Lærerens kilder til ny kunnskap

TR0_0058Læringsmiljøsenteret er vi opptatt av at ny kunnskap om hva som skaper gode læringsmiljø, blir til pedagogisk praksis i klasserommene. Å skrive bøker om ny forskning er en av flere måter vi formidler kunnskap på.

Forlagene registrerer at det er stor oppmerksomhet om elevenes læringsmiljø i media og ønsker å gi ut bøker, skoleeiere og skoleledere ønsker skoleutvikling basert på forskningsbasert kunnskap, studenter trenger oppdatert faglitteratur og PP-rådgivere etterspør stadig ny kunnskap. Men, vi ønsker også å nå lærere som underviser i klasserommene. Kan vi, gjennom pedagogikkboka, nå fram til lærerne?

I artikkelen Usynlig pedagogikk reflekterer Kirsti Tveitereid over pedagogikkbøkene og hvorfor lærere i liten grad leser fagbøker i pedagogikk for å utvikle egen profesjonalitet.

Når lærere føler at de mangler kunnskap for å ivareta alle elevene i klassen, når mangfoldet er stort, og samfunnet endrer seg – hvordan skaffer de seg ny kunnskap?

Karen Jensen har studert hvordan lærere og andre yrkesgrupper tilegner seg ny faglig kunnskap. Hun finner at lærere i større grad enn mange andre yrkesgrupper vektlegger egen yrkeserfaring og ikke minst erfaringsutveksling med kolleger for å bygge opp sin profesjonelle kunnskapsbase.

Er fagbøker i pedagogikk for lite relevante for lærerens arbeid i klasserommet, spør Tveitereid. Er tidspresset i skolen for stort? Skaalvik og Skaalvik har gjennomført studier som viser at lærere opplever skolen som en arbeidsplass preget av økende krav og økende mangel på tid. Hilde Larsen Damsgaard ved Høgskolen i Telemark finner at lærere opplever et omfattende ansvar uten å ha mulighet til å forvalte dette ansvaret. De mener de er under konstant press. Og med et slikt press blir det ikke tid til lesing av fagstoff.

Læreryrket skal kjennetegnes av kritisk refleksjon, skriver Tveitereid. Det er formulert i opplæringsloven og i dokumenter fra skolemyndighetene. Uten språk er det vanskelig å reflektere, og da skjer det ingen formidling eller utveksling av meninger og korrektiv. Kan det å lese fagbøker i profesjonen hjelpe lærere å reflektere, undrer hun. En ny pedagogikkbok vil alltid ha til hensikt å endre − endre skolen, endre tenkningen, øke gleden ved å undervise, og å gi begrunnelser tuftet i forskning når det gjelder pedagogisk praksis.

Tveitereid beskriver i artikkelen hvordan kollegaer kan åpne interessen for ny faglitteratur. Modell-læreren eller modell-leseren er nyttig både som en kollega som formidler litteratur i sitt lærerkollegie og som en tenkt leser for forfatteren eller forskeren som skriver pedagogisk faglitteratur.

I artikkelen Usynlig pedagogikk (Tekstualitet 8.10.2014) kan du lese mer om hvordan pedagogikkboka kan være en kilde til ny kunnskap for lærere i skolen.

Kirsti Tveitereid er universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret.

Elin Kragset Vold

 

Publisert i Læringsmiljø | Legg igjen en kommentar

Den inspirerande læraren

CRW_8185Det er spanande å opne døra til eit nytt klasserom. Inntrykka er mange og ventar på å bli avslørt. Det startar allereie på utsida av døra. Lydane kan avsløre noko av det som ventar deg. Er det engasjert prat mellom elevane? Er det dørgande stille? Kanskje er det ei einsleg stemme ein høyrer? Er det latter eller er det sinne? Ein kan få eit inntrykk på utsida av døra, men det er først når ein opnar, stig inn og sansar med heile seg at inntrykk og opplevingar utfoldar seg. Det er no ein kan erfare læraren i møte med elevane, elevane i møte med kvarandre og kulturen for læring i klasserommet.

