Guttene har problemer i skole med uro og frafall og skårer lavere enn jentene i nesten alle tradisjonelle skolefag. Ulike teorier om hva dette skyldes svirrer rundt i både fag- og dagspressen.

En forklaring av problemet er basert på sosial status eller klasseteorien hvor det i mange undersøkelser er påvist at barn fra arbeiderhjem skårer lavere på skolefag. Dette gjelder både jenter og gutter, men mest gutter. Alt i 1977 påviste den engelske sosiologen Willis i sine studier at viktige verdier i arbeiderklassekulturen ikke var ivaretatt i skolen, noe som skapte motstand mot skolen fra barn fra arbeiderhjem.

Forskerne Kåre Heggen og Tormod Øya (Ungdom i endring, Abstrakt forlag 2005) viser til motstandskulturer i dagens skole sett fra forskjellige kultur- og verdiperspektiv, bl.a. fra en sosial posisjonteori hvor elevene gjør ulike framtidsvalg ut fra sine sosiale utgangspunkt.

Tormod Øya mener hele skolesystemet er tilpasset jenters væremåte, men Professor Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UiO, spør om dette handler mer om modernisering enn feminisering? ( Dagbladet 23.02.2007). ”Stereotype og foreldete syn på kjønn er antagelig det skolen minst av alt trenger i dag”. Hun stiller blant annet spørsmål om skolen har blitt modernisert fordi samfunnet og arbeidsmarkedet i dag stiller andre krav til kompetanse en tidligere. Krav som jentene behersker bedre enn guttene, bl.a. fordi de er bedre til å planlegging, tenke fremover og arbeide selvstendig. Hun spør om dette er en forveksling av modernitet og femininet, uten å gi noe svar på hvorfor mange gutter ikke lykkes.

Er guttenes problem i skolen det endelige tegn på at ideen om enhetskolen er tapt? Enhetskolen som skulle utjevne kjønns- og klasseforskjeller og som også høstet global beundring? I følge Bourdieu reproduserer samfunnet den dominerende kultur. Denne kulturen handler det om å lykkes i tradisjonelle skolefag i en tradisjonell skole som selv etter mange reformer fremdeles blotter sine røtter fra middelalderens klosterskoler. Mange barn og unge er neppe i fase med den dominerende kultur, og kan det være at avstanden mellom skoles leke- og læringsarena og den leken og læringen som foregår utenfor skolen blir for stor i vår digitale tidsalder, noe som særlig rammer knåtteglade gutter?

Vi trenger en skole som engasjere begge kjønn, både gutter og jenter, kanskje det trenges det en mer radikal modernisering av skolen en den Bjerrum Nielsen viser til?