You are currently browsing Elin Kragset Vold’s articles.
Boken “De undertryktes pedagogikk”, av Paulo Freire har inspirert seniorrådgiver ved Lillegården kompetansesenter, Erik Nordgreen, til å skrive mange tankevekkende tekster om relasjonen mellom lærer og elev. Den siste teksten Elitebarn eller et lite barn, står på trykk i Utdanning nr.4 – 2012.
Erik er opptatt av de elevene som får stor oppmerksomhet på ting de ikke fikser. “Vi dyrker fram et selvbilde hos barn som driver dem ut over sidelinjen. Vi opptrer kategorisk og kaller dem atferdselever, spesialelever, proaggressive eller bare dem som bråker. Arresterer dem i små språklige isolat”, skriver Erik Nordgreen.
Seinorrådgiveren er utdannet teolog og har lang erfaring fra MST hvor han har arbeidet tett på barn og familiene deres. Erfaringene bruker han inn i tekstene, som i et bilderikt språk gir innblikk i hvordan pedagogikk kan gjøres etisk forsvarlig.
“Lærerne er den yrkesgruppen som stoler minst på ny forskning innen sitt fagfelt, ifølge en stortingsmelding. Men lærerne er også blant dem som rapporterer om størst behov for faglig oppdatering, ifølge samme meldingen. Har vi å gjøre med et paradoks?” spør Kirsti Tveitereid i siste nummer av Bedre skole (nr 1-2012).
Fagbibliotekaren og kulturviteren reflekterer i artikkelen På tide å lese over hva dette paradokset kan henge sammen med. Er det den nye pedagogiske faglitteraturen som er for hverdagslig, eller for fjern fra skolens hverdag? Er forskningsmiljøene ikke gode nok til å videreformidle kunnskap fordi de har en for dårlig forståelse av hvor kompleks skolehverdagen virkelig er?
På Lillegården kompetansesenter er vi midt i skriveprosessen av en ny fagbok i pedagogikk. 12 rådgivere bidrar med tekster i en bok om læringsmiljø og pedagogisk analyse. Vil vi klare å nå fram med budskapet vårt? Jeg håper artikkelen, På tide å lese, Om å holde seg faglig oppdatert som lærer, gir lærere inspirasjon til å lese. Den gir i alle fall ettertanke til oss som forsøker å nå fram med et pedagogisk budskap i en fagbok. Som når Kirsti skriver:
“Det skrives mest om kunnskapsskolen, om fakta og ferdigheter om ledelseskompetanse, samarbeid og klassestørrelse. Det er noe grått over dagens fagbokproduksjon. Lærene vil kjenne igjen elevene og klasserommet, det er derfor de har valgt yrket. Fagbøkene i pedagogikk må i større grad treffe lærernes syn på seg selv som kunnskapspersoner.”
Les artikkelen På tide å lese , av seniorrådgiver ved Lillegården kompetansesenter, Kirsti Tveitereid.
I Rom for læring nr 2 er det en artikkel som heter “Hvorfor er det viktig å innformere?”. Den handler om at det er viktig å snakke om det som er annerledes i en klasse.
Psykologene Stine Meløy og Kristin Billaud Feragen forteller i artikkelen at forklaringer skaper større forståelse og normaliserer situasjonen. Barn merker lett at noe er annerledes, hvis de vet hva problemet er, bli det lettere å akseptere.
I vår klasse finner vi slike situasjoner. Det er flere elever som har støtteundervisning og assistent, men vi vet ikke hvorfor. Det er også elever som kommer med små lapper, men alt er hemmelig.
Vi har en venninne som har sterk grad av dysleksi. Vi vet at hun er dyslektiker fordi hun er venninnen vår, men det har aldri blitt nevnt i klassen. Eleven har tilgang til å bruke PC, men hun bruker den ikke fordi da føler hun seg dum som er den eneste i klassen.
Informasjon gir trygghet, og kan hjelpe elevene med vanskeligheter, slik at de silpper å bruke mye energi på å skjule det de sliter med. Da konsentrerer de seg mer om undervisningen. Når vi vet mer om hverandre, er det lettere og bli ordentlig kjent, og vi vil mest sannsynlig få bedre og mer respekt for hverandre.
Elevene med utfordringer vil bli mer inkludert i klassen hvis medelevene er informert.
