Internasjonalt arbeid i skolen gir økt lærelyst

SIU – Senter for internasjonalisering i utdanningen har i en ny rapport slått fast at internasjonalisering er  ressurskrevende, men gir stort læringsutbytte. Rapporten “Kartlegging av internasjonalisering i videregående opplæring” melder at tendensen er tydelig – de fleste skolene som er aktive i internasjonalisering vurderer arbeidet som positivt både for det faglige og det sosiale miljøet på skolen. (For å finne rapporten må du scrolle nedover siden, rapport nr 3,2011)

Rapporten er en idebank for skoler som vil igang, og for skoler som er igang. Den viser hva som fremmer et internasjonalt samarbeid og hva som er skolenes motivasjon for å drive internasjonalisering. Suksesskriterier er:

• Arbeidet må være forankret hos lærerne
• Hele skolen må delta, arbeidet må være bredt forankret
• Ledelse og skoleeier må spille aktive roller

Pr idag er det hele 87% av de videregående skolene i landet som på en eller annen måte har deltatt i et internasjonaliseringsprogram. Skoler med studiespesialiserende fag og yrkesfag deltar like mye.

Hva oppgir skolene som grunner for å delta?

• Internasjonalt arbeid gir stort læringsutbytte
• Elevenes internasjonale bevissthet styrkes
• Ønsker å øke både elevenes og lærernes motivasjon og kompetanse
• Ønsker å utvikle skolen
• Internasjonalt arbeid styrker det sosiale miljøet blant elevene

Rapporten er svært oppløftende lesning for den som har troen på internasjonalisering i skolen, Det gjelder ikke minst resultatet av kartleggingen av elevers gjennomføringsevne etter deltakelse i et internasjonaliseringsprogram. Disse elevene har mye høyere gjennomføringsgrad enn andre, og det gjelder særlig på yrkesfag. Les om Borgund Videregåande Skole i Ålesund på LP-modellens blogg.

Gode skoler er gode for alle elever

NIFU – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning har kommet med en ny rapport som ser på hvilken rolle skolen spiller for å kompensere for forskjeller etter sosial bakgrunn hos elevene.

Det er flere forskningsprosjekt som viser at grunnskoleelevers prestasjonsutvikling  først og fremst er avhengig av hvilken familiebakgrunn elevene har, mer enn hvilken skole de går på. Denne rapporten er ikke et unntak, men her har forskerene i tillegg  sett på hvilke kjennetegn skoler har som ser ut til å være best til å kompensere for ulikheter sosialt. I rapporten framheves særlig noe som kan synes å være svært ulikt, nemlig:

• Et godt arbeidsmiljø blant elevene er det som gir den aller beste prestasjonsutviklingen
• Antall PCer har positiv effekt på prestasjonsutviklingen både i barne- og ungdomssskolen.

Hvis du synes dette høres spennende ut, eller for lite klart framstilt – så kan rapport nr 35/2011 fra NIFU leses i sin helhet her: Elevers prestasjonsutvikling – hvor mye betyr skolen og familien?

Rapporten er skrevet av flere forskere ved NIFU i samarbeid, med Clara Åse Arnesen, Jens B. Grøgaard og Øyvind Wiborg som hovedforfattere og ansvarlige for analysene.  Som en konklusjon på arbeidet skriver de:

 Dessverre er dermed en konklusjon at med unntak av faktoren antall PCer og uobserverte kvaliteter i Oslo-skolen, er det så langt lite håndfast å vise til, verken i våre eller andre forskeres analyser, som kan peke på hvordan skolen i årene fremover på en bedre måte skal kompensere for forskjeller i læreforutsetninger knyttet til sosiale bakgrunnsforhold. Også dette temaet vil vi følge opp i vår videreføring av prosjektet neste år. Det kan imidlertid igjen være grunn til å henvise til Bakken og Danielsen (2011:197), og gjøre deres ord til våre: Gode skoler er gode for alle, og dårlige skoler er dårlige for alle.

