Kunnskapsbasert praksis i utdanning

Kunnskapssenter for utdanning i Forskningsrådet åpnet 16.mai 2013

Kunnskapsbasert og forskningsbasert – slik skal skoler arbeide i skolehverdagen, det gjelder problemstillinger innenfor det å lede klasser, det å organisere skolen, læring og samarbeidet mellom lærerne og det gjelder fagene selvsagt. Hvor kan en finne ut hva forskerne arbeider med, hvordan de vurderer og hvilke råd som gis?

Denne bloggen har i flere innspill skrevet om de forskjellige forskningsmiljøene innenfor vårt tema – Læringsmiljø. Og i flere omganger har bloggen satt lyset på det nyetablerte Kunnskapssenter for Utdanning der Sølvi Lillejord er leder, senteret ligger under Forskningsrådet og skal hjelpe lærere å basere undervisningen sin på forskning.

Nå er senteret formelt åpnet og nettsidene fylles opp med systematiske kunnskapsoversikter  innenfor temaer som

• Frafall og overganger
• Lærerprofesjonalitet
• Skoleledelse
• og mye mer…..

I tillegg kan du også gå inn og søke på utdanningstype og forskning på

• Barnehage
• Grunnskole
• Videregående skole

Mange forskningsmiljø mangler ennå, og innholdet er mest basert på internasjonale undersøkelser pr.idag, men senteret er bare i startgropa – her må det fylles på. Det er,  og vil bli en oversiktlig og god kilde både for forskningsmiljø og for skoler i endringsarbeid.

Kirsti Tveitereid

Læringsmiljø og den menneskelige faktor

Det er utviklet strategier, verktøy, programmer, systemer og modeller for å bedre læringsmiljøet i skolen. I sum dreier dette seg om at, når vi skal gjøre noe, må vi velge en måte å gjøre ting på. Denne bør ikke være tilfeldig. Både skoleansatte og elektrikere har det til felles at de trenger å vite hva de gjør. Kortslutninger og feilkoblinger bør ikke forekomme innen noen av de nevnte fagområder.

I skolers utviklingsarbeid skal mennesker skinne og briljere mer enn systemer. Samtidig som skoler er avgrensede arenaer med sitt særpreg som trenger hensiktsmessige strukturer.

Denne balansen skriver jeg noe om i Bedre skole nr 4 – 2012.

Du er velkommen til å lese og kommentere.

 

Erik Nordgreen                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                

Læreres læring

Mange bokutgivelser i Norge omhandler for tiden den viktigste faktoren i et godt læringsmiljø – læreren.  Lærerne som de viktigste aktørene for elevenes læring forskes det på ved de fleste lærerutdanningsinstitusjonene.

Boka Rom for læring setter, som forsiden viser, også læreren i sentrum. Er dette en av de mange bøkene du har lest før?  Nei mener vi som har skrevet den! Boka gir mange eksempler på at et skoleutviklingsarbeid som LP-modellen innebærer  bindeleddet mellom læreres læring og deres yrkesutøvelse. Vi har bestrebet oss på å skrive  praksisnært når det gjelder innhold og form.

Når et kollegium skriver en bok sammen, kan den blir pregløs på den måten at tekstene skal ligne, ha samme tone, de skal stå for en organisasjons samlede kompetanse. Vi ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger,  avdelingen av senteret som holder til i Porsgrunn og som før årsskiftet het Lillegården Kompetansesenter ville prøve ut en annen måte å samskrive på. Vi ville lage en artikkelsamling der temaet er læringsmiljø og pedagogisk analyse, vi ville speile hver enkelts faglige stemme slik den også kommer til orde i vårt arbeid med utviklingsstrategien LP-modellen i norske skoler. Dokumentartekster, mer tradisjonelle fag-og forskningsartikler og fagessay er forskjellige former vi presenterer innholdet i. Selve analysemodellen er bokas “helt” og “hovedperson”.