Den gode læraren snakkar me om, for ikkje å gløyme den dårlege læraren – rundt middagsbordet, medan me heiar på poden på fotballkamp, eller går ut frå eit foreldremøte. Rektor og skuleleiing snakkar om og arbeider for den gode læraren. Kommunar og fylkeskommunar drøftar føresetnadar og forventningar til læraren, og regjeringa framhevar læraren si rolle for elevane si læring. Læraren står att som sentral for alt arbeid i skulen, og meiningane om læraren er allemannseige. Det er spanande – det betyr at temaet engasjerer. Det er skummelt også, fordi alle sit med ulik førstehandskjennskap og forvaltar ulike kjensler – og me dreg ikkje alltid i same retning. Ei felles retning som den enkelte elev er tent med.

Den dyktige læraren vert framheva i ulike fora, og ho vert etterspurt når ho ikkje blir nemnt. Lærerløftet – på lag for kunnskapsskolen er regjeringa sitt siste innspel i debatten. Her løftast læraren som den viktigaste ressursen i skulen.

Sentrale poeng framhevast her som kjenneteikn på den gode læraren, den gode skulen og den gode skuleeigaren. Potensial og utfordringar blir nemnt. Den gode læraren framhevast med vekt på:

  • solid fagkunnskap
  • pedagogisk kompetanse, med evne til formidling og tilpassing
  • evne til fornying og utvikling
  • klasseleiing med vekt på relasjon og struktur
  • evna til vurdering og tilbakemelding

Dette er sentrale poeng som framhevar kompleksiteten i lærarkompetansen. Regjeringa sin strategi for å vidareutvikle den gode læraren ender med fire målsettingar, der læraren si fagspesifikke utvikling og kompetanse står att som eit overordna og sentralt tiltak. Så kan ein hevde at det gjennom arbeid med faget ligg underforstått ei utvikling i formidling, tilpassing, ønske og evne til fornying, klasseleiing, vurdering og tilbakemelding. Men er det nødvendigvis slik, eller forsvann brått vektlegginga av mellommenneskeleg kompetanse, vurderingskompetanse og leiarkompetanse med eit pennestrøk?

r-inspiring-teachers-2014Det vart nyleg publisert ein forskingsrapport i Storbritannia med tittel Inspiring teachers: perspectives and practices (Sammons, Kington, Lindorff-Vijayendran og Ortega 2014). Rapporten gir eit fruktbart og meiningsfullt innhald til kva som kjenneteiknar den inspirerande læraren, og vektlegg ei multi-metodisk tilnærming basert på perspektiv frå læraren, eleven og forskaren som observatør.

Lærarane i undersøkinga framhevar i særleg grad entusiasme for undervisning og positive relasjonar med elevane som sentrale karakteristikkar ved å vera ein inspirerande lærar. Dei to karakteristikkane framhevar den interaktive og sosiale dimensjonen ved undervisning og læring. Samstundes løftast kjenslene som sentrale i lærarane sitt arbeid.

Elevane framhevar overlappande poeng. Dei gir mellom anna uttrykk for at inspirerande lærarar:

  • har høge forventningar og gode relasjonar til elevane sine
  • etablerer utviklande og positive læringsklima
  • organiserer undervisninga på ein god måte med klare mål
  • er rettvise og hjelpsame og mulege å nærme seg
  • klarar å overføre læringsglede
  • legg til rette for positive læringsopplevingar, haldningar, motivasjon og engasjement.

Dei ulike perspektiva utfyllar og overlappar kvarandre. Det same gjer observasjonane i klasseromma. Kompleksiteten i læraryrket er igjen framheva.

Kor blir det så av læraren sin fagkunnskap, er ikkje den sentral i forståinga av den inspirerande læraren? Læraren si faglege kunnskap er i følgje Sammons et.al (2014) nemnt i dei fleste observasjonsnotata, men utgjer ikkje eit hovudtema i denne rapporten. Forskarane understrekar likevel at ein ikkje må forstå dette slik at læraren si fagkunnskap er mindre viktig for inspirerande undervisning. Dei utvalte lærarane i denne undersøkinga var allereie opplevd av elevar og skuleleiarar som inspirerande, det var eit kriterium for å bli valt ut. Det er i følgje forskarane difor nærliggande å tru at dei  allereie var dyktige i sitt fag, og at deira faglege styrkar ikkje førte til sentrale variasjonar mellom lærarane i undersøkinga.