Referansen i sitatet er fra Bakken og Danielsen(2011): Gode skoler – gode for alle? NOVA Rapport nr 10/2011

Hørt om slaskepedagogikk?

For 60 år siden var det vanlig at en klasse fikk kollektiv avstraffelse for urett begått av en eller noen få. Farlige greier skriver Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz i sin nyeste bok Barn av virkeligheten; Læring for livet. Raundalen oppdaget til sin forundring at dette foregår også i skolen idag. For det første er det slaskepedagogikk som han skriver, det er en sikker måte å ødelegge tilliten mellom lærer og elever på,  men for det andre er det også farlig for den det gjelder. Sannsynligvis vet hele klassen hvem som er opphavet til denne form for avstraffelse og selvjustis blant usette barn kan gå riktig ille.

Dette er en av 101 korte artikler om situasjoner, hverdaghendelser og kriser som kan oppstå i barnehage, skole og  hjem. Alle artiklene som nå er samlet i bokform har hatt mange lesere gjennom fem år i tidsskriftet Utdanning.

Boken er løsningsorientert og den vektlegger å gi eksempler på situasjoner der den voksne hjelper barn og unge å håndtere vansker.  Ikke minst er det alvorlige etterordet verdifullt – “Når det verste har hendt – samtaler om terror og massemord”. Her gis veiledning til barnehager og skoler om ansvaret ved å formidle viten til barn om terrorhandlingene 22.juli. En sak vi skal ha med oss langt inn i framtiden. Artikkelen de skriver om dette er ikke en “how to do” artikkel, men en tankevekkende epistel om humanitet, rettet til den voksnes egen refleksjon. Anbefales!

Godt Nytt År!

Et nytt år er i gang, og med det kommer ofte oppslag i avisene om kommunale budsjettkutt og innstramminger. Ikke sjelden berøres barnehager og skoler og det kan være lett å komme inn i en negativ spiral hvor man fokuserer på alt man kunne gjort dersom budsjettene var annerledes. Alle ønsker seg flere midler, men på veien mot en god og inkluderende skole er det mye man kan gjøre i det enkelte klasserom.

Forskning har vist at det er de endringer den enkelte lærer gjør i sitt klasserom som fører til endring og forbedring hos elevene. Bl.a. vet vi hvor betydningsfull en god relasjon mellom lærer og elev er. En gang overhørte jeg noen 7.-klassinger som satt og diskuterte lærerene sine og hvem som var hvilke læreres “gullunger”. De diskuterte sin egen kontaktlærer Elisabeth, og stilte spørsmålet om hvem hun hadde som gullunge. En av jentene tenkte seg om og sa: “Alle tror at de er gullungen til Elisabeth”.

Denne læreren hadde nok fått til det som John Visser snakket om i Skien 6. desember; nemlig å gi elevene en følelse av å være inkludert. Dette arbeidet handler for det meste om menneskelige ressurser og er mindre avhengig av budsjetter, omstillinger og nedskjæringer.

Godt nytt år og lykke til med godt arbeid også i 2012!

Juleferie

Da har de fleste av oss på Lillegården kompetansesenter tatt juleferie. Over nyttår er vi tilbake med nye bloggposter om læringsmiljø i skolen. I mellomtiden håper vi dere alle får en riktig god jul.

Inkludering handler om kvalitet i undervisningen

Professor John Visser fra University of Northampton i England foreleste i går på en konferanse i Skien om Læringsmiljøets betydning for arbeidet med mobbing. Han var opptatt av inkludering. Inkludering handler ikke om type skole, skolestørrelse eller hvor opplæringen finner sted. Ingen programmer eller teknikker alene kan føre til inkludering. En må dypere. Det er kvaliteten på tilbudet og lærernes kvalifikasjoner i undervisningen som har betydning. Fokus må være på forholdet mellom undervisning og læring. Undervisning forutsetter at en tenker på elevenes læring, og vurdering av elevenes læring forutsetter at en tenker på undervisningen. En skole er inkluderende når elevene føler seg inkludert. Dette handler om interaksjon mellom mennesker som verdsetter hverandre. Det handler om involvering i prosess.

