Boken Det kvalitative forskningsintervju  av Steinar Kvale har siden den kom ut 1997 vært anerkjent som en internasjonal klassiker innen kvalitativ forskning. Bokens siste utgave er en revidert utgave med Svend Brinkmann som medforfatter og med 5 nye kapitler.

Skolen får ofte forespørsel fra forskere og studenter om å delta i undersøkelser. Som intervjuobjekt kan det være nyttig å være klar over at forskeren har tenkt gjennom, eller bør ha tenkt gjennom,   etiske spørsmål og utfordringer i forkant. Kvale og Brinkmann tar opp dette i kapittel 4  Etikk og intervjuundersøkelser. Temaene som tas opp er flg.:

  • Intervju som en moralsk undersøkelse  
  • Etiske problemstillinger gjennom hele intervjuundersøkelsen  
  • Etiske posisjoner:
  • Regler og prosedyrer eller personlige dyder?  
  • Etiske retningslinjer   
  • Informert samtykke  
  • Konfidensialitet  
  • Konsekvenser   
  • Forskerens rolle  
  • Tilegnelse av etisk forskningsatferd   

Ikke noe småtteri med andre ord. Kvalitativ forskning har intervju som en av flere mulige datainnsamlingsmetoder. Kunnskap skal skapes. Og det krever mye kompetanse. Kvale holder fast ved at det er et håndverk å gjennomføre forskningsintervju, men ikke bare – han krever klokskap av forskeren. han trekker fram det Aristoteliske begrepet  Phronesis. Det er et begrep som kan forklares med det å kjenne, erkjenne og reagere på det som er viktigst i samtalen eller situasjonen, rett og slett en intellektuell dyd.

Kvale og Brinkmann omtaler hele 8 former for forskningsintervju, men felles for dem alle er etikken som må være på plass og tenkt nøye gjennom før forskeren skrider til verket. Det å ha en sensitivitet og varhet i møte med sine intervjuobjekt er vesentlig, vi vet ikke hvilke erfaringer og hva et annet menneske bærer på,  om det handler om eleven, læreren eller skolelederen som intervjuobjekt. Praktisk klokskap er et svært godt begrep.

Skoler blir spurt om å delta i et utall av undersøkelser. Det kan være krevende.  Da er det godt å tenke på at hensikten er å skape kunnskap. Som er overførbar:  Tilbake til Aristoteles og begrepet phronesis – formålet er å gjøre oss til gode mennesker.

Martha Nussbaum beskriver kloke personer som et etisk ideal. Definisjonen hennes av en  ideell kvalitativ forsker er: En oppmerksom aktør som er engasjert i den verdiverden som omgir henne/han – som reagerer på alt som møter henne med sensitivitet og forestillingsevne. En slik forsker ønsker å gi en konkret, detaljert og emosjonelt nyansert beskrivelse av en kompleks situasjon uten å overse noe som har praktisk relevans.