I siste nummer av Tidsskrift for Norsk Psykologforening, nr. 9, 2008, behandles diagnosen Selektiv Mutisme, eller elektiv mutisme som det også kalles. Det handler om barn som bare snakker med en liten krets nærstående personer, men for øvrig er helt tause. Selektiv mutisme forekommer ikke ofte, men når lærere møter et slikt barn, kan det være vanskelig å finne hjelp hos fagfolk. Diagnosen er lite vitenskaplig behandlet i Norge. Det er et behov for å vite mer om hva som faktisk hjelper, skriver forfatteren Beate Ørbech, og hennes innfallsvinkel i artikkelen er nyttig for lærere og andre som møter et så taust barn. Råd nummer en : ikke press barnet til å snakke!  Det er viktig å ta fatt tidlig, ikke vente på at det skal gå over av seg selv, erfaring viser at jo tidligere en satser på å gjøre noe noe med problemet, desto større er sjansen for at barnet blir kvitt det! Og det finnes råd for dette, og det finnes mange gode eksempler på at læreren klarer å få til kommunikasjon ved hjelp av tålmodighet og engasjert nærvær og oppmerksomhet på barnets gester og uttrykk.

Artikkelen er informativ og lett å lese, den er utstyrt med en lang litteraturliste for ytterligere innsikt i temaet.

Andre kilder:

En plakat om Selektiv mutisme

Selektiv Mutisme forening i Norge