Eg har opna døra til klasserom kor engasjement og inspirasjon strøymer mot meg. Klasseromma kan vera ganske ulike, lærarar og elevgrupper likeeins. Læraren si evne til å sjå den enkelte elev, hennar tilpassing, støtte og tilrettelegging, hennar strukturerte organisering av undervisning og aktivitet er ofte gjennomgåande i desse klasseromma. Læraren som støttar elevane emosjonelt og fagleg, og som evner å organisere si undervisning og korrigering av åtferd på ein slik måte at den enkelte elev står att med ei oppleving av læring og meistring.

La oss fortsette å ivareta og løfte den viktige lærarkompetansen. Men la oss unngå å redusere kompleks kompetanse til å berre gjelde kunnskap og vidareutvikling i det underviste fag.

Randi M. Sølvik

Publisert i Forskning om skolen, I nyhetsbildet, Lærerutdanning, Læringsmiljø | Legg igjen en kommentar

KURS i CARE for Teachers

logo-alone-2501Læreryrket er stimulerende, ansvarsfullt og givende. Samtidig er læreryrket både utfordrende og stressende. De mange og kompliserte oppgavene lærere står i, kan gi lærere en opplevelse av at de aldri strekker til eller at de aldri gjør nok for elevene sine.

Skaalvik og  Skaalviks  undersøkelse om trivsel, stress og utmattelse i læreryrket fra 2009 viser at det store flertallet av lærere trives godt eller svært godt på jobben. Til tross for dette viste undersøkelsen deres at hver tredje lærer ville ha valgt et annet yrke dersom de skulle valgt om igjen.

TALIS-undersøkelsen (2009) fant at den norske skolen som system ikke ivaretar lærernes behov for læring, videreutvikling, og veiledning. Skolen har heller ikke et godt nok system for belønning av godt arbeid, og positive tilbakemeldinger synes å være en mangelvare mellom ansatte på alle nivå i norsk skole.

Sosialt og emosjonelt kompetente lærere setter tonen i klasserommet gjennom å utvikle støttende og oppmuntrende relasjoner mellom elever, og mellom elever og lærere. Disse lærerferdighetene blir assosiert med positive klasseromsklima og et positivt læringsmiljø for alle elever –  noe som igjen kan føre til økt skolefaglig utbytte for elevene.

Care for Teachers, Cultivating Awarness and Resilience in Education, CARE, er et program som ivaretar lærerens behov for selvutvikling. Programmet er mindfulness-basert og treningen det tilbyr har god effekt på lærernes yrkesutførelse. CARE er forskningsbasert og utviklet med mål om å redusere stress og fremme læreres yrkesutøvelse positivt. CARE er utviklet for å fremme læreres sosiale og emosjonelle kapasitet. Deltaker på kurset vil lære teknikker for å øke sin oppmerksomhet i ulike situasjoner som oppstår i klasserommet.

Målene for CARE for lærere er:

  • Å hjelpe lærere til å utvikle ferdigheter for å mestre alle kravene til undervisningen
  • Forebygge utmattelse og burn-out
  • Øke gleden ved å undervise
  • Øke muligheten til å bli den beste læreren du kan bli
  • Øke positive relasjoner mellom elever og lærere

Læringsmiljøsenteret gjennomfører for første gang i Norge det forskningsbaserte programmet CARE for Teachers, CARE. Kurset avholdes på Universitetet i Stavanger 17., 18. oktober, 31. oktober og 1. november og 29.november 2014.

Du kan lese mer om kurset og se intervju med M. Greenberg her: Kurs for lærere i mindfulness Kurset ledes av Christa Turksma

TA kontakt om du er interessert i å delta!

