Mobiltelefon som våpen. Dette er overskriften på Aftenposten sin leder 04.09.09. Elever sjikanerer hverandre ved bruk av mobil og andre digitale hjelpemidler. Avisen slår fast at behovet for antimobbeprogrammer i skolen er blitt større.

I en hage kan en luke ugress 24/7 eller legge til rette for at ugress ikke gror. Utvikling av et åpent og godt læringsmiljø forebygger mobbing. Dette dokumenteres bl.a. gjennom evaluering av LP-modellen; Læringsmiljø og pedagogisk analyse. Her arbeider en med å skape og vedlikeholde et positivt læringsmiljø der relasjonsbygging står sentralt. Ved å rette fokus mot hvordan vi vil ha det istedenfor å rette oppmerksomheten mot det som ikke fungerer overfødiggjør en, delvis, behovet for å opprette kampanjer mot f.ex mobbing.

Aftenposten skriver: “Det er på tide å øke oppmerksomheten dramatisk rundt det som skjer, men som voksne ikke ser.” Usynlig mobbing mener jeg i stor grad er en myte. Voksne ser det de velger å se. Voksne er oppmerksomme på barn som sitter alene kveld etter kveld, barn som aldri inviteres i bursdager, på kino eller deltar på pizzakvelder i kjellerstuen. Barn som går alene til skolen og alene hjem fra skolen. Voksne ser dem og kan ikke skjule seg bak begrepet “Usynlig mobbing.” Voksne tillater i stor grad egne barn å fryse jevnaldrende ut, og de vet hva de holder på med.