Magne Raundalen sier: barnehage og skole må tenke omsorg!

Magne RaundalenI en artikkel i Utdanningsnytt spør Magne Raundalen om noen vil lese om omsorg i skolen nå? Det er en artikkel til å bli både nysgjerrig og vitebegjærlig av. Han spør om skolen og lærerne trenger etterutdanningstilbud  i omsorg, i omtanke og empati . Begrunnelsene er flere, men en opplagt grunn er PISA-testene og oppmerksomheten mot faktakunnskap og ferdigheter som sammenliknes. Har vi glemt at det er relasjonsbygging som har størst betydning for læring og motivasjon? Det kan ikke så lett måles i PISA-testene.

I artikkelen trekker han fram forskning og forskere vi kan Google og lese mer om og fra – jeg har gjort det og vil gjerne dele noe å fordype seg i etter  hans tips:

  • Linn Getz, prof. dr. med. ved NTNU.  Hun bruker begrepet allostase om hvordan balansen mellom det fysiske og det psykiske spiller sammen.  I Oppvekstrapporten 2013 fra Barne,- likestillings og inkluderingsdepartementet kan du lese mer om allostatisk overbeslastning. Der har hun sammen med stipendiat Henrik Vogt skrevet artikkelen: Getz, Linn; Vogt, Henrik. (2013) Hva betyr frykt og konflikt for barns biologiske utvikling? Om stressresponser, epigenetikk og den formbare barnehjernen. Oppvekstrapporten
  • Bengt Lindstrøm professor i salutogenese, NTNU – hans studier av friskhetsfaktorer er inspirerende for de som arbeider i  både barnehager og skoler. Velg lesestoff fra publikasjonslista hans!
  • Aaron Antonovsky og hans bok «The Mystery of Health» (1987), utgitt på norsk i 2012 med tittelen: Helsens mysterium på Gyldendal. Nøkkelbegrepet i denne modellen som kalles salutogenese er opplevelse av sammenheng. Forskjellene i  motstandskraften vår avhenger av i hvilken grad vi opplever tilværelsen som meningsfull, forståelig og håndterbar.
  • Tania Singer er en av de store pionerene på feltet Omtanke og empati – hun har hjerneforskning som sitt spesialområde. Hun studerer selve omsorgens opprinnelse og videre utvikling.

Alt dette  fikk jeg vite litt om gjennom lesningen av den korte artikkelen til Magne Raundalen! Han har nettopp nå i juni  mottatt Barnehelseprisen av Norsk barnelegeforening.  Legene mener hans budskap om allostase og salutogenese er viktig å ta inn over seg og lære av. Han fortjener å lyttes til og leses av  barnehage- og skolefolk også fordi han har et budskap om en ny helhetlig forståelse for hvordan kroppen som sentrum for den fysiske og psykiske helsen, kan  komme i ubalanse om ikke den gis nok næring med blant annet omsorg.

Og med alle tipsene her til lesing – så ønsker jeg alle lesere av Læringsmiljøbloggen god sommer!

PS.:  Magne Raundalen og hans yrkesprofil, prosjekter og publikasjoner finner du her

Kirsti Tveitereid

 

 

Publisert i Barnehager, Forskning om skolen, Krisehåndtering, Lærere, Læringsmiljø, Skolen | Legg igjen en kommentar

PP-tjenesten som lokal skole- og barnehageutvikler!

IMG_7379Systemrettet arbeid!  PP-tjenesten i Norge har dette begrepet med seg over alt. Ikke lett å forstå, det tolkes ulikt og utøves ulikt. Kompetanseheving av ansatte i PPT starter for alvor til høsten og temaene skolemyndighetene vil lyssette i første omgang er:

 

  • Organisasjonsutvikling/endringsarbeid
  • Læringsmiljø og gruppeledelse
  • Veiledning og rådgivning
  • Flerspråklighet
  • Flerkulturalitet

Nordlandsforskning har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet undersøkt kompetansen som finnes i PP-tjenesten idag, og gjennom rapporten Kompetanse i PP-tjenesten – til de nye forventningene? finner de at kompetansen er god,  men det er behov for å kunne noe mer om å være tettere på lederne og lærerne i skolen og barnehagelærerne i barnehagen. Altså være veiledere for de voksne som har det daglige ansvaret for å utvikle gode læringsmiljø for hele gruppen og hele klassen med all dens mangeslungenhet av barn og unge. 