Hanne Jahnsen

Publisert i Læringsmiljø | Legg igjen en kommentar

Framtidas skole

Fremtidensskole_forside_kap_1-135x135NOU 2014 :7  Elevenes læring i fremtidens skole.  Et kunnskapsgrunnlag er navnet på den første delutredningen til «Ludvigsen-utvalget»

Den ble levert Kunnskapsministeren igår, 3.september,  og idag er media fulle av kommentarer, ledere og kronikker. Skolen er viktig. Framtidas skole planlegges idag og blir enda viktigere.  Delutredningen er et kunnskapsgrunnlag basert på forskning og hva store internasjonale prosjekter mener skolen skal være i samfunnet framover.   Hvordan elever lærer og  hvordan skolefagene har utviklet seg historisk er med i denne delutredningen.

Hva står det om læringsmiljøets betydning for elevens læring?  Både Hatties  og Fullans forskning er med i referanselisten, men det står lite om læreren i denne utredningen, til tross for at det er nettopp læreren som er den viktigste enkeltfaktoren i skolen som er knyttet til elevenes læring. (Hattie, 2009)

Så vi får vente spent på neste delutredning der vil det forhåpentlig stå mer om lærernes læring, om profesjonens rolle og framtid! Hovedutredningen vil foreligge i 2015. Imens vi venter anbefales å lese kapittel 3 Elevenes læring

Les her hvordan to av riksavisene kommenterer utredningen:

Dagbladet: Framtidas skole 

Aftenposten: Hva må ut i fremtidens skole?

Kirsti Tveitereid

Publisert i Forskning om skolen, I nyhetsbildet | Legg igjen en kommentar

Utviklingsarbeid. Det handler om å dra i samme retning!

gloppe-12Hvis du som lærer ikke finner din skoles mål og strategier meningsfulle, vil det være svært vanskelig å finne motivasjon til å samarbeide om å nå dem. Jeg kom nettopp over en norsk oversettelse av en bok skrevet av den anerkjente amerikanske utdanningsforskeren Michael Fullan   Boken heter «Å dra i samme retning – et skolesystem som virker» . I boken hevder Fullan at reell endring er mulig hvis den gripes an på en virkelig systemisk måte. Det vil blant annet si at man sørger for å skape:

 

 

  • Felles mål
  • Tydelig strategi
  • Bredt engasjement
  • Gjennomgående budskap om at endring kun er mulig hvis alle samarbeider på tvers av alle nivåer i skolesystemet

I denne sammenhengen tenkte jeg det kunne være interessant å spørre deg som arbeider i skolen; Har du oversikt over definerte mål og visjoner ved nettopp din skole, og hvilke strategier har dere utarbeidet for å nå disse målene? Føler du at du har deltatt i utviklingen av disse målene og strategiene?

Hvis du føler at rektor gang på gang snakker om disse visjonene, målene og strategiene, noe du begynner å bli temmelig lei av, bør det kanskje ringe en varselbjelle. Kanskje kan det være en idé å se nærmere på hvorfor du føler det slik? Er det fordi målene, visjonene, eller strategiene ikke samsvarer med det du personlig føler er riktig? Eller opplever du at dette er rektor sine ønsker, og ikke dine eller kollegene dine sine? Kanskje ser du ikke vitsen med disse målene fordi du mener dere uansett ikke er i stand til å kunne nå dem? Eller er det slik at du føler fokuset heller bør være på de faktiske problemene du opplever i klasserommet, på den eleven som alltid kommer for sent, eller den klassen som bare er helt umulig å undervise?

En av skoleledelsens viktigste oppgaver er å få alle til å spille på samme lag ved å informere om og involvere de ansatte i prosessen med å utarbeide mål og visjoner for skolen. Videre er det viktig at ledelsen i nært samarbeid med de ansatte legger en realistisk strategi for hvordan disse målene i praksis skal kunne nås. Dette for at alle skal kunne få et eierforhold til visjoner, mål, og strategier; gi alle en følelse av at dette har jeg og vi som kollegium vært med på å utvikle og disse målene vet vi hvordan vi kan nå. Et slikt utgangspunkt vil sikre at alle ved skolen får en felles plattform å jobbe ut fra og en felles opplevelse av at dette skal vi klare sammen.

