt oppe i 11,1 %.
Et rådslag om skolepolitikken. I månedene fremover, våren 2008, skal statsministeren og kunnskapsministeren møte forskere, elever, foreldre, lærere og skoleeiere.

” - Foreløpig har vi flere spørsmål enn svar. Selv har jeg blant annet stilt spørsmål ved om vi har gått for langt i å løse opp de faste rammene rundt undervisningen, og om vi har lagt for mye ansvar over til hver enkelt elev og de foresatte, sier Jens Stoltenberg til regjeringen.no.”

Hele rapporten til Thomas Nordahl Anne-Karin Sunnevåg kan leses her:
“Spesialundervisning i grunnskolen - stor avstand mellom idealer og realiteter”

“Læringstrykket” er blitt ordet som brukes overalt i forbindelse med resultatene fra skoletestene fra PISA, Pirls og de nasjonale prøvene. Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda er en aktiv samfunnsdebattant og har skrevet en innsiktsfull og fyldig artikkel i Klassekampen tirsdag 6. desember. I artikkelen - Kva gjekk gale i skulen? - mener han at det er grunn til uro over kvaliteten i norsk skole, og peker på venstresidas skolepolitikk gjennom 1900-tallet som en sentral årsak til de svake resultatene. Han nevner spesielt noen tema som kan være med å forklare årsakene, samtidig som han etterlyser mer forskning i klasserommene:

• Skolen er en kompleks og innfløkt institusjon, endringer krever satsing på lang sikt
• Stor variasjon mellom lærere i hvordan arbeidet blir utført i skolen
• Arbeidsmåtene i klasseromma er preget av undervisningsmåter som er lite funksjonelle når det er faglig læring som er målet. Læringstrykket er lite.
• Elevene har fått større og større ansvar for sin egen læring gjennom arbeidsplaner, ukeplaner el. lignende ordninger. Eleven sitter mer for seg selv og arbeider med forskjellige ting. De kan ikke hjelpe hverandre og læreren veileder individuelt. Det blir anarki i opplæringa sier Peder Haug.

Haug går deretter videre inn på hva det betyr når en sier at læringstrykket i mange norske klasserom er lite - han nevner tisbruken, elevene venter mye i norske klasserom - enten på læreren, eller på å få hjelp, eller de venter på aktivitetsskifte eller på ro.

Det var selvsagt ikke meningen at dette skulle utvikle seg slik da denne ideologiske endringen satte inn på slutten av 1960-tallet   - men resultatene i dag, det at norske skoleelever ligger på 33. plass i fagene naturfag, lesing og matematikk, viser at “den nye pedagogikken” har slått feil ut, det tar tid før vi ser resultatene fra Reform 97. Sier Peder Haug i Klassekampen.

Det er ikke bare hovedoppgavene og masteroppgavene som finnes i full tekst. Etterhvert som ideen med åpne vitenarkiv brer om seg blir all forskning lettere å finne i full tekst, og ikke bare omtalt i korte oppsummeringer. Nasjonal søketjeneste for vitenskapelig informasjon i åpne institusjonelle arkiv - er et stort og ambisiøst prosjekt under Norsk digitalt bibliotek.

Hovedmålet med prosjektet er å fremme en mer samordnet og kraftig utvikling av åpne institusjonelle arkiv i Norge. Prosjektet omfatter kun åpne institusjonelle arkiv med vitenskapelig informasjon inklusive studentoppgaver fra UH-sektoren. Prosjektet har en løpetid på tre år, og har fått 500.000,- fra NDB for 2005. Prosjektet er et samarbeid mellom UB Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim, og fem høgskoler i samarbeid med Norsk Digitalt Bibliotek. Du kan søke for alle disse institusjonene samlet gjennom NORA. Fritekstsøk gjør det lett å finne forskning om Læringsmiljø, om Skolekultur om Lærerrollen osv osv. Prøv og se hva du finner!

Masteroppgaver og hovedfagsoppgaver finnes vanligvis bare i 1 eller 2 trykte utgaver ved høgskole- og universitetsbibliotekene. Det kan være svært vanskelig å spore opp forfatteren for å få kjøpt eller lånt en oppgave som en har funnet fram til gjennom bibliotekbaser, eller hørt om på annet vis. Nå bygger flere og flere utdanningsinstitusjoner opp gode elektroniske arkiv der disse oppgavene kan leses i fulltekst. Det blir “open access” og kultur for deling. Etter min mening en veldig god utvikling. Forfatterne av oppgavene blir selvsagt spurt om de er villige til å dele sitt arbeid og sin forskning vederlagsfritt med andre, man kan ikke vite om oppgaven man leser på nettet er en A,B, C eller D - oppgave. Kildekritisk må en som leser på nettet alltid være! Her er noen eksempler på Universitet og Høgskoler som er godt igang med å legge oppgavene ut på nett: Universitetet i Bergen har arkivet BORA, Universitetet i Tromsø har kalt sitt elektroniske arkiv for MUNIN, og Høgskolen i Telemark er godt igang med å bygge opp sin base med master- og hovedoppgaver i TEORA De aller fleste andre utdanningsinstitusjonene med høyere utdanning i Norge, som i mange andre land, deltar i dette prisverdige arbeidet med å bygge såkalt “open research archives”.