8. klassingene Rikke Jensen Moth og Sunniva Vold har meninger om hva som er viktig for å skape godt læringsmiljø i klassen
Skrevet av Rikke Jensen Moth (13 år) og Sunniva Vold (13 år) fra 8.klasse på Mellomhagen ungdomskole, Larvik
Jobbdag på Lillegården Kompetansesenter, Porsgrunn
Jeg snakket nylig med en lærer som fortalte om hvordan han og kollegaen underviste 40 førsteklassinger i samme klasserom. I løpet av februar var alle elevene i gang med å lese. De brukte blant annet en del stasjonsundervisning hvor elevene arbeidet i grupper.
I en ny forskningsrapport, som avdekker forskjellene på god og dålig skole, slakter skoleforsker og pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark, de nye undervisningsformene i åpne skoler.
Læreren i første klasse er enig med Nordahl og en sterk motstander av baseskoler, men han opplever at to erfarne, samkjørte lærere som kjenner elevene godt, kan undervise store grupper og bruke moderne undervisningsformer. Men, det er et poeng å være to. Når den ene læreren snakker, er den andre i klasserommet og løser stille opp i problemer før de får utvikle seg.
- Vi planlegger dagene slik at vi kan trives, forteller læreren. Det betyr at både vi og elevene må ha ro til å arbeide. Førsteklassingene har fra dag en lært at i klasserommet arbeider man. Reglene er tydelige og klare, det samme er belønningssystemet for god oppførsel.
Lærerens opplevelser i denne førsteklassen bygger opp under Nordahls funn. Forskeren sier at “Det er en klar sammenheng mellom hvordan skolehverdagen organiseres og gjennomføres, og elevenes atferdsproblemer og skoleprestasjoner”, (Dagsavsien)
- Det morsomme med førsteklassinger er at de er lette å forme, sier læreren. De tror det skal være slik på skolen. Det er verre når de kommer i 5. klasse.
Læreren er viktig. Forskning viser at det ikke er klassestørrelsen det kommer an på om elever lærer eller ikke, men lærerens relasjon til elevene. Men, det hjelper å legge forholdene til rette slik at de fleste lærere kan gjøre en god jobb, ikke bare de dyktigste og mest erfarne. Det viser Thomas Nordals rapport og suksesshistorier fra skolen.
“Forskningsbasert viten – vi gjør det som virker”. Det var den ambisiøse tittelen på den første nordiske konferansen om læringsmiljø og pedagogisk analyse, 30. og 31. oktober på Hamar.
420 danske og norske, lærere, skoleledere, skoleeiere og PP-rådgivere møttes for å utveksle erfaringer etter to år med LP-modellen, og i tillegg få ny faglig oppdatering.
Deltakerne fikk et tettpakket program med forelesninger fra skolepolitikere, dekaner og professorer.
Det mest spennende var parallellsesjonene hvor praktikere og forskere la fram resultater fra forskning og erfaring med LP-arbeid. Særlig interessant var det å kunne sammenligne implementering av LP-modellen i norske og danske skoler.
Temaene som ble presentert i parallellsesjoner:
- Skoleledelse og utviklingsarbeid i skolen
- Veiledning til skoler og lærergrupper som arbeider med LP-modellen
- Pedagogisk analyse
- Arbeid i lærergrupper
- Klasseledelse
- Relasjoner i skolen
- Kompetanseheving hos skolens profesjonelle
- Classroom management
Komplett program med sammendrag av alle presentasjonene finnes i programboken (pdf).
Det er tre lærerkompetanser som er spesielt betydningsfulle for elevenes læring. Dette viser en systematisk kunnskapsoversikt som Kunnskapsdepartementet har fått laget, over hvilke kompetanser hos lærere som fører til læring hos barn og unge.
Sosial kompetanse
(relasjonskompetanse): Elevaktivering, elevmotivering og evnen til å ta hensyn
til ulike elevforutsetninger bidrar til økt læringsutbytte
Ledelseskompetanse: Tydelig ledelse av undervisningsarbeidet og evnen til å gi elevene ansvaret for å opprettholde og utforme regler
Didaktikkompetanse: Høyt faglig nivå kombinert med evnen til å formidle faget
Kunnskapsoversikten er utarbeidet av Danske Clearinghouse for Uddannelsesforskning. Rapporten anbefaler Kunnskapsdepartementet å gi de tre overstående kompetansene en sentral rolle i den norske lærerutdanningen.
For å utarbeide kunnskapsoversikten har forskerne gjennomgått mer enn 6000 pedagogiske og utdanningsvitenskaplige studier. Ved hjelp av en systematisk utvelgningsmetode har man kommet frem til 70 studier som er vurdert egnet til å si noe om hvilke kompetanser hos lærere som er spesielt viktig for elevenes læring.
