Author Archive

Det er tre lærerkompetanser som er spesielt betydningsfulle for elevenes læring. Dette viser en systematisk kunnskapsoversikt som Kunnskapsdepartementet har fått laget, over hvilke kompetanser hos lærere som fører til læring hos barn og unge.

Sosial kompetanse
(relasjonskompetanse): Elevaktivering, elevmotivering og evnen til å ta hensyn
til ulike elevforutsetninger bidrar til økt læringsutbytte

Ledelseskompetanse: Tydelig ledelse av undervisningsarbeidet og evnen til å gi elevene ansvaret for å opprettholde og utforme regler

Didaktikkompetanse: Høyt faglig nivå kombinert med evnen til å formidle faget

Kunnskapsoversikten er utarbeidet av Danske Clearinghouse for Uddannelsesforskning. Rapporten anbefaler Kunnskapsdepartementet å gi de tre overstående kompetansene en sentral rolle i den norske lærerutdanningen.

For å utarbeide kunnskapsoversikten har forskerne gjennomgått mer enn 6000 pedagogiske og utdanningsvitenskaplige studier. Ved hjelp av en systematisk utvelgningsmetode har man kommet frem til 70 studier som er vurdert egnet til å si noe om hvilke kompetanser hos lærere som er spesielt viktig for elevenes læring.

”Vi kunne ikke lenger forsvare å ta ungdom ut av ordinær skole, la dem ha det fint i et alternativt skoleopplegg i ungdomsskolen, for så å se dem droppe ut av videregående. Det viser seg at de som sliter seg igjennom ordinær ungdomsskole har større sjanse for å klare seg videre i livet, enn de som får deler av skolegangen i alternative tiltak”, sier lederne for Læring og Oppvekst i Larvik kommune.

Media framstiller gjerne alternative skoletiltak om svært positive. Journalisten intervjuer elever og lærere som forteller hvor bra de har det. Det er få elever på hver lærer og de gjør hyggelige ting sammen. Det er ingen tvil om at disse elevene har det bra. Det journalistene ikke skriver om, er hvordan det går med elevene når de skal tilbake til videre opplæring.

En ny rapport som tar for seg kartleggingsundersøkelsen av smågruppebaserte opplæringstiltak i og utenfor norske ungdomsskoler, blir lansert om få dager. Kartleggingen, som Lillegården kompetansesenter gjennomførte i desember 2005 på oppdrag av Utdanningsdirektoratet, avdekket interessante forhold i vår “inkluderende” skole. Seniorrådgiverne Hanne Jahnsen, Svein Nergaard og Sandra Val Flaatten har i etterkant av kartleggingen skrevet rapporten: I randsonen Forekomst og organisering av smågruppetiltak for elever på ungdomstrinnet som viser problematferd og lav skolemotivasjon. Rådgiverne har lang erfaring fra arbeid med alternative skoler noe som gjør rapporten interessant å lese. Så snart Ut. dir. slipper rapporten legges det ut mer stoff på Lillegårdens nettsted.

Dyktige lærere, og dem er det mange av, vet hva som skal til for å skape et godt læringsmiljø, men får de muligheten? De vet at gode relasjoner og godt samspill mellom elev og lærer må ligge til grunn for både faglig og sosial læring. I Spesialpedagogikk nr. 9 2006 skriver Cand.polit. Gro Nærø, PP-rådgiver i Ålesund en interessant artikkel om dette temaet og om hva som skal til for å skape gode relasjoner.

”Det er store utfordringer i skolen. Rådende politikk fra sentralt hold er blant annet at kommunene skal få frihet til å velge hva de vil satse på. Det er ikke lenger absolutte grenser for hvor mange elever det kan være i en gruppe. Med støtte i forskning mener jeg å finne at voksentetthet i form av mindre gruppestørrelse, er viktig for å oppnå bedre kvalitet i læringsmiljøet. Skoleeiere tillates nå av sentrale myndigheter å gi tilbud som kan være av dårligere kvalitet. Med tanke på å forbygge problematferd er dette svært uheldig. Læreren som sentral aktør i skolen kan spørres om hva som skal til for å gi en forsvarlig opplæring. De vet allerede mye om dette, men hører noen på hva de sier? Gjennomgangsmelodien er at lærere ønsker mer tid for å hjelpe hver elev.”