Nå er boka publisert på Fagbokforlaget! Vi håper på lesere som kan gi oss tilbakemeldinger på innhold og form, og vi satser på omtaler i fagtidsskriftene!

Les mer om boka på LP-bloggen

Kirsti Tveitereid

Barnehagenes gode læringsmiljø

Læringsmiljø og pedagogisk analyse hører sammen. Siden LP-modellen startet i 2002 har flere hundre skoler arbeidet systematisk med utvikling av læringsmiljøet og lærernes profesjonalitet  i møte med elevene. Ett av hovedpoengene i modellen er at den er basert på at hele kollegiet deltar, er med på fagseminar, og i intene samarbeidsgrupper. Pedagogiske utfordringer analyseres og tiltak utvikles gjennom en problemløsningsstruktur. PP-tjenesten bidrar med veiledning til gruppene. Nå prøves en barnehagetilpasset LP-modell ut i en pilot der 15 barnehager i 5 kommuner er med.

I samarbeid med disse barnehagene, PP-tjenesten og Statped Midt,  skal Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) utvikle samarbeidet mellom barnehagens ansatte og bidra til  å utvikle barnehagen som en lærende organisasjon.

Å ta ibruk LP-modellen i barnehagene systematisk  vet vi  vil øke barnehageansattes kompetanse i å analysere og håndtere utfordringer i læringsmiljøet

sier seniorrådgiver Henning Plischewski, ansvarlig for den 3 årige piloten ved Læringsmiljøsenteret.

Heftet LP-modellen for de minste  (pdf.av de første sidene) er først og fremst utarbeidet for pilotbarnehagene.  Det er et hefte som forklarer bruken av analysemodellen i barnehagene tydelig.

Kirsti Tveitereid

Ungdomstrinn i utvikling

Utdanningsdirektoratet gjennomfører i perioden 2012-2017 en stor satsing på kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Et pilotprosjekt ble igangsatt høsten 2012, og fra skoleåret 2013-2014 vil ca 250 skoler få tilbud om bistand til kompetanseutvikling.

Satsingen er basert på Mld.st.22, hvor det framkommer at selv om mye av undervisningen på ungdomstrinnet er god, er det fortsatt en stor andel elever som viser manglende motivasjon og som går ut av skolen uten tilstrekkelige ferdigheter i lesing og regning.

Innsatsen skal spesielt rettes mot å utvikle et god læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse og å videreutvikle opplæringen i lesing og regning. Skolene vil få tilbud om kompetanseheving fra Universiteter og Høgskoler, som igjen får bistand fra Nasjonale Sentre.

Læringsmiljøsenteret er involvert i satsingen gjennom å tilby bistand til UH-sektoren innenfor området klasseledelse. Vi er i gang med å utvikle materiell og har satt av ressurser til å jobbe med dette.
I forbindelse med satsingen er det i hvert fylke ansatt en GNIST koordinator, som er en del av GNIST-patnerskapet for helhetlig lærersatsing. Denne koordinatoren har et spesielt ansvar for å følge opp ungdomsskolene i sitt fylke.

Janne Støen

Samlivsbrudd blant foreldre til barnehagebarn

Mange norske barn opplever hvert år foreldrenes samlivsbrudd, og dette gjelder også for barna i barnehagealder. I forskningsprosjektet ”Barnehagens møte med barn og familier som opplever samlivsbrudd” ved Læringsmiljøsenteret har vi truffet mange barnehageansatte som ser at barn strever etter foreldres samlivsbrudd. De har ofte et sterkt ønske om å støtte og hjelpe barn etter foreldrenes brudd, men de uttrykker at de har lite konkrete verktøy. I etterkant av dette forskningsprosjektet har vi derfor utviklet barnehagemateriellet ”Ett barn – to hjem”. Dette verktøyet kan hjelpe barnehageansatte i deres arbeid med å støtte barn i en vanskelig familiesituasjon. Materiellet kan også anvendes blant elever i småskoletrinnene.

