“Læringstrykket” er blitt ordet som brukes overalt i forbindelse med resultatene fra skoletestene fra PISA, Pirls og de nasjonale prøvene. Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda er en aktiv samfunnsdebattant og har skrevet en innsiktsfull og fyldig artikkel i Klassekampen tirsdag 6. desember. I artikkelen - Kva gjekk gale i skulen? - mener han at det er grunn til uro over kvaliteten i norsk skole, og peker på venstresidas skolepolitikk gjennom 1900-tallet som en sentral årsak til de svake resultatene. Han nevner spesielt noen tema som kan være med å forklare årsakene, samtidig som han etterlyser mer forskning i klasserommene:

• Skolen er en kompleks og innfløkt institusjon, endringer krever satsing på lang sikt
• Stor variasjon mellom lærere i hvordan arbeidet blir utført i skolen
• Arbeidsmåtene i klasseromma er preget av undervisningsmåter som er lite funksjonelle når det er faglig læring som er målet. Læringstrykket er lite.
• Elevene har fått større og større ansvar for sin egen læring gjennom arbeidsplaner, ukeplaner el. lignende ordninger. Eleven sitter mer for seg selv og arbeider med forskjellige ting. De kan ikke hjelpe hverandre og læreren veileder individuelt. Det blir anarki i opplæringa sier Peder Haug.

Haug går deretter videre inn på hva det betyr når en sier at læringstrykket i mange norske klasserom er lite - han nevner tisbruken, elevene venter mye i norske klasserom - enten på læreren, eller på å få hjelp, eller de venter på aktivitetsskifte eller på ro.

Det var selvsagt ikke meningen at dette skulle utvikle seg slik da denne ideologiske endringen satte inn på slutten av 1960-tallet   - men resultatene i dag, det at norske skoleelever ligger på 33. plass i fagene naturfag, lesing og matematikk, viser at “den nye pedagogikken” har slått feil ut, det tar tid før vi ser resultatene fra Reform 97. Sier Peder Haug i Klassekampen.