You are currently browsing Erik Nordgreen’s articles.
Det er utviklet strategier, verktøy, programmer, systemer og modeller for å bedre læringsmiljøet i skolen. I sum dreier dette seg om at, når vi skal gjøre noe, må vi velge en måte å gjøre ting på. Denne bør ikke være tilfeldig. Både skoleansatte og elektrikere har det til felles at de trenger å vite hva de gjør. Kortslutninger og feilkoblinger bør ikke forekomme innen noen av de nevnte fagområder.
I skolers utviklingsarbeid skal mennesker skinne og briljere mer enn systemer. Samtidig som skoler er avgrensede arenaer med sitt særpreg som trenger hensiktsmessige strukturer.
Denne balansen skriver jeg noe om i Bedre skole nr 4 – 2012.
Du er velkommen til å lese og kommentere.
Erik Nordgreen
I sin undersøkelse finner Sidsel Natland ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Maja Rasmussen, seniorrådgiver ved «Ung i Jobb» at skolen ikke er det største problemet når ungdommer dropper ut av videregående skole. Dette ifølge Forskning.no. Mer avgjørende synes ungdommenes hjemmeforhold å være.
Samtidig fremkommer det i undersøkelsen at den usynlighet flere opplever hjemme også blir gjeldende på skolen. “Ungdommene mener de verken har blitt sett eller har fått nok hjelp og oppfølging fra skolen da de begynte å få mye fravær.”
Debatten bør ikke preges av at skyldspørsmålet blir en ping-pong ball som utveksles mellom hjem og skole. Mer interessant kan det være om videregående skole ser seg som løsningen. Det er videregående skoler som lykkes svært godt med å inkludere – også de elever som opplever betydelige belastninger hjemme. Det viser at såkalt negativ sosial reproduksjon ikke er noen upåvirkelig eller fatal mekanisme.
Disse skolenes fremste kjennetegn er kanskje evnen til å utvikle et læringsmiljø der kompetansen til å forstå og kommunisere med elevene er høyt utviklet.
Erik Nordgreen
Psykolog Jan Atle Andersen uttaler seg i flere medier om mobbing, et fenomen som, ifølge ham, ikke eksisterer. Han markedsfører sitt bidrag som The Missing Link. For mange fremstår hans synspunkt hverken som noe savn eller konstruktivt bindeledd mot den virkelighet de erfarer.
Robuste barn som overlever krenkende kommentarer skal vi ha som mål å oppfostre. Å nulle ut sammenhengen mellom det barn utsettes for og deres legitime rett til å reagere tar derimot ikke god nok høyde for hva det vil si å være menneske.
“Barn må også lære at ord ikke kan såre, stikke eller drepe.”
Denne læresetningen fra Andersen må eventuelt også gis gyldighet for hans egne uttalelser.
Karaktersetting er ingen eksakt vitenskap. Elever får sine standpunktkarakterer basert på skjønn. Dette skjønnet påvirkes av elevens prestasjoner og lærers samlede vurdering. Drøfting med andre kollegaer går også forut karaktersetting – noen ganger.
Avdelingsdirektør Siv Hilde Lindstrøm i Utdanningsdirektoratet uttaler i intervju med Aftenposten at karakterkriteriene er rundt formulert og åpne for tolkning.
Dette er en viktig erkjennelse. Like viktig er det å være bevisst på at karaktersetting er en subjektiv handling der lærers relasjon til eleven inngår som en påvirkningsfaktor. Det er mulig å tenke at denne faktoren slår ut når en elev vipper mellom to karakterer.
Veien mot rettferdig karaktersetting forutsetter at en anerkjenner to forhold:
1. Kriterier for karaktersetting er rundt formulert og åpne for tolkning.
2. Hvor godt lærer liker eleven påvirker karaktersetting.
Jeg tror dette er to forhold man ikke slipper unna.
Det fordrer edruelig besinnelse og anstendig etisk refleksjon i en prosess som avgjør elevers yrkesvalg og fremtid.
Elever dropper ut fra videregående skole. Noen snakker om bortvalg. Færre bruker push-out for å beskrive det faktum at mange elever forlater skolen før gjennomført studieløp. Sier vi at skoler kan legge til rette for inkludering og gjennomføring forutsetter vi samtidig at det motsatte er mulig.
Det er ikke sannsynlig at elever avbryter sitt studieløp impulsivt av tilfeldige og fullstendig uforutsigbare årsaker. Heller ikke er det sannsynlig at det skjer noe dramatisk i hodet på en elev når denne går fra grunnskole til videregående opplæring.
Det betyr at lærerne sine bidrag for at elever skal trives og lære ikke bør være kvalitativt annerledes i videregående skole. “Her går du faktisk helt frivillig” kan være en setning som legitimerer at lærer abdiserer som relasjonsbygger. Skjer dette bygger man i stedet en exit i elevers videregående skolegang.
Å sy puter under armene på elever er ikke god omsorg. God omsorg er heller ikke tilstrekkelig.
Paulo Freire (1921 – 1997) etterlyser “kraft til forvandling”
I hans siste intervju før han døde snakker han om nysgjerrighet, toleranse og kritisk tenkning som sentrale elementer i all formidling.
Videregående skoler trenger nysgjerrige, tolerante og reflekterte lærere som mobiliserer kraft hos sine elever.
Kraft til å se muligheter og egne ressurser der de tidligere så stengte dører og ingen nøkler.
Elevorganisasjonen får flere klager i måneden fra skoleungdom som er misfornøyde med kvaliteten på undervisningen. Organisasjonens leder Anna Holm Heide mener det kan være en sammenheng mellom den respekt lærer får og lærerens faglige kunnskapsnivå.
Lærere som bygger gjensidig tillit til sine elever bidrar til å bedre deres skolefaglige prestasjoner. Dette er ett av hovedfunnene til både John Hattie og flere andre forskere.
Forskere bruker hodet når de forsker. Like avgjørende er det at en bruker hodet når forskningsresultater leses. Heide sitt innspill demonstrerer tydelig at en vanskelig kan rendyrke læreres kompetanse på klasseledelse og relasjonsbygging i et vakuum. Vi trenger også å ha et våkent blikk på det faglige kunnskapsnivået.
Jeg mener likevel det er grunn til å advare mot ensidig etterspørsel av videreutdanning og faglig fordypning. Elever fortjener lærere med god fagkunnskap. Like mye fortjener de en lærer som kan ta deres perspektiver, behandle dem ordentlig og ha god struktur i klasserommet.
Dette er ferdigheter en utvikler gjennom erfaringsdeling, en god tilbakemeldingskultur ved skoler og ved å fokusere på faglig oppdatering.