Doktorgradsarbeid og andre oppgaver av særlig høy kvalitet vil også etterhvert komme i økende grad i slike åpne elektroniske arkiv. Kunnskap og forskning skal deles!

I sommer har det gått en meningsutveksling i avisa Klassekampen om at teoretisk kunnskap er blitt opphøyet i samfunnet mens praktisk kunnskap er blitt degradert. Det startet med en kronikk av Edvard Befring som mener at 9 års skolegang er nok obligatorisk skolegang. Videregående skole er ikke for alle, iallefall ikke i en alder av 16 år. På landsbasis er det nærmere 30 % som ikke fullfører videregående utdanning, og Befring ser alvorlig på disse tallene. Det betyr at vi får mange mennesker med knekt selvtillit som påføres alvorlige psykiske og sosiale problemer sier han . Et intervju med Befring om dette kan leses i Klassekampen fredag 10.august 2007.

Redaktøren for nettstedet LOM på skolenettet har lest seg gjennom partiprogrammene og funnet omtaler og visjoner for norsk skole. Spennende lesning. Hva tenkes det på - mer tid, mer bevegelse, mer matematikk, mer eller mindre inkludering? En ting er sikker, det er forskjellige meninger der ute om hvordan skolen kan bli best for alle!

Sammen med FFI(framework for intervention)-organisasjonen i Birmingham arrangerte Lillegården kompetansesenter konferanse i Stavern dagene før 17.mai. Konferansespråket var engelsk, konferansen var internasjonal, vi hadde gjester fra Ålesund, Skedsmo, Porsgrunn, Holmestrand, Sandefjord og flere steder i Norges land, og  ikke minst fra Scotland og England. Daglig legges det ut nye tekstbidrag og power-pointer fra samlingen på FiN STILs prosjektsider på nettet. Ca 80 deltakere hadde to fine dager med sol og nettverksbygging - se bildene.  Hva gjør vi videre? Vil FiN STIL fortsette? Evalueringen fra Høgskolen i Hedmark var positiv. Den peker på noen utviklingsmuligheter, og senteret vil etterhvert arbeide ut et erfaringsdokument, senteret vil i samarbeid med evaluator arbeide videre med hvordan en fortsettelse og en videreutvikling skal og kan foregå. 

• FiN STIL baserer seg på  en skoleomfattende  implementering,
• FiN STIL gir en strategi for å bedre læringsmiljøet og for å styrke læreres profesjonalitet i møte med elevene og i møte med hverandre.
• En raus holdning kjennetegner skoler som arbeider med  FiN STIL

Spesialpedagogikk nr 3, 2007  Nr 3 av tidsskriftet Spesialpedagogikk har nettopp kommet ut. Og det har kommet i helt ny innpakning og grafisk utforming. Ligner det etter hvert mer på  tidsskriftet Bedre skole? Umiddelbart får jeg den assosiasjonen, og føler et stikk av savn etter “gammeldesignen”, som var mer luftig og ikke så tettpakket.  Det skal være mer lettlest nå, det skal bli lettere å finne tilbake til temanummer. Jeg gir det en sjanse, det er innholdet som er viktigst! Men er et gråtende lite barn bilde på spesialpedagogikkens inntreden i barnehage og skole?

Dette nummeret er laget i samarbeid med faggruppen på Sørlandet kompetansesenter som arbeider med tidlig innsats, her forstått som spesialpedagogisk innsats i alderen 0-5 år. En av flere artikler som gir mye nyttig informasjon om temaet er Monica Ingemarssons  oversikt over internasjonalt arbeid innen “Early Intervention” side 34 - 36. Den anbefales! Sammen med lenkene til forskjellige organisasjoner og institusjoner som arbeider med dette temaet, og tips om publikasjoner. Se lenker under. I tillegg vil jeg anbefale artikkelen om “Tidlig identifisering av risikobarn” av Marit Bergum Hansen og Heidi Jakobsen. Den artikkelen bygger på resultatene av nyere spedbarnforskning som begrunner hvorfor og hvordan de første leveårene påvirker barnets videre utvikling.

