God personalpolitikk gir økt produktivitet.
Ros og godt læringsmiljø gir økt læringsutbytte.

Dette bringer oss umiddelbart inn i et lite belyst etisk dilemma. Når ros og gode relasjoner blir et instrument til å oppnå et resultat, risikerer vi å punktere et sentralt verdigrunnlag.

Elever avslører “fake.”

Overfor barn og unge skal voksne kun spille kort med billedsiden opp. Elever behandler man utelukkende på en respektfull måte, også der læringsutbytte og ønsket atferdsendring skulle utebli. I matematikk er faktorenes orden likegyldig. Ikke i møte med mennesker. Der er økt produktivitet, i en eller annen forstand, alltid en sekundærgevinst av at man behandler andre på anstendig vis.

Når Jesper Juul mener å se at ros overdrives, Belønningens pris, så tror ikke jeg at mengden ros er problemet. Ros skal ha en dobbel forankring. Den skal ha røtter i en oppriktighet hos den som roser, og den skal være proporsjonalt rimelig, sett i forhold til den handlingen en ønsker å berømme.

Laudabilis er en karakter og betyr rosverdig.

Ros gitt i naturlige omgivelser skaper verdighet.