Noen ganger kan det være et problem at materiell for norske barnehager og skoler er oversatt fra andre land og kulturer. Det er ikke alt som lar seg overføre direkte fra for eksempel USA til Norge, siden det amerikanske barnehage og skolesystemet er svært forskjellig fra det norske.

Ett barn – to hjem baserer seg på både

1. forskning blant norske barn, foreldre, barnehageansatte og andre fagfolk
2. samarbeid med norske barnehager for å tilrettelegge materiellet til deres kontekst

Dermed er dette nye materiellet godt tilpasset den norske barnehagekonteksten.
Materiellet består av 4 elementer:

1. Veileder til ansatte
2. Barneboka ”Koalabjørnens hemmelighet”
3. Følelseskort til bruk i barnesamtaler
4. Informasjonsfolder til foreldre

Veilederen til de ansatte er det viktigste elementet. Det er viktig at ansatte i barnehagen tar seg tid til å sette seg inn i vanlige reaksjoner på samlivsbrudd hos barn. Veilederen gir også en rekke forslag til tiltak, og ansatte bør vurdere hvilke rutiner og tiltak som kan passe i sin barnehagen. Når et samlivsbrudd først inntreffer er det viktig at de ansatte har nok kunnskap og fleksibilitet til å møte det enkelte barnet på en god måte. Barn og familier er ulike, og aldersspennet i barnehagen er også stort. Derfor finnes det ikke noen ”one size fits all”, men ulike forslag til gode handlingsalternativer.

Barneboka ”Koalabjørnens hemmelighet” forteller historien om Sigrid som opplever foreldrenes samlivsbrudd. Boka er ærlig nok til å gå inn på virkelig vonde opplevelser som barn kan ha når foreldrene skilles. Samtidig peker den også fremover mot en trygg og forutsigbar fremtid for Sigrid, selv om mor og far velger å bo hver for seg. Den konkrete historien om samlivsbruddet kan åpne for samtaler med barn som opplever lignende ting. Slike samtaler kan være med på å bearbeide opplevelser barna har hatt. Videre kan metaforene i boka formidle underliggende budskap, for eksempel om at barn og foreldre er familie som vil holde sammen uansett.

Følelseskortene ligner på kort vi selv brukte i vår forskning når vi skulle intervjue barna om deres situasjon. For barn er det ofte godt å jobbe med noe konkret, og derfor er kortene fine å bruke i barnesamtaler. Barnehagelærere kan for eksempel be barna plukke ut kortene de syns ligner på slik de vanligvis har det, og senere de kortene de ikke syns ligner på sånn som de vanligvis har det. Noen barn vil da være klar for å fortelle litt mer og utdyper gjerne hvorfor de velger kortene. Andre barn orker ikke å si noe mer enn det de formidler i selve kortsorteringen.

Det var de ansatte i barnehagene som ønsker at vi skulle lage foldere med informasjon til foreldre. For dem var det viktig å samarbeide godt med foreldre etter samlivsbruddet slik at de også på denne måten kunne hjelpe barna. De tenkte at det ville være lettere å komme i gang med en samtale med foreldrene på bakgrunn av en informasjonsfolder fra forskere, og at dette ville gi dem et nøytralt utgangspunkt for videre samtaler og samarbeid.

Et av de viktigste rådene i Ett barn – to hjem er at ansatte gjør sitt beste for å følge barna. Når man skal hjelpe så små barn med å bearbeide vanskelige opplevelser blir det viktig at det skjer på barnas premisser. Muligheten for gode samtaler med barna kan like gjerne skje i sandkassen som andre steder.

Det er viktig at barnehager forbereder seg på foreldrebrudd FØR det faktisk oppstår. Når man står midt oppi en vanskelig familesituasjon er det ofte for seint. En god måte å forberede seg på er å sette seg inn i Ett barn – to hjem. Les mer om materiellet og bestill det her.

Ingunn Størksen