Nettsteder om “Early intervention”:

International society on Early intervention (ISEI)

Earlyaid

Karlstadmodellen

OECD har gitt ut bok om Early Childhood education and care som finnes i nettutgave

EU har gjennon et Leonardo da Vinci-prosjekt utviklet et undervisningsprogram EBIFF

Sure start-programmet

Den 19. april var 13 bibliotekansvarlige fra kompetansesentra fra de fleste kanter av landet samlet på Lillegården. Dette er et årlig treff som går på omgang hos de forskjellige sentraene. Matnyttig dag der deltakerne selv presenterer siste års erfaringer, tips og ideer fra bibliotekvirksomheten. Her deles og stjeles. Vi arbeider energisk og seriøst med å gjøre tilgjengeligheten bedre for alle våre brukere. Denne gangen hadde vi spesielt fokus på skriving på nettet. Et lite skrivekurs for nett ble holdt av Elin Kragset Vold. Blogg var tema - en ide for flere sentre?  ”Best Practice” fra alle kanter ble presentert, hvordan går det med et felles Samsøk, og hva skal til for å gjøre  fagfolkene på sentraene enda mer nysgjerrige på ny faglitteratur? Ivrige bibliotekansatte myldret fram ideer, et fyldig referat vil foreligge på egen konferanse på Statpeds kommunikasjonsrom. Glimt fra dagen kan ses i Flickr til venstre!

Utdanningsforbundet arrangerer 12. og 13. april 2007 en konferanse med dette  temaet. To dager med forelesninger og forhåpentlig spennende diskusjoner  om et lite påaktet fenomen. Sosial angst og sjenanse kan føre til dårlig selvbilde og redusert livskvalitet. På konferansen vil Lillegården kompetansesenters fagbibliotek være med å snakke om bøker som fra forskjellig ståsted tar opp “de stilles”situasjon. Bokutstillingen har fått navnet Stille - ikke uten uten grunn, og er basert på en artikkel i Spesialpedgogikk nr. 8 - 2006, et et temanummer om sjenerte barn og unge.

Kurset inngår i Utdanningsforbundets spesialiseringsutdanning i pedagogisk-psykologisk rådgivning.

Bokomtaler:  Stille - ikke uten grunn

“The liberated child - childhood in the works of Astrid Lindgren” er navnet på en internasjonal konferanse i Stockholm 30 - 31. mai 2007. Lillegården kompetansesenter vil delta der med et innlegg om synet på barnet i dag i vår kultur, det barnet som blant annet Jesper Juul har kalt “det kompetente barnet”. I forbindelse med mitt hovedfag i kulturstudier skrev jeg om barnepsykologiens og pedagogikkens barndomssyn i dag og leste det inn i barnebøkene til Astrid Lindgren. Det ga en ny vinkling på tolkningen av bøkene og barnebokbarna. Bidraget på den internasjonale forskerkonferansen vil ha dette fokuset. Konferansen i Stockholm er en markering av at det er 100 år siden Astrid Lindgren ble født. Hun har betydd enormt mye for generasjoner av barn og unge i hele verden, hennes bøker er oversatt til 85 språk. Men hvordan kan dagens barn finne inspirasjon, støtte og gjenkjenning for sitt eget liv gjennom å lese om en barndom som er sett med forrige århundres blikk på barnet? Konferansens deltakere stiller mange spørsmål, de kommer fra flere fagfelt, og bidragene vil etterhvert legges ut på konferansens hjemmesider.

Her er mitt “paper” til konferansen: The liberated child (pdf)

Forskningsmiljø i Norge som arbeider med kvalitet i skolen finnes det mange av. Ordet Læringsutbytte er i St.meld 16(2006-2007) sentralt.

Nettopp Læringsutbytte er sett på i følgende rapporter fra skoleforskningen
• Stiftelsen Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Senter for innovasjonsforsknig (NIFU STEP) har utarbeidet rapport om struktur, gjennomføring og læringsutbytte.
Berit Lødding, Eifred Markussen, Nils Vibe “…utnytte sine evner og realisere sitt talent? Læringsutbytte ved innføringen av Kunnskapsløftet”
• Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon (FAFO) har utarbeidet en rapport om kvalitet i fag- og yrkesopplæringen – kartlegging av kunnskapsstatus.
Anna Hagen. “Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen – kartlegging av kunnskapsstatus.”
• Høgskulen i Volda avdeling for lærerutdanning, har utarbeidet en rapport om tilpasset opplæring.
Kari Bachmann og Peder Haug. ”Forskning om tilpasset opplæring”