Professor Visser mener at det er viktig å ha fokus på læring. Å tillate negativ atferd i klasserommet er det samme som å nekte elever retten til læring. Læreres forståelse av atferd er relatert til hvordan de håndterer atferd, hevdet han. Det er læreres og lederes verdier, oppførsel og grunnleggende forståelse av læring og atferd som avgjør om programmer og systemiske prosesser virker.

Rundt 400 personer fra barnehager, skoler og PP-kontor deltok på konferansen i Skien i går. Temaet Læringsmiljøets betydning for arbeidet mot mobbing ble belyst av forskere og praktikere som tilsammen ga god innsikt i et viktig tema, både med med hensyn til forståelse og tiltak.

Mer fra konferansen finner du på @laringsmiljo på Twitter.

Vi har lagt ut noen bilder fra konferansen på Flickr.

Det omvendte klasserom

Aaron Sams er naturfaglærer ved en ungdomsskole i Woodland Park, Colorado. Han har lagt om undervisningen sin fullstendig.

Før gjennomgikk han pensum fra talva og sendte med elevene lekser hjem. Nå lager han videoer der han gjennomgår pensum. Leksen er å se filmen hjemme. Elevene kommer forberedte til timen og går straks i gang med praktiske oppgaver, mens læreren veileder og svarer på spørsmål.

Se en video der Sams presenterer teknikken:

 

Matematikklæreren Delia Bush har latt seg inspirere til å teste ut den omvendte undervisningsformen nå i høst. Hun underviser i 5. klasse ved Kenowa Hills i Grand Rapids. Hun skriver om utviklingen på bloggen My Flipped Classroom, og melder om gode tilbakemeldinger fra elever og foreldre. Hun kan også vise til større læringsutbytte for klassen.

Jeg fant fram til The Flipped Classroom via Jørund Høie Skaug på Twitter.

Forklaring på hva som skjer i skolen finnes utenfor skoleforskning

På en nylig avholdt konferanse om kritisk samfunnsforskning ved Universitetet i Oslo deltok Professor Donald Broady. Han holder til ved Universitetet i Uppsala og har forsket på utdanningssystemet i Sverige.

“Skal man forklare hvorfor skolen er blitt som den er blitt, kan man ikke gå til skolen selv. Vi må derimot studere samfunnsklasser, og hvordan ulike sosiale grupper benytter seg av utdanningssystemet”

…sier han i et intervju i Klassekampen 29.november. I forrige uke kom nyheten om at Bjerke videregående skole hadde delt inn elevene etter etnisk identitet som en smart og veloverveid  pedagogisk ide. Reaksjonene på det grepet har vært mange, og  Broady peker på at det de gjorde på denne skolen synliggjør et problem som gjelder flere. Han kaller det en mekanisme som ligger skjult i samfunnet.

Videre mener han at forskning på skolens utfordringer idag tar utgangspkt i feil kilder. Forskere intervjuer lærere og elever om hvordan de oppfatter ulike utfordringer skolen har, men svarene på slike utfordringer finner man sjelden der hevder han. Hele skolesystemet må forstås i lyset av hvilke utdanninger eliten i samfunnet velger for sine barn. I Sverige har det brått oppstått et nytt fenomen innen de videregående utdanningene, de øvre samfunnsklasser velger “naturvetenskapsprogrammet”.  Denne linjen fylles opp med unge fra ressurssterke hjem og blir derved det han kaller en kongevei til høyere utdanning. En utvikling man ikke merker før den er der.

