You are currently browsing Elin Kragset Vold's articles.
Jeg snakket nylig med en lærer som fortalte om hvordan han og kollegaen underviste 40 førsteklassinger i samme klasserom. I løpet av februar var alle elevene i gang med å lese. De brukte blant annet en del stasjonsundervisning hvor elevene arbeidet i grupper.
I en ny forskningsrapport, som avdekker forskjellene på god og dålig skole, slakter skoleforsker og pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark, de nye undervisningsformene i åpne skoler.
Læreren i første klasse er enig med Nordahl og en sterk motstander av baseskoler, men han opplever at to erfarne, samkjørte lærere som kjenner elevene godt, kan undervise store grupper og bruke moderne undervisningsformer. Men, det er et poeng å være to. Når den ene læreren snakker, er den andre i klasserommet og løser stille opp i problemer før de får utvikle seg.
- Vi planlegger dagene slik at vi kan trives, forteller læreren. Det betyr at både vi og elevene må ha ro til å arbeide. Førsteklassingene har fra dag en lært at i klasserommet arbeider man. Reglene er tydelige og klare, det samme er belønningssystemet for god oppførsel.
Lærerens opplevelser i denne førsteklassen bygger opp under Nordahls funn. Forskeren sier at “Det er en klar sammenheng mellom hvordan skolehverdagen organiseres og gjennomføres, og elevenes atferdsproblemer og skoleprestasjoner”, (Dagsavsien)
- Det morsomme med førsteklassinger er at de er lette å forme, sier læreren. De tror det skal være slik på skolen. Det er verre når de kommer i 5. klasse.
Læreren er viktig. Forskning viser at det ikke er klassestørrelsen det kommer an på om elever lærer eller ikke, men lærerens relasjon til elevene. Men, det hjelper å legge forholdene til rette slik at de fleste lærere kan gjøre en god jobb, ikke bare de dyktigste og mest erfarne. Det viser Thomas Nordals rapport og suksesshistorier fra skolen.
“Forskningsbasert viten – vi gjør det som virker”. Det var den ambisiøse tittelen på den første nordiske konferansen om læringsmiljø og pedagogisk analyse, 30. og 31. oktober på Hamar.
420 danske og norske, lærere, skoleledere, skoleeiere og PP-rådgivere møttes for å utveksle erfaringer etter to år med LP-modellen, og i tillegg få ny faglig oppdatering.
Deltakerne fikk et tettpakket program med forelesninger fra skolepolitikere, dekaner og professorer.
Det mest spennende var parallellsesjonene hvor praktikere og forskere la fram resultater fra forskning og erfaring med LP-arbeid. Særlig interessant var det å kunne sammenligne implementering av LP-modellen i norske og danske skoler.
Temaene som ble presentert i parallellsesjoner:
- Skoleledelse og utviklingsarbeid i skolen
- Veiledning til skoler og lærergrupper som arbeider med LP-modellen
- Pedagogisk analyse
- Arbeid i lærergrupper
- Klasseledelse
- Relasjoner i skolen
- Kompetanseheving hos skolens profesjonelle
- Classroom management
Komplett program med sammendrag av alle presentasjonene finnes i programboken (pdf).
Det er tre lærerkompetanser som er spesielt betydningsfulle for elevenes læring. Dette viser en systematisk kunnskapsoversikt som Kunnskapsdepartementet har fått laget, over hvilke kompetanser hos lærere som fører til læring hos barn og unge.
Sosial kompetanse
(relasjonskompetanse): Elevaktivering, elevmotivering og evnen til å ta hensyn
til ulike elevforutsetninger bidrar til økt læringsutbytte
Ledelseskompetanse: Tydelig ledelse av undervisningsarbeidet og evnen til å gi elevene ansvaret for å opprettholde og utforme regler
Didaktikkompetanse: Høyt faglig nivå kombinert med evnen til å formidle faget
Kunnskapsoversikten er utarbeidet av Danske Clearinghouse for Uddannelsesforskning. Rapporten anbefaler Kunnskapsdepartementet å gi de tre overstående kompetansene en sentral rolle i den norske lærerutdanningen.
For å utarbeide kunnskapsoversikten har forskerne gjennomgått mer enn 6000 pedagogiske og utdanningsvitenskaplige studier. Ved hjelp av en systematisk utvelgningsmetode har man kommet frem til 70 studier som er vurdert egnet til å si noe om hvilke kompetanser hos lærere som er spesielt viktig for elevenes læring.
”Vi kunne ikke lenger forsvare å ta ungdom ut av ordinær skole, la dem ha det fint i et alternativt skoleopplegg i ungdomsskolen, for så å se dem droppe ut av videregående. Det viser seg at de som sliter seg igjennom ordinær ungdomsskole har større sjanse for å klare seg videre i livet, enn de som får deler av skolegangen i alternative tiltak”, sier lederne for Læring og Oppvekst i Larvik kommune.
Media framstiller gjerne alternative skoletiltak om svært positive. Journalisten intervjuer elever og lærere som forteller hvor bra de har det. Det er få elever på hver lærer og de gjør hyggelige ting sammen. Det er ingen tvil om at disse elevene har det bra. Det journalistene ikke skriver om, er hvordan det går med elevene når de skal tilbake til videre opplæring.
En ny rapport som tar for seg kartleggingsundersøkelsen av smågruppebaserte opplæringstiltak i og utenfor norske ungdomsskoler, blir lansert om få dager. Kartleggingen, som Lillegården kompetansesenter gjennomførte i desember 2005 på oppdrag av Utdanningsdirektoratet, avdekket interessante forhold i vår “inkluderende” skole. Seniorrådgiverne Hanne Jahnsen, Svein Nergaard og Sandra Val Flaatten har i etterkant av kartleggingen skrevet rapporten: I randsonen Forekomst og organisering av smågruppetiltak for elever på ungdomstrinnet som viser problematferd og lav skolemotivasjon. Rådgiverne har lang erfaring fra arbeid med alternative skoler noe som gjør rapporten interessant å lese. Så snart Ut. dir. slipper rapporten legges det ut mer stoff på Lillegårdens nettsted.
Dyktige lærere, og dem er det mange av, vet hva som skal til for å skape et godt læringsmiljø, men får de muligheten? De vet at gode relasjoner og godt samspill mellom elev og lærer må ligge til grunn for både faglig og sosial læring. I Spesialpedagogikk nr. 9 2006 skriver Cand.polit. Gro Nærø, PP-rådgiver i Ålesund en interessant artikkel om dette temaet og om hva som skal til for å skape gode relasjoner.
”Det er store utfordringer i skolen. Rådende politikk fra sentralt hold er blant annet at kommunene skal få frihet til å velge hva de vil satse på. Det er ikke lenger absolutte grenser for hvor mange elever det kan være i en gruppe. Med støtte i forskning mener jeg å finne at voksentetthet i form av mindre gruppestørrelse, er viktig for å oppnå bedre kvalitet i læringsmiljøet. Skoleeiere tillates nå av sentrale myndigheter å gi tilbud som kan være av dårligere kvalitet. Med tanke på å forbygge problematferd er dette svært uheldig. Læreren som sentral aktør i skolen kan spørres om hva som skal til for å gi en forsvarlig opplæring. De vet allerede mye om dette, men hører noen på hva de sier? Gjennomgangsmelodien er at lærere ønsker mer tid for å hjelpe hver elev.”