Hva sier internasjonal og nasjonal forskning om hva som gir LÆRINGSUTBYTTE?
Minister i Norges faste delegasjon i UNESCO, Ole Briseid, mener det er noen faktorer som all skoleforskning er enige om er helt avgjørende når det gjelder hva som gir god effekt for læring :

1. Læreren er den viktigste aktøren i skolen for å oppnå læringsutbytte – en tydelig lærer som ser den enkelte.
2. Elevenes læring av hverandre – systematisk utnytting av denne relasjonen
3. Skoleledelsens betydning – pedagogisk lederskap
4. Det å tørre å stille krav til elevene – for at de skal strekke seg lengst mulig

Kunnskapsdepartementet har relansert sitt nyhetsbrev – Kd-@ktuelt

Målet er å legge ut aktuelt, viktig og interessant stoff om både barnehager, grunnopplæring, høyere utdanning, forskning og voksnes læring

Nyhetsbrevet er delt inn i ulike kategorier. Brevets redaktør vil  gjerne høre fra leserne. Har en tips til saker, eller ønsker å kommentere noen av artiklene, ta kontakt med redaksjonen.

Tidsskriftet Psykisk Helse har tema MOBBING i søkelyset i siste nummer - nr. 1/2007. Blant flere interessante og tankevekkende reportasjer er et intevju med overlege Gunilla Klensmeden Fosse, NTNU. Hun har i sitt doktorgradsarbeid sett at omfanget av senskader hos voksne som ble mobbet i skolealder/barndom er omfattende. Dette er iflg. Fosse et område det finnes lite forskning på.

“Selv om det har vært fokusert på mobbing i skolen i en årrekke, er det tydelig at problemet ikke tas tilstrekkelig på alvor. Det bør gjennomføres undersøkelser på alle skoler jevnlig for å avdekke mobbing.”

Hun synes hver kommune bør opprette et mobbeteam med kompetente ansatte som kan rykke ut og hjelpe til på skoler der mobbing er i ferd med å utvikle seg.

Hver tid lever med sin spesielle versjon av hvordan barn og unge skal forstås. Fagbok etter fagbok skriver om forskning og undersøkelser som spør etter hvordan barn mestrer og takler samfunnet, eller det motsatte - det fokuseres på hvordan det skal gå med barn og unge som vokser opp i dag. “Bekymringsforskning” kan det kalles. En ny bok om barn og unges bruk av medier bringer forskning og reflekterer både over at barn og unge er aktører i sitt liv, og over at vi kan ha en naiv tro på at barn innehar en naturlig mediekompetanse. Det har de ikke. Å være barn idag innebærer å ha tilgang på tv, pc, dvd, cd, radio, aviser, bøker og mobiltelefon. I boka “Barndom under lupen” vil forfatteren vise at velstandsutviklingen i vår del av verden som bringer med seg alle disse mediene, den utgjør fundamentale endringer i de sosiale og kulturelle forholdene som preger barn og unges dagligliv. Denne boka bør lærere lese! Internettet for eksempel gjør det mulig å drive med parallelle aktiviteter  - informasjon, underholdning og kommunikasjon, de forskjellige mediene henger sammen, ligner hverandre - dette må få konsekvenser både i  skolesammenheng og på fritid. Boka er konkret og retter søkelyset mot de forskjellige typene medier.

Tingstad, Vebjørg: Barndom under lupen; å vokse opp i en foranderlig mediekultur.  Oslo, Cappelen Akademisk, 2006.  192.s

Lillegården kompetansesenter deltar aktivt i internasjonale organisasjoner som arbeider med utdanningspolitiske spørsmål og problemstillinger innen utviklingsarbeid omkring temaet gode læringsmiljø. Det gjelder EU/EØS-samarbeidet og finansieringsordningene overfor de nye medlemslandene, og det gjelder OECD og nettverket SBV (school bullying and violence)der senteret er nasjonal koordinator. Gjennom Utdanningsdirektoratet har vi i tillegg kontakt og koordineringsansvar i enkeltprosjekt, et eksempel på et slikt er et samarbeid om “inkludering i skolen” med 10 skoler i Tblisi, Georgia og norske universitets- og høgskolemiljø, et arbeid i startfasen

Nyttige lenker i det internasjonale arbeidet er:
EU/EØS: http://europa.eu
EØS-midlene: www.eeagrants.org
OECD: http://odin.dep.no/kd/norsk/samarbeid/internasjonalt/OECD/bn.html
OECD - School Bullying and Violence: www.oecd-sbv.net
Øst-Europa-samarbeid: http://odin.dep.no/kd/norsk/samarbeid/europeisk/ost_europa/bn.html