Mobbing  er igjen et økende problem i skolen etter en viss nedgang på begynnelsen av dette tiåret. Det viser blant annet resultatene fra elevundersøkelsen, og forskning.  Dagsavisen setter i flere artikler den siste tiden søkelyset på et nettsted drevet av aksjonsgruppen “Stopp mobbingen”. Der offentligjøres det om elever har flyttet pga av mobbing, både skolers  og personers navn gjøres kjent. Under tittelen “Tvilsomme metoder” skriver Dagsavisen på lederplass idag at aksjonsformen man har valgt i denne saken er uheldig.

Hvorfor ser det ut som om mobbing i skolen øker igjen? Dagsavisen har kontaktet Lillegården kompetansesenter og Senter for atferdsforskning, to sentrale miljø innen læringsmiljøutvikling og mobbeproblematikk. De er samstemte om at skoler må kontinuerlig og systematisk arbeide med bekjempelse av mobbing:

“Seniorrådgiver Henning Plischewski ved Lillegården kompetansesenter mener det skyldes at skolenes innsats mot mobbing har dalt de siste årene. Han viser til at det er stadig færre som benytter seg av antimobbeprogrammer. – Litt spissformulert virker det som om noen skoler tror mobbingen er borte etter at man har gjennomført et slikt program, sier Plischewski.”

“Roland og SAF har utarbeidet antimobbeprogrammene «Respekt» og «Zero», og har tro på at man kan bekjempe mobbing. Men med bakgrunn i et helt forskerliv vet Roland at uansett hvor mye man jobber med mobbing, vil problemet aldri forsvinne helt.

– Det er derfor det er viktig at vi ligger på, og aldri mister fokus. For vi må hele tiden jobbe for å redusere mobbingen, sier han til Dagsavisen.”

NOVA har kommet med den første av flere rapporter fra prosjektet Kunnskapsløftet – også et løft for utjevning av sosial ulikhet i læringsutbytte?  Forsker Anders Bakken står bak rapporten Ulikhet på tvers. Han finner blant annet at det er på skoler der læringsmiljøet er spesielt godt at elevenes resultat er “bedre enn forventet” ut fra de forskjellige faktorene som er brukt i studien. En nærmere beskrivelse av faktorer og datamateriale finnes på Lillegårdens fagsider Læringsmiljø og problematferd

Hele rapporten finnes her (pdf)

Skolenyhetene har vært på flyttefot flere ganger det siste halvåret. Nå ser det ut til at de har fått en mer permanent plass: Vi har laget en egen blogg som kun skal ha lenker til nyhetssaker om skolen fra norske og utenlandske medier. Den har rett og slett fått navnet Skolen i nyhetene.

Ved å fjerne skolenyhetene fra læringsmiljøbloggen slipper vi at de øvrige bloggpostene drukner i lenker til skolenyheter. Vi håper dette vil være en grei løsning for alle parter.

Artikkelsamlingen Utdanning 2009 – læringsutbytte og kompetanse er nylig utgitt av SSB. Publikasjonen gir et bilde av utdanningens rolle og betydning i det norske samfunnet gjennom 10 artikler med analyser med ulike temaer. Den er  skrevet av forfattere fra både eksterne forskningsmiljøer og fra Statistisk sentralbyrå. Innholdsoversikt:

  • Hovedtall for norsk utdanning, av Mona Raabe (redaktør for publikasjonen)
  • Internasjonale elevundersøkelser – trender og fortolkninger/ Are Turmo
  • Sammenhengen mellom familiestruktur og skoleprestasjoner før og etter kontroll for foreldres utdanningsnivå og inntekt/Jon Lauglo
  • Kan skolen kompensere for elevenes sosiale bakgrunn?/Anders Bakken
  • Bidrar økt ressursbruk i grunnskolen til bedre elevprestasjoner?/Lars Erik Borge og Marte Rønning
  • Lærerkvalitet, lærerrekruttering og konjunkturer/Torberg Falch og Bjarne Strøm
  • Barnehagepersonalets utdanning og kompetanse/Lars Gulbrandsen
  • Kompetanseutvikling for lærere/Anna Hagen og Torgeir Nyen
  • Deltakelsesmønstre i voksnes læring i Norge og andre europeiske land/Kjartan Steffensen
  • Overgang til arbeidslivet blant høyere utdannede – kvaliteten og nytten av utdanningen/ Liv Anne Støren og Per Olaf Aamodt

Les mer på Statistisk sentralbyrås nettsider

 

Ungsinn er navnet på en nystartet  kunnskapsbase og nettsider som skal bidra til å heve kvaliteten på forebyggende tiltak overfor barn, unge og deres foreldre.

 Jeg blei så begeistret over hva nettsidene viser, hvilke ambisjoner de har og hvordan de er bygget opp! Delikate og veldig greie å finne fram i. Hva byr de på? Jo de byr på det som var intensjonen skulle fortsette etter at det store samarbeidsprosjektet mellom forskergrupper nedsatt av Sosial-og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet i 2006 var avsluttet. Dette arbeidet resulterte i rapporten Forebyggende innsatser i skolen. Nå fortsetter Helsedirektoratet via Regionsenteret for barn og unges psykiske helse, nord (RBUP Nord), Universitetet i Tromsø, gjennom å etablere en kunnskapsdatabase med navn Ungsinn. I Forebyggende innsatser var det problematferd og rusforebyggende arbeid som var i fokus. Ungsinn har barn og unges psykiske helse som tema. 

Ungsinn vil bidra til at kvaliteten på arbeidet med forebyggende og helsefremmende tiltak overfor barn og unge heves. De skisserer 3 måter å gjøre dette på:

  1. Å stimulere til at flere forebyggende tiltak får dokumentasjopn på at de er virksomme
  2. Å informere målgruppene om tilgjengelige virksomme forebyggende tiltak
  3. Å bidra til oversikter over hvilke områder innenfor psykisk helse som trenger å styrke sin evidens

Skolen er en av mange arenaer der tiltakene settes i verk. Prosedyrer for vurdering og presentasjon av de enkelte tiltakene er nøye gjort rede for på nettsidene – og i en artikkel av siste nummer av Tidsskrift for norsk Psykologforening. I nr. 10/2009 skriver Willy-Tore Mørch,Simon-Peter Neumer, Per Holth og Monica Martinussen et grundig fagessay om Ungsinn.

Finnes på Ungsinn.uit.no

Nå venter jeg bare på at utdanningssektoren skal følge opp med vurdering av program og tiltak som tilbys skoler!

I går kom regjeringens forslag til statsbudsjett. Se hva Kunnskapsdepartementet skriver om forslagene innenfor sitt område.

Nettstedet Utdanning har publisert et 20-talls artikler om hvordan forslaget til statsbudsjett vil slå ut innenfor skolesektoren.

I tidsskriftet Spesialpedagogikk 6/2009 gir  forfatterne av kasusundersøkelsen “Den ene dagen”  et dypdykk inn i 6 såkalte smågruppebaserte opplæringstiltak i ungdomsskoler. Hva tenker de som er lærere om tiltaket og hva mener elevene som er plassert der? Foreldre er også intervjuet, det samme er lederne av den skolen elevene i tiltaket er rekruttert i fra.

Er dette skoler som bidrar til et skritt fram eller to tilbake for elevene? Er framveksten av deltidstiltak for elever som viser innadvendt eller utadvendt  problematferd og/eller liten motivasjon for skolearbeid i overensstemmelse med skolens overordnede styringsdokumenter?

Artikkelen sammenfatter hva studien fant, den kan leses her: Den ene dagen (pdf)

I 1997 hadde 19% av norske grunnskoler 300 elever eller mer, i 2009 har  27%  denne størrelsen. Etter norske forhold kalles dette store skoler. Og det tyder på økning i store skoler. I Storbrittannia er skolene store når de har over 1800 elever. Og her har en idé kalt “schools within schools” fått god grobunn.

“Schools within schools” bygger på forskning om optimal skolestørrelse. Denne sier noe om at for videregående skoler burde størrelsen ikke være mer enn max 900 elever. Og skoler minder enn 250 er heller ikke heldig for læringsutbyttet og læringsmiljøet.

Interessante tanker for oss i Norge?

Og hva betyr “skoler inne i skolen”- tanken. Bildet som brukes for å fortelle hva det er, er følgende: Tenk deg en romstasjon hvor selvforsynte moduler plugger inn i en felles ladestasjon . Denne stasjonen har funksjoner som den enkelte modulen ikke selv har etablert. Med andre ord – mange selvstendige skoler innenfor samme bygningsmasse/skolegård som deler på noen tjenester. Den første analysen av et slikt fellesskap foreligger og rapporterer at disse skolene opplever mindre mobbing, mindre dropout, større foreldreengasjement, lærerne er mer fornøyde og man finner at det er bedre relasjoner mellom elevene….

Med andre ord ikke for stort, men heller ikke for smått. En bok er gitt ut i sakens anledning : Schools within Schools ; Human scale education in practice / Wendy Wallace

Lillegårdens rådgivere står ansvarlig for sine egne innlegg

Arkiv

Kategorier