Et steg på veien er å gjøre PP-tjenesten oppmerksomme på, og gi anledning til å sette seg inn i,  de mange hjelpemidlene som både skoler og barnehager tilbys for å arbeide bedre med både fagene  og læringsmiljøet. Fire nasjonale sentre i grunnopplæringen har gjennomført en kartlegging  nylig, og forsøkt å kvalitetssikre og vurdere materiellet. Utgangspunket har vært å gi PP-tjenesten innsikt i materiell som finnes om kartlegging av elever, grupper og klasser, samtidig som hvert senter har vist til et utvalg av støtte- og veildeningsmateriell som kan brukes i arbeidet sammen med barnehager og skoler:

Det å få tilgang til, og tilrettelegge for god bruk av kunnskap om skoleutvikling og læringsutvikling som kunnskap om dette materiellet bidrar til, kan gi PP-tjenesten en god inngang til samarbeidet med skoler og barnehager.

Det håper arbeidsgruppen bak oversiktene!

Kirsti Tveitereid

 

 

Publisert i Barnehager, Læringsmiljø, PPT, Skolen | Legg igjen en kommentar

Å være snill – verdsettes det i barnehage og skole?

Et håpløst spørsmål kanskje. Men tanken kom da jeg så en fin animert video av George Saunders, noen hadde sendt den til meg på Facebook, og jeg sender den videre til leserne på Læringsmiljøbloggen.

Å være snill rommer mye, er relativt og et ikke presist begrep. Jeg tenker på følgende i skole- og barnehagesammenheng knyttet til det å ha sosial kompetanse:

  • Takke
  • Hilse
  • Dele
  • Lytte til andre
  • Se hvordan andre har det
  • Si hyggelige ting til andre
  • Være hjelpsom
  • Spre glede
  • Snakke sant, ikke spre rykter
  • Forsvare andre
  • Trøste andre
  • Unne andre glede og framgang

…..og mye mer.

Snille elever

Hvem tenker vi på som de snille? Jentene kanskje? Det antas ofte og uten videre at skolen er tilrettelagt for «de snille jentene» – guttene kan bli tapere av sånt. Det eneste som er sikkert når det gjelder dette er at forskjeller i prestasjoner og trivsel viskes ut på skoler som har godt læringsmiljø. Det handler kanskje mer om ulike kulturer enn at noen er snille og flinke og andre er urolige og vanskelige.

Stereotypisering av elever er omskrevet tidligere i bloggen - det er så fort gjort.

Kirsti Tveitereid

 

Publisert i Elever, Lærere, Læringsmiljø | 1 kommentar

Er SFO et «læringsmiljø»?

Skolegutter-huskerfritidsordningen ble innført på slutten av 1980-tallet. Den omtales forskjellig: Fritids, SFO, Skolefritid. I Oslo heter den Aktivitetsskolen. Men den kalles ikke lenger fritidshjem – det var noe vi hadde som et tilbud før SFO. Begrepet «heldagsskolen» har også blitt brukt. SFO er et frivillig, kommunalt tilbud om barnepass for elever på første til fjerde årstrinn, og åpningstidene er lange – med andre ord denne institusjonen utgjør en stor del av hverdagen for barn i alderen 6 til 10-11 år. Og forskjellene i tilbudet er store fra kommune til kommune.

Det virker som om SFO er et uinteressant felt for forskningen. Hvorfor er det slik? Kan det handle om at det er lite status å undersøke SFO? Uansett så er det slik at vi vet ganske lite om læringsmiljøet og kulturen i SFO.

Vi ser kanskje først og fremst på ordningen som barnepass og ikke som potensial for utvikling og læring? Lekselesing, og leksehjelp er innført, aktiviteter forsøkes innlemmet og noen steder foregår mye og strukturert, mens andre vektlegger ordet fritid og styrer derfor lite.

Regelverk og forordninger for SFO finnes, det har Utdanningsdirektoratet samlet her.

Tidsskriftartikler om SFO er registrert i NORART, de finner du her og søket på Skolefritidsordning ga hele 52 treff, men ser en nøye etter handler mange av dem om helt andre ting enn om læringsmiljø eller potensialet for læring.

Jeg har funnet en artikkel som har dette fokuset fra de siste årene og det er Vigdis Foss (2011): Usynlige læringskulturer i skolefritidsordningen; sammenhenger og brudd mellom barnehage, skolefritidsordning og skole. I: Barn, nr 2, side 27 – 45.