Det er vanskelig å forstå slike tendenser, og det er vanskelig å snu et slikt system. Ivar Frønes er en norsk sosiolog og forsker som gjennom årene har pekt på noe av det samme.  Den kritiske samfunnsforskningen avdekker prosesser innen skole og utdanning.

Smågruppebaserte opplæringstiltak på barnetrinnet

Det blir mer og mer vanlig at også skoler med elever fra 1. til 7. trinn etablerer ulike grupper for elever som viser ulike typer vansker knyttet til skolefaglig og/eller sosial utvikling. Noen elever har deler av sin opplæring i slike tiltak, og noen har hele sin opplæring fra 1-3 år i slike tiltak.

Lillegården kompetansesenter har blant annet fokus på elever som viser problematferd i skolen, og gjennomførte en landsdekkende kartlegging av tiltak opprettet for denne målgruppen på skoler med elever fra 1. til 7. trinn, vinteren 2010. Den endelige rapporten kommer ut i begynnelsen av 2012.

Da Sørlie (1991) kartla alternative skoler for elever som viste problematferd på skolen, i begynnelsen av 1990 var det ikke aktuelt å spørre barnetrinnet om dette. Alternative skoler var forbeholdt elever på ungdomstrinnet. I 2005 ble skoleeier spurt om de hadde slike tiltak for elever fra barnetrinnet, og 59 kommuner bekreftet at de hadde etablert slike tiltak. Skoleeier i alle landets kommuner ble kontaktet i forbindelse med Lillegården kompetansesenters landsdekkende kartlegging av slike tiltak på ungdomstrinnet.

I 2010 som vår undersøkelse handler om, har antallet tiltak på barnetrinnet steget betraktelig og elever helt ned i første klasse har tilbud i kortere og lengre tid. Tiltakene på barnetrinnet skiller seg imidlertid fra tiltakene i ungdomsskolen, på flere områder. De viktigste funnene er muligens at nesten alle tiltakene er deltidstiltak, og nesten alle elever er i tiltakene mindre enn en dag pr uke.

Les mer:

• I randsonen (pdf)
• Den ene dagen (pdf)
• Få dem ut av klassen – men hjelper det? (pdf)

Thomas Nordahl, Mari-Anne Sørlie, Arne Tveit og Terje Manger står bak to hefter om alvorlige atferdsvansker. Det ene heftet er skrevet for skolen, det andre for skoleeier og skoleleder. Heftene kom allerede i 2003, men de er fortsatt aktuelle:

• Alvorlige atferdsvansker: effektiv forebygging og mestring i skolen: veileder for skolen (pdf)
• Alvorlige atferdsvansker: effektiv forebygging og mestring i skolen: veileder for skoleeier og skolens ledelse (pdf)

Profesjonell usikkerhet

Senter for atferdsforskning i Stavanger arrangerte 28 oktober en konferanse om lærerskikkethet og utfordringer i klasserommet. Professor Elaine Munthe hadde et spennende og interessant innlegg om lærerens profesjonelle usikkerhet. I det la hun betydningen av å legge fra seg skråsikkerheten i møtet med utfordringer i klasserommet. Er man helt sikker på hvordan ting forholder seg har man ingen valg når det kommer til handling. Usikkerhet derimot gir valgmuligheter, og gjør også at man må begrunne og evaluere sine valg. Usikkerhet blir en viktig forutsetning for handling.

Det blir her viktig å skille mellom personlig og profesjonell usikkerhet. Den profesjonelle usikkerheten vil alltid innebære at man stiller spørsmål angående sine valg og handlinger, i den hensikt å bli bedre og kunne foreta mer hensiktsmessige valg.

Professor Munthe understreket betydningen av å jobbe med å skape profesjonell usikkerhet, legge til rette for arenaer i skolen der lærere kan diskutere pedagogiske spørsmål. Uten usikkerhet og en kultur for å se nærmere på de handlingsvalgene en foretar vil det lett kunne bli stagnasjon.