For skal alle kunne dra i samme retning, er det altså helt avgjørende at alle ved skolen har en felles enighet og forståelse av hvilken retning man skal dra i! I bunn og grunn handler det om å skape grobunn for kollektiv kapasitetsbygging – noe jeg vil skrive nærmere om i min neste bloggpost.
Constance Oterkiil

 

Publisert i Forskning om skolen, Læringsmiljø, Ledere | Legg igjen en kommentar

Pedagogikk som relasjon

Image for Utdanningens vidunderlige risiko from NorliJeg lar meg tiltrekke av vakre omslag. Utdanningens vidunderlige risiko av Gert J.J. Biesta er en tankevekkende bok som utfordrer  «oppleste og vedtatte sannheter»  i pedagogikkfaget skriver Fagbokforlaget i sin omtale av boka som ble gitt ut på norsk rett før sommeren. Det er en setning som forlagene skriver om veldig mange av sine utgivelser!

Denne boka ble med på sommerferie mest på grunn av det estetiske omslaget og mindre på grunn av ønsket om å lese en kritikk av oppleste og vedtatte sannheter. Gert Biesta , professor i pedagogisk teori og politikk, nå ved Universitetet i  Luxembourg, men også godt kjent i Skandinavia gjennom gjesteprofessorater ved Universitet og Høgskoler, var bare et navn ofte sett i referanselister for meg. Derfor var en vakker bok med en drømmetittel med meg i sommer. Og jeg likte kapitlene om Kommunikasjon, om Læring og om Virtuositet svært godt. Bak i boka er det et intervju med Biesta, og det kan anbefales som en inngang til lesningen.

Men dette skal ikke være en bokanmeldelse. Bare et tips til lesestoff. Utgangspunktet mitt for denne bloggposten er en artikkeloverskrift som gjorde meg nysgjerrig fra siste nummer av Norsk Pedagogisk Tidsskrift: «Eksistensiell refleksjon og moralsk nøling – Pedagogikk som relasjon, fortolkning og språk» skrevet av Tone Sævi. Kanskje fordi jeg hadde lest språket til Biesta lurte jeg på artikkelens referanser. Og ganske riktig! Denne artikkelen setter fokus inn mot hans ideer om pedagogikk. Sævi gir tankevekkende perspektiv på hvordan pedagogikk i dag viser til resultater, til utdanning som noe økonomisk nyttig, som noe politisk. Hun sier det hører til den angloamerikanske tradisjonen, og vil med henvisning til Biesta, van Manen, Skjervheim og andre heller se på pedagogikk i en europeisk tradisjon. Den europeiske tradisjonen knytter pedagogikk først og fremst til medmenneskelighet, verdier og moral. Vi snakker om dannelse. Både forskning på, og praksis i  skole preges av en smal forståelse hos oss mener Biesta og flere med han, mens utgangspunktet for all pedagogsik forskning og praksis må være at pedagogikk må forstås komplekst, mangetydig og motsetningfullt. Men hva betyr nå det?

Jo, det er et forsvar for at det språket vi bruker for å tolke pedagogisk virksomhet  både er avhengig av konteksten, personene i skolen og relasjonene mellom dem.

I artikkelen til Sævi er det særlig relasjonen mellom den voksne og barn og unge som får oppmerksomhet. Den relasjonen må innebære at læreren alltid vet hvem hun er som voksen person, og hvordan hun handler i forhold til eleven i det personlige møtet. Dette er en relasjon som alltid er viktigst for eleven, en relasjon som har størst konsekvenser for den unge. Relasjonen mellom den voksne og eleven gir pedagogiske muligheter som forutsetter   åpenhet for det Biesta kaller det risikofylte. Det betyr at ikke alt i pedagogisk praksis kan eller skal planlegges og kontrolleres!

Dette kan du lese mer om  i siste nummer av Norsk Pedagogisk Tidsskrft (nr 4/2014) i artikkelen til Tone Sævi. Finner du den ikke online eller abonnerer på tidsskriftet, kan du ta kontakt.

God lesning!

kirsti.tveitereid@uis.no

 

Publisert i Bokomtaler, Lærere, Læringsmiljø, Skolen | Legg igjen en kommentar