Foss beskriver hva som skulle prege innholdet i ordningen og hun gir en kortfattet presentasjon av undersøkelser om SFO fra perioden 1991–2005. Det hun  har funnet er at:

  • Barn trives stort sett i SFO på grunn av lek og samvær med venner, men de opplever at de har for liten innflytelse på hverdagen.
  • Det ser ikke ut til at de opprinnelige føringene for og intensjonene med SFO er realisert!
  • Hjelpeapparatet vurderer ikke SFO som egnet for barn med særskilte behov
  • SFO-plass er heller ikke tilgjengelig for alle på grunn av prisnivå.

Med andre ord – her er det nok å ta tak i.  Skolefritidsordningen er åpen når skolen har ferie, og det er mange barn der hele tiden i hele åpningstiden!

Kirsti Tveitereid

Publisert i Elever, Læring, Læringsmiljø | Legg igjen en kommentar

Fritt fram for tiltak mot fravær

Aftenpostens A-magasin har 14. mars en artikkel med overskriften: «Fritt frem for skulk». Artikkelen fokuserer på det store fraværet i noen videregående skoler, og at skolene opplever at de har få muligheter til å sette inn tiltak som reduserer fraværet. I etterkant av denne artikkelen har mange, deriblant kunnskapsministeren, Utdanningsforbundet og Norsk lektorlag, tatt til orde for å innføre en maksgrense på fravær i videregående.
Et slikt tiltak alene vil ikke kunne løse utfordringen, det tror jeg heller ingen andre er overbeviste om. Elevers fravær og frafall fra videregående skole har mange og sammensatte årsaker, og et av de viktigste tiltakene er å prøve å finne ut hva som er den enkelte elevs begrunnelse for fraværet.

Svarene kan være mange; dårlig relasjon til lærere og/eller medelever, lite tilpasset undervisning, kjedsomhet, følelse av at det ikke er viktig osv. Nyere undersøkelser (bl.a. Hør på meg, ungdomsundersøkelsen fra Stavanger) viser også at et økende antall unge har et negativt selvbilde og mange sier at de opplever mange bekymringer og synes at alt er et slit. Det stilles mange krav til unge i dag, de skal være vellykkede, pene og flinke på mange områder, og alle takler ikke disse kravene like lett.

Petter Skarheim og Sissel Skillinghaug fra Utdanningsdirektoratet sier i et innlegg i Aftenposten 26.03. at skolene har et betydelig handlingsrom når det gjelder å forebygge og å gripe inn i fraværssaker. Det er også viktig at dette ikke blir den enkelte lærerens ansvar, men hele skolens. De skisserer åtte grep skoler kan ta, både for å være proaktive og for å kunne gjøre noe når fraværet øker. De peker på betydningen av at skolen har en plan, og at de ansatte har jevnlige møter hvor enkeltelevers fravær tas opp. Dette er et viktig tiltak for å kunne fange opp de som er i faresonen og gjøre noe på et tidlig tidspunkt. Samarbeid med foresatte er et annet viktig grep, og mange skoler inngår avtaler med elever om at foresatte kan kontaktes også etter at elevene har fylt 18 år. Flere skoler har lykkes med å redusere både forsentkomming, fravær og frafall.

Det er også viktig at skolen og lærerne ser på seg selv og egen undervisning med et kritisk blikk. Relasjon mellom elev og lærer er viktig, ikke minst for elever i videregående. En god relasjon kan være forebyggende og kan motivere elever til innsats og lærelyst. Tilpasset, engasjerende og elevaktiv undervisning gjør det  mer attraktivt å komme på skolen.

De mest virksomme tiltakene er nok de skolene selv bestemmer seg for å  gjøre, ikke en sentralt innført maksgrense for fravær.

Janne Støen

Publisert i Elever, Frafall, Grep, I nyhetsbildet, Videregående skole | Legg igjen en kommentar

Læringssamtaler

Skolelederforum 2014 snakket professor Louise Stoll om «Å skape kapasitet for læring: kraften av lederskap». Hun fortalte om et lite eksperiment man kan gjøre:

Gi elevene hvert sitt kamera og be dem ta seks bilder: Tre som viser hva som hjelper dem å lære, og tre av hva læreren tror hjelper dem å lære. Det kan gi et godt utgangspunkt for læringssamtaler lærere i mellom.

Vi har snakket med Louise Stoll om profesjonelle læringsfellesskap:

Se flere videoer med henne her. Intervjuer: Tonje Constance Oterkiil.

Torunn Helene Fredriksen

Publisert i Elever, Lærere, Læring | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar